Ett slag – og du er hekta?

Popstjernen Rihanna ble banket opp av kjæresten Chris Brown, og psykolog og samlivsekspert Kristin Spitznogle rykker ut med en kommentar som tilsynlatende lyder ”det første slaget kan tilgis”. Samfunnet reagerte spontant.

Politikere fra alle partier, barneombud og krisesentre rykket ut og fordømte uttalelsen. Samtidig fikk Spitznogle et stykke på vei støtte fra sin kollega i kjærlighet og samliv, psykolog Sissel Gran. Hun uttalte at det ikke var noen grunn til å pakke og flytte om man fikk ett slag, ble lugget eller dyttet i et tidlig stadium i et intenst forhold.

Hvordan kan man forstå dette gapet mellom fagpersoner og samfunnets øvrige talsmenn og kvinner? Det enkle svaret er at fagpersonene ikke følger med i timen. Dette er det svaret de fleste har gitt når de har kommentert utspillene. Dersom psykologer faktisk mener at vold i nære relasjoner er helt greit, og ikke har innsikt i hvordan slike enkelthendelser kan etablere destruktive mønstre som eskalerer til mer vold, ja – da har de ikke fulgt med. Dette lærer psykologer mye om. Det er et grunnleggende prinsipp i vår profesjon at man skal drive etisk og forskningsbasert praksis. Hadde Spitznogle og Gran ment at vold var helt greit, hadde de vært på kant med både etikken og forskningen.

Hvis vi for et øyeblikk antar at disse to psykologene har fulgt med i timen, hvis vi tenker at verken Spitznogel eller Gran synes det å denge opp kjæresten sin litt innimellom er en del av noe vi alle må regne med: Hva er årsaken til alt oppstyret? Spitznogle selv sier hun er feilsitert, og at det hun sa var at det første slaget kan tilgis forutsatt at den som har slått erkjenner sitt ansvar, søker profesjonell hjelp og endrer sin destruktive atferd. Dette nyanserer jo bildet en hel del. Da Viggo Johansen i NRK inviterte til debatt om dette forsøkte Spitznogle å utdype dette uten at det så ut til å hjelpe nevneverdig.

Sissel Gran var også på besøk hos Viggo Johansen. Og hun sa mye av det samme som Spitznogle. Hennes kommentar og støtte til Spiznogle, handlet ikke om å bagatellisere at folk blir utsatt for vold i nære relasjoner. Hennes kommentar var ikke ment som noen omfavnelse av voldsutøveren i et forsøk på å forstå. Det handlet imidlertid om å åpne opp døren litt på gløtt til det lukkede rommet de ofte får et innblikk i når de snakker med par som søker hjelp. Det å miste kontrollen er vanligere enn vi ønsker å tro. Hennes viktigste budskap var likevel at en forenkling av denne debatten ikke tjente noen.

Jeg deler dette synet. Når man velger å sette de som har lugget kjæresten én gang i samme bås med de som driver grov mishandling av sine nærmeste, mener jeg man gjør samfunnet en stor bjørnetjeneste. Ved å lage en sort/hvitt virkelighet der det å bli utsatt for vold som gjør at man trenger beskyttelse på krisesentre eller utsettes for grove overgrep, likestilles med enkelthendelser som av samlivseksperter er svært vanlige hos norske par, skapes det en underlig form for logikk, som faktisk ikke tjener de som hver dag lever under helt uakseptable forhold.

Jeg tror heller ikke det hjelper den kvinnen eller mannen som har slått sin partner én gang, at de demoniseres. Det vil sannsynligvis føre til en mye høyere terskel for å snakke om at det har skjedd, og for å ta et initiativ til å gjøre noe med det.

Kommentarer

Man kan vanskelig være uenig at det er bra at Spitznogle nyanserer sine uttalelser, og mange kan nok tilmed være enig med henne om at slaget kan tilgis forutsatt at den som har slått erkjenner sitt ansvar, søker profesjonell hjelp og endrer sin destruktive atferd.

Men det som fortjener vel så mye oppmerksomhet som Spitznogle sine profesjonelle betraktninger er hvordan hun lar seg bruke av VG. En del nordmenn har nok lest hele intervjuet med Spitznogle i VG eller hørt henne nyansere sine uttalelser i Redaksjon En. Men et betydelig større publikum så bare forsiden på VG hvor Spitznogle var sitert på at ”ett slag kan tilgis” og at ”det finnes både norske artister, skuespillere og kjente TV-fjes som denger kjæresten sin fra tid til annen”. Spitznogle mener hun er feilsitert. Det er vel og bra. Det som er forunderlig er hvordan en psykolog som har så mye mediaerfaring er så uvøren og lar seg bruke av VG på denne måten. Burde hun ikke vite at VG ville tabloidisere uttalelsene hennes? VG er vel ikke akkurat kjent som ei avis som presenterer fagstoff på en balansert og nyansert måte. Med et slikt førstesideoppslag i VG hjelper det lite at Spitznogle nyanserer i etterkant – mye av skaden er allerede skjedd og nyanseringene blir i beste fall brannslukning.

Etter førstesideoppslaget har jeg hatt en håndfull pasienter som har overlevd vold i nære relasjoner som har spurt meg om hva jeg mener om oppslaget og om de kanskje burde tilgi sine menn. Det beste svaret jeg kan gi er kanksje refleksjonen en gynekolog fra overgrepsmottaket kom med i lunsjen samme dag som oppslaget: ”Skal vi virkelig ta på alvor uttalelsene fra en psykolog som først og fremst er kjent for sine eskapader i God kveld, Norge og Se og Hør?”

Emneord: vold

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.