Er folk late?

Bilde av føtter under dyne.

Foto: YAY Micro

Er vi en gjeng med latsabber som ikke gidder å jobbe i dette landet? Er sykelønnsordningene vi har så gode at det bare er de naive som jobber, fremfor å leve livet i sus og dus på fellesskapets regning?

I en kronikk i Dagbladet 4. januar etterspør overlege Håkon Lasse Leira alle de late. Etterspørselen er retorisk ment. Leira mener ”de late” ikke finnes. Leira vender også tommelen ned for medienes tendens til ”å henge ut” de som faktisk er syke, noe han har sette flere eksempler på i den pågående sykefraværsdebatten. Også jeg som president i Norsk Psykologforening blir avlagt en visitt, siden Psykologforeningen har vært ute å ment at det er for mange som sykmeldes for milde psykiske lidelser. Leira etterlyser hvor vi har dette fra: Hvor er tallene som avslører latskap, umoral og unnasluntringen?

Leira bommer når han forutsetter at alle som i dag kritiserer sykelønnssystemet er ute etter de syke. Når vi i Psykologforeningen har påpekt at 600 000 arbeidsdager i Norge forsvinner på grunn av milde psykiske lidelser, og at dette i hovedsak er lidelser som ikke bør medføre sykemelding, så er det systemets oppfølgingskompetanse vi retter oppmerksomheten mot – ikke pasientene. Pasienter med psykiske lidelser trenger en annen form for behandling enn de får i dag, på et tidligere tidspunkt enn de får i dag for å forhindre at de blir så dårlige at de faller ut av arbeid. Denne kompetansen finnes, men det er en stor utfordring å gjøre den tilgjengelig der den trengs: Tett på folk der de bor og lett tilgjengelig.

Mennesker med lettere psykiske lidelser trenger hjelp fra noen som kan hjelpe dem med å mestre sine plager samtidig som de står i arbeid. De trenger noen som kan hjelpe dem med å tilpasse funksjonsnivå til arbeidsbyrde. De trenger noen som kan hjelpe dem å snu en prosess som fører til langtidsfravær før det er for sent. Slik det kommunale helsevesenet er organisert, finnes verken tid, ressurser eller nødvendig kompetanse for å få dette til på en god måte.Vi er kommet et stykke på vei når det har blitt bevilget midler på statsbudsjettet til å ansette flere psykologer i kommunene. Men det er fortsatt en lang vei å gå før kommunene har den god nok behandlingskompetanse om milde og moderate psykiske lidelser.

Leira innleder med å fastslå at folk ikke er mer syke nå enn før. Det er ingen som bestrider disse gruppedataene. Men vi vet mer i dag om hvordan langtidsfraværet oppstår, hvem som utgjør de viktigste gruppene, og hva vi kan gjøre for å forhindre at langtidsfraværet utvikler seg. Utfordring nummer én er ikke de med muskel- og skjellettplager som har slitt hele livet med manuelt arbeid. Det er heller ikke fabrikkarbeiderne og LOs ”slitere” som utgjør det største problemet når det gjelder langtidsledigheten. Folkehelseinstituttet har fastslått at det er depresjon som er vår tids dyreste lidelse . Depresjon koster samfunnet mest fordi lidelsen rammer tidlig, stort sett forblir ubehandlet i tidlig fase og medfører et økende antall sykmeldte og uføre. I Sverige har man regnet ut at å gi alle dem som rammes av depresjon og angst forsvarlig behandling ville koste 4,1 milliarder SEK. Den samfunnsmessige gevinsten, i form av mindre utgifter til behandling, sykefravær og førtidspensjon, ville beløpe seg til 11,4 milliarder SEK. I Storbritannia har London School of Economics gjort tilsvarende beregninger, med samme typen funn.

Faktum er at tidlig innsats med høy kompetanse på psykiske plager er svært god samfunnsøkonomi. Og ikke bare det. Å satse på forebygging av psykiske plager vil spare oss for mest penger, og ikke minst menneskelig lidelse, totalt sett.
Jeg er enig med Leira i at de offentlige utgiftene til sykefraværet handler om hva slags samfunn vi vil ha. Jeg deler også Leiras ide om at man må rette krav om større toleranse i arbeidslivet, og i samfunnet ellers, for at ikke alle kan yte 110 prosent i alle sammenhenger.

Godt forebyggende arbeid i kommunene dreier seg nettopp om dette. Det burde være unødvendig å bli syk før man får hjelp. Det bør være både mulig og tillatt for en arbeidstaker i perioder å ikke prestere 100 prosent uten å måtte vise til en diagnose for å kunne forsvare det. Dette innebærer et samfunn der den enkelte kan henvende seg til folk med kompetanse på det man selv mener man trenger hjelp til, før man er blitt så svekket at henvisning til spesialisthelsetjenesten er siste utvei. Og det innebærer et helsevesen som er lett tilgjengelig og på tilbudssiden med et bredt spekter av kompetanse og tiltak. Da må vi ha et supplement til medisiner og sykmelding fra jobb.

Jeg er fristet til å nevne følgende anekdote for å illustrere hva jeg frykter er en utbredt virkelighet: En venn av meg, som har vært lege en god stund, sa for ikke så lenge siden til meg at det viktigste tiltaket mot økt sykemelding og uførhet er å sørge for at folk som føler seg litt slitne, litt deprimerte eller ikke mestrer livet fullt ut, absolutt ikke bør møte fastlegen: ”Idet man går inn på et legekontor er man med ett definert som en pasient, vanlige hverdagsproblemer får diagnoser, man er sykeliggjort, man utløser trygdemidler, man finansierer en massiv medisinindustri, og man sørger for at legen kan kjøpe alle møblene sine i dyre italienske møbelbutikker. Det eneste man ikke gjør, er å bli frisk av det.”

Kraftsalven fra min legevenn kan oppsummeres slik: Nei – folk er ikke late fordi de blir sykmeldte eller uføre. Folk er ikke umoralske eller unnasluntrere. De er imidlertid i et system hvor man må være syk for å få hjelp og utløse ytelser. Sykefraværsdebatten krever at vi tenker nytt i forbindelse med helsehjelp og psykiske plager. Den gode og effektive psykologiske hjelpen vil i mange tilfeller gjøre nytte for seg før folk blir syke. Løsningen er nærliggende: Fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Fokus på mestringsmodeller fremfor sykdomsmodeller. Og ikke minst: fokus på et helsevesen som er tilgjengelig og har muligheten til å hjelpe deg før du blir så dårlig at du blir sykmeldt.

Les også Hofgaards leder Inkluderende arbeidsliv i januarutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Kommentarer

Emneord: sykefravær

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.