Stø kurs mot falsk trygghet

Bilde av dataskjerm. Foto YAY Micro

Trygghet er et grunnleggende menneskelig behov. Småbarn søker trygghet hos sine nærmeste. De våger stadig mer, men trenger en trygg base å vende tilbake til. Trues tryggheten, er vi villig til å gå langt for å gjenopprette den; snu ryggen til venner, skille oss fra ektefelle, ofre våre sønner og døtre i krig og sågar ofre friheten.

I følge eksistensiell psykologi er frihet noe vi lett oppgir for å føle oss trygge. Datalagringsdirektivet er et godt eksempel på akkurat dét.

Direktivet, som nå er under heftig debatt i Norge, vil gi politiet tilgang til alle trafikkdata fra datamaskiner og telefoner, og rett til å dele dataene med politimyndigheter i andre land. Politiet selv sier dette er nødvendig for å gjøre oss trygger i møte med terrorister, mafia, narkotika og pedofile. Selv har jeg opplevd å bli beskyldt for og nærmest støtte Osama Bin Laden, overgrep mot barn, trafficking og fri flyt av narkotika de gangene jeg har valgt å være kritisk til datalagringsdirektivet.

Det er lett å forstå at vi kan godta datalagring dersom det faktisk gjør oss tryggere. Dersom man kan forhindre et nytt terrorangrep, dersom man kan forhindre et overgrep, at folk dør av narkotika, eller at det skjer annen grov kriminalitet, er vel de fleste av oss villige til å oppgi litt av vår frihet. De fleste jeg har møtt og diskutert dette med sier da også, ”det er det samme for meg – jeg gjør jo ikke noe galt”
Noen vil hevde at politikerne i sin iver etter å virke handlingsrettede, har satset på datalagringsdirektivet for at vi skal føle oss trygge. Men i realiteten skaper direktivet like lite trygghet som sikkerhetskontrollen på flyplassen; som de fleste sikkerhetseksperter mener bare er der for å skape en illusjon av trygghet, men på ingen måte forhindrer seriøse terrorister.

Frontene i debatten om datalagringsdirektivet er omtrent like steile som i EU-debatten. Likevel; et søk på Google etter programvare som beskytter din datamaskins IP adresse (som identifiserer deg, og er det datalagringsdirektivet sier man skal kunne lagre) vil kunne gi deg en overraskelse.

På søket ”protect my IP” får jeg over fem millioner treff på måter jeg kan forhindre at min datamaskin blir identifisert. Jeg finner programmer som er gratis som kan få min IP adresse til å forsvinne, late som den er en datamaskin som står i et annet land, eller som ”stjeler” en annen maskins identifikasjon slik at jeg kan late som om jeg er en annen person. Det finnes også programmer som gjør det mulig å lagre alt jeg ønsker på en annen persons datamaskin uten at denne personen vet noe om det. Alt kan installeres på min maskin innen noen minutter, og vips er jeg helt umulig å overvåke for politiet.

Så kan man jo tenke: strålende. Da kan jeg jo beskytte meg mot datalagringspolitiet. Og ja, det kan både du og de som datalagringsdirektivet egentlige er rettet mot enten det er representanter for mafia, narkobander, pedofile eller andre kriminelle.

Faren er stor for at folk uten særlig kunnskap om hvordan de skal beskytte seg mot datainnbrudd, (altså de fleste databrukere i verden), vil bli utsatt for at kriminelle stjeler deres IP-identifikasjon, og lagrer data på den intetanende eierens PC. Se for deg femtenårige Petter på Bøler i Oslo: Politiet avdekker at han har en PC som er fullstappet med barneporno. Pornoen er egentlig lagret av en kriminell i Baku i Aserbajdsjan (som politiet aldri finner), og som har stjålet Petters IP-adresse og harddiskplass. Hvor mye tryggere er verden da?

Så kan man selvsagt si: ja vel – skal vi da la bandittene fortsette? Skal vi ikke forsøke å ta dem? Og svaret er selvsagt at; jo det skal vi forsøke. Men faren med datalagringsdirektivet er ikke bare et det gir en illusjon av trygghet, det er mest av alt at det legger til rette for at de som har kriminelle hensikter kan rette oppmerksomheten mot helt uskyldige mennesker, og utnytte dem for å slippe unna selv.

De kan etablere indisiekjeder som gjør at du blir tatt for noe du aldri har gjort, og det vil være nærmest umulig for deg å bevise at du ikke har gjort det. Og da har vi i realiteten oppnådd det motsatte av det vi ønsket; vi har blitt mer utrygge!

Kommentarer

Emneord: kommunikasjon , vold

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.