Om taushet

Katolsk kirke

Det er lett å la seg gripe av bestyrtelse og harme når man hører om overgrepshistoriene i den Katolske Kirke i hele verden. Nå er det også avslørt at dette har pågått i Norge, og det snakkes om at vi bare har sett ”toppen av isfjellet” fortsatt.

Det er dypt tragisk for dem som har vært utsatt for overgrep og deres familier, og spesielt når overgrepet begås av personer de har tillit til i noe så sterkt som forholdet til, og tilgangen til, Gud.

Helt uavhengig av Kirkens selvsagte konservatisme i teologiske spørsmål, fremstår den i denne saken som en vaklende organisasjonskjempe uten kontakt med deler av den virkeligheten de lever som en del av i det 21.århundre. Selv om Paven er på YouTube med egen kanal, lager podcast til iTunes og gir ut egen CD, virker det ikke som om Kirken har tatt inn over seg hva som er essensen i dagens samfunn. Den virker også blottet for forståelse for ideologien bak internett, sosiale medier, blogger og andre moderne kommunikasjonsmidler. Hadde Kirken tatt inn over seg hva den moderne verden forventer av transparens, åpenhet, direkte dialog, flyt av informasjon og hvert enkelt menneskes rett til å komme til orde, hadde den neppe håndtert disse overgrepssakene slik de gjør. Taushet er det motsatte av det som forventes i dag, av en global organisasjon som den katolske kirken er.

Det paradoksale er likevel at i dagens moderne hyper-transparente-kommunikasjonsverden, blir taushet et knapphetsgode. Det å kunne møte noen og dele noe, og å vite med absolutt sikkerhet at dette ikke videreformidles til andre, er noe de fleste ønsker seg muligheten til. Men i stadig mindre grad tilbys denne muligheten i dag, når alt oppleves å ”flyte fritt” i dataarkiver, på nett eller gjennom samfunnets stadig større overvåkningstrang.

Lovverket i Norge regulerer imidlertid taushet for en rekke profesjoner. Helsepersonell, advokater og prester er blant dem som fortsatt har klare begrensninger for hva de kan videreformidle, til og med som vitne i en rettssak. For helsepersonell er det for eksempel meldeplikt hvis det er mistanke om at et barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller overgrep uten hensyn til taushetsplikten. Formålet med reguleringene er utelukkende å forhindre løpende eller fremtidige grove lovbrudd. Katolske prester praktiserer en enda strengere taushetsplikt for informasjon mottatt i skriftesituasjonen.

Det er i utgangspunktet forbudt å bryte tausheten for f.eks å bistå politiet i en etterforskning av noe som er skjedd og det ikke er fare for gjentakelse. En kort sjekk med våre egne rådgivere her på huset avdekker at dette er saker psykologer ikke sjelden står i. I realiteten betyr lovverket at dersom man som helsepersonell får høre om et alvorlig lovbrudd som ble begått for 10-15 år siden, og det ikke er fare for at dette pågår fortsatt, eller kan skje i nærmest fremtid igjen, så har man ikke lov til å videreformidle informasjonen. Et eksempel kan være følgende situasjon: der en kvinne tar livet av sin mann, forteller om dette til sin psykolog bare dager etterpå. Men psykologen vurderer at det ikke er grunn til å tenke at hun er seriemorder, og sier ikke noe om dette til politiet.. Psykologen handler her helt korrekt i forhold til lovverket.

Hvorfor er dette relevant i forhold til overgrepene i den katolske kirke? Jeg kjenner ikke detaljene i hva den katolske biskop har bedrevet i skjul i Trondheim. Det som er kjent til nå er at han for 20 år siden skal ha begått langvarige overgrep mot en mindreårig altergutt. Politiet har vært sterkt ute og påpekt at dette skulle vært meldt til dem og barneværnet, og ikke ”håndtert internt” i Kirken.

Det er umiddelbart noe rimelig i dette for de fleste. Det er sikkert i tråd med ”folkemeningen” når man ikke samtidig presenteres for kompleksiteten i hva taushetsplikten innebærer. Men vi er her inne i et grenseland som er vanskelig, fordi loven peker på flere unntak, og der særlig sårbare mennesker, som barn, skal ha et særlig vern. Taushetsplikten til prester har jo en viktig funksjon. Den skal beskytte den som forteller noe som er vanskelig, men den skal også sikre at det i det hele tatt er mulig å snakke om temaer man har sittet med alene med frem til man åpner seg. Denne taushetsplikten er helt grunnleggende for at man skal kunne jobbe som sjelesørger, på samme måten som den er grunnleggende for å kunne jobbe som helsepersonell, og særlig psykolog. Derfor er den altså lovregulert.

Er det så unnlatelse når en prest ikke sier ifra når han får høre om et overgrep som skjedde for 20 år siden? Burde en prest bryte sitt taushetsløfte og fortelle om dette til politiet? Også selv om den som var utsatt for overgrepet ikke ønsket det? Loven gir flere svar på dette. Ett svar kan være at du ikke har lov til å si noe om det. Ett annet svar er at du skal varsle dersom du har grunn til å tro at det pågår fortsatt, men med noen andre enn den som har fortalt det. Men da må man altså gjøre en konkret vurdering.

Forskjellen mellom psykologer og prester blir her stor – fordi psykologenes yrkesetikk er åpen, og fordi den først og fremst er ment å beskytte ofre. Mens katolske sjelesørgere synes å ha sølibatet for øye. Her skilles det ikke tydelig mellom overgrep mot barn og lovlig sex. Tausheten er den samme – og det er svært problematisk. Når dette i tillegg resulterer i at man ikke bidrar til å sikre at prester som begår overgrep ikke lenger jobber med barn, men heller velger å se en annen vei og håpe det beste, svikter Kirken fundamentalt i forhold til den tillit man må kunne forvente å ha til en så viktig institusjon for over en milliard mennesker.

Kommentarer

Om taushet

Den katolske kirkes hemmelighold og middelalderske arroganse gjør at problemet framstår som mer omfattende og utbredt enn det muligens er. Tausheten og hemmeligholdet er imiderltig ikke ekslusivt for katolske prester. Mange fagområder og bransjer lider desverre av den samme svaktheten.

http://fhjpeder43.wordpress.com/

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.