Moralpreken

Dame under dyne. Foto: YAY Micro

Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober har i år arbeidslivet som tema. Samtidig er debatten i gang igjen! Sykefravær, sykelønn og uførhet er gjenganger-tema hver høst. Når 600.000 nordmenn nå står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom, er det naturligvis alvorlig.

Enkelte hevder at årsaken til Norges lave ledighetstall er at vi trygder og sykmelder for mange. Rart at leger og psykologer ikke reiser seg i en massiv protest mot slike utspill. For det er i realiteten disse yrkesgruppenes kompetanse og vurderingsevne det reises tvil om når det hevdes at stønadsordninger misbrukes.

Det er langtidssykmeldinger som er det virkelig store problemet i Norge. Det er ikke korttidsfraværet som belaster sykelønnsutgiftene. Derfor er det en avsporing av debatten å mene at løsningen på sykelønnsproblematikken er å stramme inn sykelønnen. Det fjerner det fokus fra det som virkelig er problemet; langtidsfraværet.
Det i all hovedsak leger som sykmelder, og de gjør det ut fra en helsefaglig begrunnelse. Det er ikke den syke som ”bestiller” sykmelding. Eller har det blitt slik?

Det er altså legene som utløser trygdeutbetalingene. Er det denne yrkesgruppen som ikke tar jobben alvorlig, eller som mangler kompetanse? I så fall bør vi føre en debatt om dette. For påstandene om dårlige holdninger i det norske samfunnet faller dermed tilbake på legestanden. Og slike grove påstander i forhold til legenes faglighet burde utløse opprør!

Men så lenge denne debatten stadig handler om den enkelte borgers moral, slik blant annet Kristin Clemet er inne på i sin blogg , i stedet for arbeidsgivernes og myndighetenes vilje og evne til å tilrettelegge for økt yrkesaktivitet, vil vi aldri se noen løsning. De som i dag er langtidssykmeldte, og de som er på trygd, må slippe stadig vekk å måtte høre at det er at de har dårlig moral, at det er dem det er noe galt med. For tror noen at en som har vært ute av arbeidslivet i noen år spretter opp av stolen og begynner å jobbe på grunn av en slik moralsk pekefinger? Selvsagt gjør de ikke det. Snarere er det trolig slik at dette skyver personen lenger bort fra troen på at han noen gang skal kunne vende tilbake til arbeidslivet.

Så hva må til for å skape reelle endringer? Ettersom depresjon er den lidelsen som koster Norge mest, og er den lidelsen som fører til flest uføre i alderen 20-50 år, mener jeg et viktig fokus fremover må være å sikre diagnostisk og behandlingsmessig kompetanse i forhold til de lettere psykiske lidelsene. I tillegg er det nærliggende å peke på de konkrete tiltakene som anbefales på Verdensdagen for Psykisk helse, 10.oktober.

Gjennom Verdensdagen formidles det at alle kan:

  • Bidra til større åpenhet om psykisk helse: Åpenhet og forståelse for psykisk helse på arbeidsplassen og i samfunnet generelt er viktige faktorer for at flere kan være i arbeid.
  • Bidra til et godt arbeidsmiljø: Innsats for et åpent og inkluderende arbeidsmiljø kan bidra til økt trivsel og færre psykiske plager.
  • Bidra til inkludering: Arbeid kan forebygge psykiske helseproblemer. Et inkluderende arbeidsliv er med på å skape mening og mestring for oss alle.
  • Bidra med tilrettelegging: Lite kan bety mye. Fleksible ordninger gjør at flere klarer å være i arbeid.

Hvis dette får fokus fremfor snakk om moral, innstramming av sykelønn og subtile angrep på legenes faglighet, er jeg ganske sikker på at vi kommer nærmere en løsning på hvordan vi skal få alle dem som kan jobbe i jobb.

Kommentarer

Moralpreken

Kristin Clemet ja, viser vel både manglende reell samfunnskompetanse og grunleggende forståelse av hvordan offentlig forvaltning/samfunn/helsevesen og NAV fungerer i praksis. For oss som har mer enn 50 % redusert funksjonsevne/arbeidsevne (ett av kravene for å kunne få goskjent en søknad om en uføreytelse), er det faktisk lite stillinger å søke på. Hvem ansetter de som vil/kan jobbe, men som ikke kan jobbe 100%, og ikke kan være effektive, produktive og lønnsomme nok - for Clemets likesinnede, bedriftsledere, aksjonærer og kanskje også ansatte rundt omkring? Jeg var deltaker/ressursperson i et 10 måneder langt pilotprosjekt FiA (Funksjonshemmede i Arbeid for noen år tilbake), og de største hindrene vi hadde var å komme i kontakt med eventuelle arbeidsgivere. Sendte til og med en velformulert søknad til Høyre, om å få jobbe gratis i praksis, og uten ansettelsesforpliktelser. Men kunne jo spart meg for å sløse med min funksjonshemmede tid - den ble aldri besvart. Vil jo bare i denne forbindelse minne om IA-avtalens delmål 2, som snart har 10-års jubileum, og for meg som har litt hukommelse igjen, så var jo dagens omtalte 600 000, når Bondevik/Sentrum regjeringen måtte forlate makten 700 000. Men nå er vel politikere som "folk flest", tenker først og fremst på seg og sine. Og da blir det jo en del grupper som ikke får noen reell mulighet, og kanskje spesielt innenfor rus og psykiatri som jeg kjenner godt. Har jobbet for AKAN, NAV Stat, NAV Kommune, forelest/undervist ved Diakonhjemmet Høgskole, etter- og videreutdanningen, vært engasjert av Oslo legeforening med NAV som system - "i krise", men fortsatt er jeg ikke "friskere". Men nå nærmer jeg meg snart 50 år, så da ordner vel alt seg, når jeg omfattes av både delmål 2 og 3 i IA-avtalen. Men-men, en sak er sikkert, det er ikke lønnsømt å være "på trygd" med et inntektgrunnlag på 66 % av 1990 inntekt.

PS! Det er ikke "en lege" som "trygder", og det er en lang vei å gå - før man evt. blir uførepensjonist. Men samtidig sender vi med innvilget AAP meldekort, er aktive arbeidssøkende, men dessverre ikke definert som arbeidsledige, selv om vi tross alt er det. Samtidig har vi krav på oss til å komme i arbeid, men ingen arbeidsgivere vil ansette oss, og "friskere" blir vi ikke. Men Clemet er kanskje av en annen oppfatning enn helsevesenet/spesialisthelsetjenesten og i mitt tilfelle også Sunnaas Sykehus sin tverrfaglige vurdering?

Mvh
Jan Frydenlund

Moralpreken

Den "moralprædken er typisk Norsk: Prvinsiel og påståelig.

1. Hvem er det som kritserer sygemeldingerne fra os, sæt navn og adresse på din kritik?
2. Hvor mange sygemeldte er der i Norge sammenlignet med andre lande ?
3. Hvem er det der ikke ønsker debat, det er jo svært for en demokratisk diskussion når kritikken rettes mod "nogen" som ikke navngives.

Mange udlændinge der jobber i Norge finder at Norsk arbejdsmoral er lav, at folk samarbejder dårligt og at Norsk arbejdskraft generelt ikke er særlig effektiv. Der mangler efter min mening en generel socialisering væk fra fjellbondementalitet og frem mod moderne arbejdsliv.

Se det var en prædken der provokerer og måske kunne rejse lidt debat. og jeg har sat navn og adresse på kritikken, den retter sig mod : Norsk mentalitet.

Emneord: sykefravær , trygd

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.