Kjønnskamp? Prøv parterapi!

Bilde av rød bro: Foto YAY Micro

”Jeg ønsker en ny og vitaliserende debatt om likestilling”, sa likestillingsminister Audun Lysbakken 1. februar. Han opprettet da et bredt sammensatt kvinnepanel som han mener skal skape denne debatten.

Målsettingen med panelet er, fortsatt i følge minister Lysbakken, å få innspill, engasjere og sette dagsorden i forhold til dagens likestillingspolitiske utfordringer. Jeg må si jeg undrer meg over at hans tilnærming til hva som skaper debatt om likestilling er å opprette et panel som bare representerer halvparten av befolkningen. Er det ikke på tide at den brede likestillingsdebatten foregår mellom menn og kvinner, der de snakker sammen, fremfor at man oppretter stadig nye brede kjønnsspesifikke paneler hvor målet er å sende ut særstandpunkter i samfunnet fra de lukkede rom?

Lederen for utvalget, Loveleen Brenna, sa på Dagsnytt 18 den 1.februar at det fortsatt var mange kamper å kjempe for kvinner. Hun snakker om diskriminering av kvinner som blir gravide, om lik lønn for likt arbeid, minoritetskvinner og om seksualisert vold mot kvinner sin status i rettsapparatet og helsetjenesten. Poenget er vel at du finner få mennesker i dagens norske samfunn som ikke mener dette er viktige saker å få debattert og ryddet opp i. Arve Juritzen, som selv satt i Mannspanelet som Karita Bekkemellem opprettet, var også i Dagsnytt 18, og han sa nettopp dette: Hvor er de mennene dere ønsker å rette denne kampen mot? Finner dere noen menn som ikke mener at dere skal være likestilt på disse viktige områdene?

Jeg mener Juritzen her har et svært viktig poeng. Jeg er helt enig i at det fortsatt er en del som ikke er på plass, og at man må lete etter løsninger på likestillingsproblematikken som er tilpasset dagens samfunn. Men det er samtidig på tide å rydde unna kampretorikken fra 70-tallet. Nå er det dialog som gjelder, og da handler det jo nettopp om å ikke sitte i hvert sitt panel og sende resolusjoner og kamprop ut i samfunnet, som man så venter på at noen der ute skal fange opp.

Det er nærliggende å trekke en parallell til parterapi. En erfaren parterapeut jeg en gang snakket med, sa at den sikreste måten å skape skilsmisse på er å behandle bare den ene av partene.

Slik er det også i kjønnsdebatten: Dersom man skal hjelpe to parter til å forstå hverandre bedre, er det viljen til å se seg selv med den andres øyne som må utvikles, og det er det vi har dialogen til.

Vi må snakke sammen og lytte til hverandre. Det gjør vi best i samme rom. Hver for oss vil vi aldri makte å revitalisere likestillingsdebatten, slik Lysbakken ønsker.

Kommentarer

Emneord: behandling

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.