Isen smelter – og vi fryser

Klode og termometer. Foto: YAY Micro

I Mexico snakker Klimatoppmøtet nå om global oppvarming - et begrep vi har hørt lenge. Vi har slappe vintre, og kanskje håpet om hete sommere langs norskekysten, med palmesus og kokosdrinker. Det vi har fått er kjølige, våte somre, og den kaldeste november på 100 år. Global oppvarming, sa dere?

Rent kommunikasjonsmessig har miljøbevegelsen gått på en skikkelig smell de siste årene. Fra toppåret 2007 da Nobels fredspris gikk till visepresident Al Gore og FNs klimapanel, er det gått rake veien nedover med folks opptatthet av miljø. Jeg har gjort meg noen refleksjoner om hva som kan være årsaken til at vi snur ryggen til miljøriktige appeller, og gir blaffen i miljøvennlig forbrukeradferd. Lær av psykologisk forskning på hva som skal til for at mennesker endrer adferd. Vi må tenke lokalt for å hjelpe globalt.

Statistikken over hvor mange som mener klimautfordringene er en viktig sak faller nemlig drastisk. Slik er det også med den enkeltes vilje til selv å gjøre noe for å bidra til å skape et bedre klima, som å forbruke mindre og tenke miljø i dagliglivet.

I en global undersøkelse i fjor viste det seg at bare 61 prosent av nordmenn er bekymret for klimaendringene. Bare 60 prosent av oss er av og til villig til å bytte ut bil med kollektivtransport, og kun 50 prosent av oss er villige til å fly mindre. Dette er de laveste tallene pr.capita i den vestlige verden. Helt ferske tall fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) viser videre at europeere ikke forbruker mindre, men stadig mer av klodens ressurser. Også her ligger Norge helt i toppsjiktet, med 37 tonn av de globale ressursene pr. pers. i året.

Nordmenn generelt bryr seg med andre ord ikke lenger om den globale oppvarmingen. Hva gikk galt?

Personlig kjenner jeg på dette når jeg står med en tom melkekartong i hånden på kjøkkenet. Regjeringen vil at jeg skal tenke globalt. Konsekvensen av at jeg ikke bretter den sammen, skal altså være nedsmeltet pol-is, isbjørner uten mat, og London under vann. Jeg bør samle på 3-5 stykker i løpet av en ukes tid, stappe dem sammen og legge dem i resirkuleringskonteineren.

Men gjør jeg det? Nei. Jeg klarer rett og slett ikke å bli overbevist om at mine fem melkekartonger vil utgjøre en forskjell. Og når jeg samtidig hører fra TV’n i stua at USA, Kina, Russland og andre gigantforurensere ikke klarer å bli enige om de virkelig store tiltakene, så blir jeg litt lattermild der jeg står med mine melkekartonger og vurderer å spyle dem. Et kort blikk på gradestokken gjør utslaget. Den viser minus 12 like før jeg tenner adventskransens første lys, mens statsministeren snakker om global oppvarming på min 47-tommers TV. Han mener det er grunn til ny og forsterket mobilisering. Melkekartongen går rett i søppelkassen. Ingen har overbevist meg om at den gjør en forskjell.

Jeg er ikke alene om å ha det slik, verken ved kjøkkenbenken eller andre steder der statsministeren vil at vi skal ha et globalt perspektiv. Kanskje bør regjeringen innhente psykologer som rådgivere. De kan gi råd om hvordan man skal jobbe med informasjon, holdnings- og atferdsendring. Jeg er helt sikker på at man hadde snakket om helt andre ting enn pol-is, havøkning og andre globale problemstillinger om man hadde benyttet seg av psykologisk forskning for å finne svaret på hva som skulle få meg til å bli mer miljøbevisst.

Det er det lokale og umiddelbare som virkelig har virkning på oss mennesker. Dette vet reklamebransjen, og de har lært det av psykologien. Overfor barn har man hatt en bevissthet rundt betydningen av dette. Rusken- og, Blekkulf-aksjonene og andre rollemodellprogrammer har nettopp fokusert på lokal innsats, og de umiddelbare forbedringene dette gir for den enkelte. Hensikten har vært at dette skal gi en økt bevissthet, og økt sannsynlighet for miljøvennlig atferd. Fokuset for å oppnå det har alltid vært lokalt.

For oss voksne er det imidlertid forventet mye mer. Vi vet at isen smelter, at skogen i Amazonas hogges, at isbjørnen ikke har mat, og at det blir varmere på kloden – selv om det settes nye kulderekorder hver vinter her nord.

Vi er rasjonelle og informerte. Men nei! Vi er altså ikke det. Forskningen innen psykologien viser klart og tydelig at vi har store problemer med å tenke globalt i hverdagslivet. Vi døser i sofaen til bilder av folkemord og overgrep. Vi skrur på noe annet når tall og søylediagrammer viser hvordan HIV og andre sykdommer rammer i en verden langt unna. Vi blir numne av all informasjonen. Og vi klarer ikke å vise empati med en hel verden på en gang. Dette vet psykologer, dette har forskningen vist oss.

Derfor: Akkurat som for barn, er det smarteste vi kan gjøre å fokusere lokalt og umiddelbart. Vi vet at det virker. Og vi vet at sannsynligheten for at vi handler i tråd med det vi vet øker. TV aksjonen på NRK er et godt eksempel på dette. Her er det journalister som utformer informasjonen sammen med de organisasjonene som skal samle inn penger. Og journalister vet at enkelthistorier, fortalt godt, og illustrert godt er viktigere enn tall, diagrammer og statistikk om antall som dør.

Så også når det gjelder miljø må man komme opp med historiene. Noen må fortelle meg om en eller annen i mitt nabolag som har fått plager, eller står i fare for å utvikle plager, fordi jeg ikke resirkulerer mobiltelefonen min. Noen må skrive historien om sammenhengen mellom melkekartongen og min strømregning. Hvordan påvirker det prisene for meg når jeg vil kjøpe meg et nytt møbel? Og noen må begynne å fortelle om de umiddelbare og lokale konsekvensene av klimaendringene, på en god måte.

Vi vet at informasjon ikke er nok for å endre holdninger, og at det er lang vei fra en holdning til en handling. Og vi vet at psykologien har viktige svar på hvordan et komplekst budskap med viktig innhold, kan pakkes inn i en form som gjør den relevant. Dette må myndighetene ta på alvor om de skal lykkes med å skape et reelt miljøengasjement.

Kommentarer

Emneord: kommunikasjon

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.