Harald Eias hjerneskvulp

Bilde av stilisert hjerne med briller. Foto: YAY Micro

Norske samfunnsforskere er dumme og ensporet, mens forskere alle andre steder, og spesielt i USA og England er smarte. Omtrent slik kan man oppsummere Harald Eias første forsøk på å bedrive hjernevask på det norske folk.

Når han omtrent midtveis i programmet med en påtatt oppgitthet kommer med utsagnet: ”Hvorfor kan ikke forskerne heller prøve å finne ut hva som er sant?”, synes jeg han er i overkant naiv, og så naiv kan han umulig være at han ikke lett kan svare på det spørsmålet.

Med bakgrunn fra akademia burde han selvsagt vite, og lett kunne formidle til det norske folk, at ingen forskere har som mål å finne svaret på alt som er ”sant” om et fenomen. For å forstå forskning må man vite at det arbeides innen ulike fagfelt med problemstillinger man ønsker å belyse eller svare på. Ut fra problemstillinger velges det en metode som er hensiktsmessig, og man får resultater som kan tolkes ut fra hypotesene man hadde da man startet. Det vet alle i akademia, og derfor burde Harald Eia vært opptatt av å formidle til seerne at forskning generelt alltid har en retning og kan gi svar på bare en liten del av et sakskompleks.

Eia gir med andre ord ikke seeren noen mulighet til å reflektere på egenhånd over det han viser. Han gir ikke seerne noe verktøy til å være kritisk til verken intervjuobjektenes eller hans egen agenda fordi han unngår og forteller seerne noe om hvordan forskning pågår, om begrensningene i forskningen, om mangfoldet, bredden og at det også finnes de som mener helt andre ting enn det han presenterer. Ikke heller gir han seerne noen informasjon om hvordan alle fag utvikles gjennom spissing av problemstillinger, og hvordan noe av motoren i mye forskning nettopp ligger i å motbevise hverandres resultater. Det er ingen som forsker på alt. Ingen har Svaret med stor ”S”. Men alle retningene og fagtilnærmingene bidrar til at vi stadig utvikler mer helhetlige forståelser av fenomener i verden. Det er ikke bare interaksjon, det er transaksjon; alt virker på alt. Innen psykologifaget er transaksjonsmodeller så selvsagte at de er grunnfagspensum. Debatten om det enten er arv eller miljø leser vi om i psykologiske historiebøker.

Når Eia forsøker å fremstille forskningen på noe så komplekst som kjønn som noe som handler om enten bare miljø eller om også biologi er en faktor så er det umulig å tolke dette nye prosjektet til Eia som noe annet enn enda et godt fordekt ironisk underholdnings prosjekt. Mest av alt fordi han lar seerne også her sitte uvitende om at denne enten-eller diskusjonen er en historisk anakronisme innen alle akademiske fag – selvsagt også i Norge.

Og dette er synd. Det norske folk hadde fortjent bedre. For i kjølvannet av dette litt hjelpeløse perspektivet forsvinner kanskje noen helt sentrale poenger som burde belyses; at forskere samarbeider for lite på tvers av fag og spesialiseringer, og setter seg muligens for lite inn i litteratur på andre områder enn sine egne. Eller at svært få forskere publiserer artikler som påviser at den retningen innen et fag de selv opplever de tilhører har tatt feil, enten de er samfunnsforskere fra Norge eller evolusjonspsykologer fra prestisjetunge Engelske universiteter.

Men jeg tror Harald Eia helt bevisst er unyansert. Og at han helt bevisst passiviserer publikums evne til å være kritisk til det han forsøker å selge inn gjennom sin hjernevask. Hadde han valgt å være nyansert, og å gjøre seerne kritiske hadde han jo ikke kunnet bedrive sitt subtile ironiske prosjekt videre. Da hadde nerven i hele hans hjernevask blitt borte.

Kommentarer

Harald Eias hjerneskvulp

Dette enten/eller-synet har jeg selv opplevet. Ja, debatten er forlengst over, men det er ikke alle som er klar over det, inkludert studenter og forelesere på UiO.

Alt Eia intervjuet Lorentzen og Egeland var ikke for å vise hvordan det står til i akademia, men hvordan det står til blant mennesker som er med på å sette dagsorden for relevante spørsmål i samfunnet. Derfor er det faktisk viktig å påpeke at de eksisterer, de som tror at alt er kultur, og at de har makt.

Jeg har skrevet om det her: http://skepsis.no/blog/?p=3647

Harald Eias hjerneskvulp

Jeg har også truffet en del mennesker som sier de er interaksjonister/transaksjonister, men som snakker og handler som om de er miljødeterminister. Synes ikke Hofgaard treffer spikeren på hodet i denne bloggen. Slik jeg ser det er de to første programmenes premiss å vise eksempler på hvordan ensidig miljødeterminisme lever videre som eksplisitt eller implisitt forestilling i noen viktige deler av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, og i en del politikkutforming. Og at noen forskningsmiljøer i praksis holder seg med ensidig miljødeterminisme uten å utforske eller orientere seg om utforskningen av denne i særlig grad.

Innenfor programmets genre (narrativen om den halvvitende journalistens reise til en bedre forståelse) synes jeg Eia får fram dette poenget på en grei måte. I det andre programmet humret jeg over Hernes' og Tungesviks anslag for omfanget av genetisk forklaring. Alvorligere er det selvsagt at norsk skolepolitikk, også de siste 30 åra, er utformet som om manglende motivasjon for teoretisk utdanning hos ungdom i hovedsak skyldes at det var så få bøker i bokhylla og lite lesning hjemme at de ikke oppdaget sine iboende talenter for boklig lærdom.

Hadde det bare vært slik, så kunne kombinasjonen av 6-årsskolen og reform 94 vært store suksesser, men noen ensidig triumfferd har det dessverre ikke blitt. Jeg synes også Eia fikk godt fram poenget om at dess mer likeverdig og uegennyttig vi lar barnas interesser og talenter styre deres aktiviteter og utdanningsvalg, dess sterkere utslag vil eventuelle genetiske forskjeller mellom enkeltmennesker gi.

Harald Eias hjerneskvulp

Jeg har nettopp sett "Debatten" på NRK 1, og jeg lurer på hvilket inntrykk folk rundt om i de 1000 hjem sitter med. Etter programmet sjekket jeg også debattsidene til vår forening, for å se om foreningen hadde noen debatt om debatten Eia har satt i gang. ....Men det fant jeg ikke....

Under hele programmet satt jeg å tenkte på det Tor Levin Hofgaard innvender i forhold til akademia. Men jeg tenkte også: hvorfor er ikke flere psykologer representert i denne Tv-debatten? Ble noen spurt, uten at de stilte opp? Eller ble de ikke spurt, fordi det ikke ville bli like god TV med enda mer nyansering?

Som Hofgaar påpeker så er ulike transaksjonsmodeller grunnpensum for oss, og utgjør en del av bærebjelkene som faget i dag hviler på. Men vet det norske folk dette? Vet de hvilken grunnkunnskap psykologer sitter med? Er det relevant at det norske folk vet noe om vår bakgrunn? Jeg ser at enkelte psykologer har deltatt i debatten Eia har satt i gang, men burde psykologene som gruppe deltatt mer? Kan vi bruke stormen av interesse rundt arv og miljø, til noe nyttig for psykologien i Norge?

Harald Eias hjerneskvulp

Svar til Marianne S. Ryeng:

Jeg deler helt klart din refleksjon at psykologer generelt bør engasjere seg i samfunnsdebatter som den som nå pågår rundt programmer "Hjernevask". Det er allerede mange psykologer i mediabildet til daglig, men da som oftest i sammenheng med diverse faste spalter i ulike blader, magasiner og aviser. I mye mindre grad er psykologer synlige i debattsidene i avisene, som de som deltar i debattprogrammer i TV eller radio. Vi oppfordrer alle psykologer som er engasjert til å skrive til aviser eller søke å komme til orde med sitt engasjement på alle de måter som er mulig i dagens mangfoldige medieverden!

Fra Psykologforeningens side har vi en klar ambisjon om å være mer synlige i samfunnsdebatten også ut over det som handler om helse. Og vi har sett en klar vekst i antall ganger vi siteres i media, og kommer til orde med innlegg eller intervjuer. Denne bloggen er også del av denne strategien, og vi diskuterer nå hvordan vi kan ta ibruk også diverse sosiale medier for å få frem vårt budskap. Vi har likevel fortsatt et stort potensiale til å utvikle oss på dette området.

I den spesifikke diskusjonen rundt programmet "Hjernevask" har det vært lite trykk på Psykologforeningen. I stor grad er det sosiologien og samfunnsforskningen som er under angrep i disse programmene, mens de psykologene som har vært intervjuet i stor grad har vært de som støtter H. Eias agenda. Man kan selvsagt si at dette nærmest ensidige fokuset på psykologer som deler H.Eias syn også skaper et vrengbilde av psykologien som man burde søke å rette opp ved å nyansere bildet, men vi har som forening ikke blitt invitert til å bidra inn i den debatten. Om noen enkeltpsykologer har blitt forespurt direkte vet vi selvsagt ikke noe om.

Men som du selv er inne på. Det kan nok tenkes at NRKs program "Debatten" ikke er så opptatt av nyanser når de annonserer en debatt som den om "Hjernevask" med; "Er det en kamp mellom de forskerne som mener egenskaper stort sett handler om arv, og de som mener det handler om miljø". De liker dårlig folk i slike debatter som starter med å si at "premisset for denne diskusjonen er helt feil" - og derfor er nok ikke vi invitert.

Harald Eias hjerneskvulp

Vold, Arv eller mijlø ?

Uavhengig av om man er for, eller mot Eias måte å fremstille norske forskere på, så kan man vel ikke være uenig i at man skal være forsiktig med å totalt avfeie andre teorier og/eller annen forskning uten å ha 100% dekning for det man sier. Et av grunnprinsippene i forskning går jo ut på at alle påstander skal begrunnes.

Man kan heller ikke benekte for at Eia har skapt ekstremt engasjement i forkningsmijløer på tvers av ulik faglig overbevisning. Det kan jo ikke være annet enn positivt.
Forkning baserer seg jo på et grunnprinsipp om at man skal være nyskjerrig, spørrende og åpen for impulser og teorier. Det er vel der jeg føler de norske forskerne svikter helt. Ikke det at de er uenige. Uenighet kan lede til masse god forskning da man av den årsak prøver å finne ut av ting.

Så til kveldens program "Vold, arv eller miljø"`?

Det kan jo ikke være noen som helst tvil om at Miljø har en stor grad av påvirkning på om vold utøves eller ikke. Ved å lage klare kjøreregler og rettningslinjer for hvordan mennesker skal opptre i ulike situasjoner klarer man å minimere behoved for voldsutøvelse. Ved at staten sørger for den "hevnen" du føler at du har rett på, samtidig som staten sier at dersom du tar igjen, så får det konsekvenser for deg også så kan man si at staten er alfahunden i ulveflokken. Dvs. Den som setter opp hvilke regler som gjelder for de øvrige medlemmene av flokken. Dette fungerer heldigvis ganske bra.

Men....
Man kan ikke av den grunn si at trangen til å utøve vold ikke styres av genene våre. Det man bare har bevist at man kan temme dette i stor grad.
Dersom staten ikke hadde vært tilstede viser all samfunnsforkning at anarki fort vil bli en konsekvens inntil man får en ny "lederhund". Enten det være seg staten Norge, eller en ond diktator.
Man kan heller ikke komme unna at vold er en viktig del av forplantningslæren, og at dette gjennom hele jordas evolusjon har vært en viktig ingrediens for å viderføre sitt eget genmateriale. Derfor er det hos de fleste pattedyr utarbeidet mekanismer for å måle krefter. Hunnen derimot sitter på sidelinjen, og ser hva utfallet blir av kampen, og plukker den sterkeste.
Tiurleik: Hannene måler krefter
Elgokser: Hannene måler krefter
Ulv: Hannene måler krefter

Bare ved å konstatere dette fakta vil man også kunne si at det er en genetisk forskjell på gutter og jenter. Men dette beviser ikke at gutter for enhver pris må sloss for å forplante seg. Gutter er ledet av det biologiske behovet for å føre genene videre. Derfor kan man kanskje i moderne samfunn se at det tendenser til at det er de som velger å ikke sloss som trekker det lengste strået. Hvordan i huleste skal man kunne formere seg dersom man bruker sitt unge liv bak lås og slå. Derfor ser kvinner i dagens samfunn etter noe mer hos mannen. Evne til å forsørge står uansett som den øverste kvalitet en mann kan ha.

Gutter og jenter har helt klart forskjellig nivå av testosteron, samt at gutter har evne til å utløse mer adrenalin enn jenter. Dette er biologiske faktorer som helt klart kan være en utløsende årsak til at gutter kan velge å benytte en knyttneve istedenfor ordene. "Dette finner jeg meg overhodet ikke i !!!"

Og jeg kunne fortsatt...
Men kan vi ikke være enige om en ting ? Kan det ikke fra tid til annen være lurt med tverrfaglige studier.
Eller skal det fortsatt være slik i Norsk forkning at det kun finnes et svar, nemlig mitt ?

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.