Håp tok livet av Osama bin Laden

Steiner som former ordet hope. Foto: YAY Micro

Når historien skal skrives om bin Ladens død, kan det være at den vil fortelle oss at lenge før skuddene falt i Pakistan, hadde det arabiske folket og muslimene selv tatt bin Ladens liv. Og at deres våpen var håp!

I 2011 har vi i den såkalte vestlige verden blitt utsatt for utfordrende bilder fra den arabiske delen av verden. Der vi før kunne vise til at det var despotiske diktatorer som styrte, og argumentere med at folket der ikke egentlig ønsket fred og forsoning, men heller ville bryte ned våre verdier, har vi nå sett et folkelig opprør der rop om frihet, demokrati og fred har erstattet ropene om Jihad, død over vesten og radikal islam som løsningen.

I Tunisia, Egypt, Libya, Yemen og Syria har folket reist seg. I enda flere arabiske land har despotene brukt milliarder av sine oljepenger for å dempe groende uro i folket, og de har lovet reformer de før aldri ville drømt om å innføre. Energien som gjør at stadig nye deler av araberverdens befolkning går ut i gatene og krever demokrati og frihet, hentes fra håpet om en fremtid for seg selv og sine barn som er bedre enn den de selv har opplevd.

Håp gjør noe med måten vi tenker på. Med måten vi handler på. En far, sønn, mor eller datter som håper at demokrati og frihet er innen rekkevidde innenfor sin levetid går ikke i en sikker død som selvmordsbomber. De lar seg ikke overbevise av radikale bevegelser om at den eneste veien til frihet er gjennom å dø for radikal islam. Og de aksepterer ikke at verden skal ses i sort/hvitt, der noen defineres som gjennomgående onde.

Drivkraften til radikal islam har vært håpløsheten. Denne grunnleggende eksistensielle følelsen har skapt en ødeleggende syklus av ekstremisme der den eneste løsningen som har blitt presentert for å komme ut av håpløsheten, har vært en ny verdensorden der alle vestlige verdier var utradert. Hvis du ikke tror noe kan endre seg, hvis du tror det ikke er håp for et bedre liv. Da er man lett bytte for dem som lover deg martyrstatus, et evig liv i paradis, og at den endelige seieren en dag vil komme. Dette er psykologien alle radikale bevegelser benytter, det være seg radikal islam, nazisme eller ulike sekter. Psykologien som er i spill, er den samme. Og den spiller på grunnleggende menneskelige følelser.

Osama bin Laden var uten tvil den store sektlederen for radikal islam. Han bygget opp retorikken rundt håpløshet, om nødvendigheten av å dø for saken, og lovnadene om paradis for dem som ofret seg. Angrepene på USA 11.september 2001 løftet ham opp til å bli det personifiserte håpet for en hel generasjon som var vokst opp i håpløshetens retorikk.

Men araberne, og de aller fleste muslimer, har hatt en beundringsverdig motstandskraft mot dette budskapet. Enhver som vokser opp med fortellinger om at livet er håpløst er sårbar for utnyttelse av dem som lover deg lykke, og viser deg en vei dit. Likevel var det ikke bin Ladens revolusjon som rullet over araberverden i 2011. I Tunisia begynte det som utløste håp om endring i hele araberverden. Og da Egypts folk på fredlig vis veltet et despotisk regime på 10 dager, var dødsstøtet til radikal islam en realitet. Etter Egypt har alt blitt mulig. Etter Egypt må man ikke lenger dø for å bli fri. Etter Egypt er frihet og demokrati innen rekkevidde. Mot dette har ikke radikal islam noe å stille opp med. Osama bin Laden og hans håpløshetseksperiment ble avslørt som en bløff av araberne selv. To skudd i hodet fra en amerikansk soldat i Pakistan var bare bekreftelsen på at kapittelet var slutt.

Kommentarer

Håp tok livet av Osama bin Laden

Jeg synes Presidentens innlegg var veldig bra. Jeg ønsker en psykologforening som har aktive meninger om psykologien i verden rundt oss. Mange takk!

Håp tok livet av Osama bin Laden

Jeg kjenner at jeg er grundig lei av at psykologforeningens leder bruker div offentlige fora som sin personlige politiske lekegrind. Er dette hans mandat? Er dette ønsket og tjenlig for foreningens medlemmer??

Når det gjelder denne bloggteksten er den mildt sagt ensidig og dårlig belyst med fakta. Naiv vil mange si. "Alle" vet at f eks brorskapet er sterkt inne i en rekke av de statene Hofgaard nevner. Og frykten for et verre islamistisk regime er reell og realitisk. Forfølgelse av annerledes troende som har hatt en viss beskyttelse under "despotene" Hofgaard nevner, tiltar nå.

Uansett, jeg er overhode ikke interessert i Hofgaards personlige meninger om utenrikspolitiske anliggender. Eller føre denne diskusjonen videre her. Han kan arbeide som fagforeningsleder og for utvikling av faget vårt i Norge. Det er derfor jeg er medlem av Psykologforeningen.

Håp tok livet av Osama bin Laden

Er det virkelig slik at Mubarak representerte "radikal islam"? Er Gadaffi for eller mot Al-Qaida? Og, blir Al-Asshad vurdert som sekulær eller islamist i Syria?

Man skal få mene hva man vil om regimeskifter, og skal man bruke sitt embete i NPF som talerør forholder man seg selvsagt til fakta slik enhver empirisk utdannet akademiker bør gjøre. Er dette tilfellet her, og er presidentens politiske agenda talerør for hele organisasjonen vår?

Håp tok livet av Osama bin Laden

Siden jeg ser at jeg har en navnebror her - hei Alexander Olsen! :) og at jeg også har deltatt litt i debatt bla. i psykologtidsskriftet etc. tenkte jeg bare å avklare at jeg ikke har skrevet det forrige innlegget. Det er imidlertid en viktig debatt og jeg synes det er flott med friske meningsutvekslinger!

Mvh
Alexander Olsen
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU

Håp tok livet av Osama bin Laden


Hei Alexander Olsen,
jeg kan bruke Petter Alexander Olsen (selv om Petter Alexander Olsen pleier å holde seg til Alexander Olsen) fra nå av slik at det ikke blir forvirring om hvem Alexander Olsen er eller egentlig mener.

Alexander Olsen
Kronstad DPS

Håp tok livet av Osama bin Laden

Jeg har sansen for en president som er sterk og tydelig, og som tør formidle budskap som kan gå litt på tvers av gjengs oppfatning. Men som jeg tolker ham selv i hans eget "Ett fag - mange utøvere" http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=133914&a=5 må vi som psykologer være vårt ansvar bevisst, og være klar over den slagkraften det er både i våre handlinger og ord. I så måte opplever jeg at presidenten i sine blogginnlegg og på twitter går ut over sitt mandat.

At Hofgaard har en privat blogg og en privat twitterkonto er helt i tråd med det flere av oss har, og også klarer å forvalte riktig. Men når bloggen ligger på psykologforeningens hjemmesider og det også fra sidene her linkes til Hofgaards twitterkonto som om han er en personifisering av foreningen, da blir det feil. Når man blogger eller twitrer må det for leserene være tydelig hvem som snakker; er det psykologen Hofgaard eller er det en samlet psykologforening? Svaret er helt tydelig det første, og da bør også dette komme tydelig frem.

Mitt forslag er at Hofgaard oppretter en privat blogg som ikke har kobling til psykologforeningen, og at denne bloggen kun brukes til meningsytringer som kommer oss alle psykologer til gode, og som gjør oss tydelige som gruppe overfor alle som leser. Videre foreslår jeg at Hofgaard benytter sin nåværende twitterkonto som sin private, og at det opprettes en konto nummer to av mer "offisiell" art.

Kristin Schøyen

Håp tok livet av Osama bin Laden

Veldig bra grep som gjøres nå på nettsiden her, og mht blogg og twitter. Å være tydelig på roller er alltid positivt, og det åpner opp for en større grad av meningsutveksling mellom oss psykologer. Å diskutere som privatpersoner gjør det videre lettere for ikke-psykologer å se mangfoldet blant oss, og at vi ikke er en homogen gruppe. Det er positivt.

Kristin Schøyen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.