Er du lei deg? Ta en pille!

Tavle påskrevet Diagnosis. Foto: YAY Micro

Alle er lei seg innemellom. Alle vil oppleve sorg i løpet av livet. Det er en del av det å være menneske. Når noen opplever å miste noen som står veldig nær, et barn eller en partner, er det ikke unormalt å ha en reaksjon på dette som kan gå over år. Sorgen kan gå i faser. Den kan løye, for så å ta seg opp igjen.

Dette er av psykologien og psykiatrien hittil ansett som normale reaksjoner. Og det har vært en klar holdning til at normal sorg ikke skal medisineres eller søkes behandlet bort. Det betyr ikke at folk ikke skulle få hjelp til å vende tilbake til jobb og sosialt liv og unngå isolasjon og utvikling av psykiske lidelser. Men sorgen i seg selv var hverken noe som skulle diagnostisere som en lidelse, eller behandles som sådan.

Nå er dette i ferd med å endres radikalt. Det amerikanske diagnosesystemet DSM er under revisjon , og der legges det nå opp til at sorg skal kunne diagnostiseres som en alvorlig depresjon, i henhold til de normale kriteriene for lidelsen ,der man setter diagnosen etter 14 dager med symptomer.

Endringen er på papiret nesten ikke merkbar. Den skjer ved at et unntak for sorgreaksjon i de nåværende kriteriene ( pkt E. i diagnosen ”Major Depressiv Episode” ) fjernes.

De som jobber med revisjonen sier dette gjøres fordi "det ikke er noe forskjell på hvordan sorg og alvorlig depresjon arter seg for personen" . Og de fastslår at det er viktigere å bidra til å forhindre noe som kan være en vedvarende alvorlig depresjon enn å unnlate å behandle sorg. De fremholder også at det ikke lenger er evidens for å si at mennesker må eller bør leve seg igjennom psykologisk smerte, slik det heller ikke er noe poeng å leve igjennom fysisk smerte.

Det amerikanske diagnosesystemet skal normalt ikke brukes til å sette diagnoser i Norge. Har det da noen som helst betydning for oss nordmenn om dette blir del av DSM diagnosene? Svaret er ja. DSM har en sterk posisjon innen psykologien og spesielt innen psykiatrien. All forskning som publiseres i psykologi og psykiatri tar utgangspunkt i DSM systemet, og ikke i ICD-systemet som Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget, og som norsk helsepersonell skal benytte. Derfor vil en endring av diagnosene i DSM kunne få stor innvirkning her i landet. Samtidig er WHO midt i en revisjon av sitt diagnosesystem, og det er ikke uvanlig – eller utenkelig - at WHO lar seg inspirere av USA. Det betyr at det også i ICD systemet kan komme til å skje endringer slik det vi nå ser med DSM.

Det er ikke vanskelig å se poengene til forskerne som jobber med DSM revisjonen. Samtidig er det noe som skurrer. En ting er at alvorlig depresjon skal kunne diagnostiseres ved sorgreaksjon som har vart i 14 dager. I Norge finnes det retningslinjer for behandling av depresjon som anbefaler medisinering av personer med alvorlig depresjon. Og medisiner skal ofte igangsettes umiddelbart, selv om for eksempel samtalebehandling er igangsatt. Faren er stor for at reseptblokken kommer raskt frem hos legene når de tar imot pårørende av de rundt 50 000 som dør i Norge pr. år.

Det kanskje viktigste poenget er likevel at man med denne endringen diagnostiserer noe som er helt normale menneskelige opplevelser, ved å potensielt sykeliggjøre flere hundre tusen pårørende. Dermed risikerer vi å svekke opplevelsen egen mestring over livets normale svingninger. Når forskerne viser til at det ikke finnes evidens for at det å lide seg igjennom sorg gir noen målbar positiv effekt i menneskers liv, og at man derfor bør behandle dette bort, er dette en ytterligere omdreining i retning av et samfunn der det er uakseptabelt å måtte leve med smerte, lidelse eller motgang. Forventningen om at helsevesenet skal kunne fjerne alt som er vondt, og legge til rette for at folk skal få dempet all motgang gjennom behandling og medisinering er allerede stor. Den blir neppe mindre med den planlagte endringen av DSM.

Er det så bare negativt at sorg skal kunne diagnostiseres? Svaret er både ja og nei. For det kommer, som så ofte, an på hva diagnosen brukes til. Mange som mister sine nære og kjære opplever at hjelpeapparatet har lite å stille opp med. Sørgende har jo hittil ikke vært syke, de har ingen lidelse, for de har ingen diagnose. I vårt helsesystem er retten til hjelp nettopp knyttet til en diagnose. Først når den er satt, kan personen henvises, behandles og følges opp av helsevesenet. Uten en diagnose blir det vanskelig å kreve hjelp. Utvilsomt vil det å diagnostisere sorg kunne hjelpe dem som har det slik. Psykologspesialist og dr.-philos Atle Dyregrov legge vekt på dette poenget når han kommenterer de planlagte endringene i DSM. . Men også han har reservasjoner i det han påpeker at grenselinjene mellom forlenget sorg og normal sorg er kompliserte.

I Norge tygger vi allerede mest piller i verden. Vi er også det landet i vesten der flest føler de har kroniske smerter eller opplever å ha kroniske plager. Trenger vi virkelig da enda mer sykeliggjøring av befolkningen?

Kommentarer

Er du lei deg? Ta en pille!

Diagnose utløser ikke nødvendigvis hjelp, men er likevel nødvendig for å sykemelde. Dette er en relatert problemstilling med potensielt alvorlige ulemper for personen i sorg. En kollega sitt dilemma illustrer dette godt. Hun mistet sin mor i relativt ung alder i kreft. Sykdomsforløpet var raskt og brutalt, hennes sorgreaksjon var kraftig. Hun betraktet seg ikke som deprimert, men sorgen var sterk og varte lengre enn egenmeldingsperioden. Fastlegens handlingsrom var begrenset. Hans forslag var å benytte diagnosen lett/moderat depresjon selv om han betraktet tilstanden som en sunn og normal sorgreaksjon. Hennes dilemma, som singel og uten barn, midt i 30-årene, var hvilke problemer en depresjonsdiagnose ville medføre hvis adopsjon skulle bli aktuelt noen år senere. Betydningen av psykiatriske diagnoser ved etablering av helserelaterte forsikringer er også en kjent problemstilling.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.