Amerikansk helsereform – hva så?

bilde av Barack Obama

Denne uken så jeg Barack Obama undertegne det som nå heter Helseforikringsreformen i USA. Det var ikke vanskelig å forstå på all applausen, på alle de lysende ansiktene og alle smilene, at dette var et historisk øyeblikk. 

Det som nå skal rulles ut over USA som den største sosiale reformen siden 50-60 tallet er virkelig ”what change looks like”, som Obama selv sa det da Representantenes Hus vedtok loven for noen dager siden. Det historiske ble også markert ved at presidenten brukte noe sånt som 30 penner for å undertegne loven, og at Det Hvite Hus nå har opprettet en egen webside der alle amerikanere som ønsker det, kan co-signere reformen før alle underskriftene blir lagret for all fremtid. Man ser altså for seg at dette vil bli stående som en stor milepæl i USAs historie.

For oss her i Norge fremstår det amerikanske helsesystemet nærmest uforståelig. Ordningene med helseforsikringsselskaper som tyner kunder for stadig økende premier for dekning av selv de mildeste av plager er fjernt for oss. USA bruker mange ganger mer penger på offentlig helse enn Norge gjør (som andel av BNP). Likevel sitter altså over 30 millioner amerikanere helt uten helsedekning. Og en vanlig middelklassefamilie har knapt råd til å forsikre seg mot plager vi helt selvfølgelig venter å få behandling for hos fastlegen vår mot en egenandel på et par hundrelapper.

Helseforsikringsbransjen er en mektig aktør i USA. En ting er deres makt over enkeltindivider, noe annet er deres makt over selve helsesystemet. Det er grunn til å tro at både forskningen og utviklingen av behandlingsveiledere for psykologisk behandling, medisinering og medisinske prosedyrer er sterkt påvirket av denne bransjens iver etter å tjene mest mulig. Og effektene merkes selv hos oss her i Norge. Vel og merke har vi ikke begynt med preventiv psykofarmakamedisinering av barn som har familiemedlemmer med alvorlige psykiske plager ennå. Men dyrkingen av standardiserte enkeltmetoder for alle med bestemte lidelser, og f.eks ADHD diagnoseeksplosjonen kan man delvis se som en avlegger av den amerikanske forsikringsbransjens og den farmasøytiske industriens profittjag.

Når psykoterapiforskningen gir andre svar enn det forsikringsbransjen ønsker når det gjelder hva som gir god effekt i terapi, sponser de selvsagt den forskningen som sier at de enkle, kjappe og billigste løsningene er best for alle. Da blir medisinering kjapt førstevalg for selv mild depresjon, angst og uro i klasserommet. Man får vekst i medisinering av unge, og barn, og nå også preventiv medisinering av barn med risiko i familien. Skal man gi psykologisk behandling, velges løsninger der standardiserte metoder er førstevalget, og hvor behandlerne stort sett bare har kompetanse på slike enkeltmetoder. Ut vinduet går da individet. For det er penger, profitt og effektivitet som er drivkreftene.

Om Barack Obamas helseforsikringsreform vil endre på dette stiller jeg meg dessverre tvilende til. Det er likevel viktig at man nå ikke lenger skal kunne nekte folk forsikringer eller dekning av behandling for lidelser de har selv eller familiemedlemmer har. Psykiske plager og lidelser skal nå dekkes på lik linje med somatiske plager.

Det er et vagt håp at dette vil føre til at forsikringsbransjen i USA blir mer opptatt av forebygging. Men dersom denne forebyggingen skal være i tråd med ”enklest og billigst” er jeg redd for at vi om noen år vil oversvømmes av medisinske løsninger også på dette området. Det vil neppe være et fremskritt.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.