Hovedsatsingsområdet 2007-2013:

Psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv

Psykiske lidelser utgjør en av de største helsemessige samfunnsutfordringer i dag, og vil trolig være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020, ifølge Verdens helseorganisasjon. Psykologforeningen mener at det viktigste grepet for å forebygge denne situasjonen vil være å gi befolkningen lett tilgjengelig psykisk helsehjelp i kommunene der folk bor. 

  • Psykologforeningen mener det skal bli lett å få psykologisk hjelp hvis du har behov for det. Du skal kunne få det før du er så plaget at du trenger spesialistbehandling på en poliklinikk eller sykehus.
  • Du skal kunne ringe til et helsesenter i din kommune, bestille time og få psykologsamtale innen kort tid. Ingen henvisning skal være nødvendig.
  • Norsk Psykologforening mener det ikke bør være lommeboken din som avgjør om du skal få den hjelpen du ønsker, og som forskningen viser er best for deg.  Med betalingsevne på rundt 1000 kroner timen, eller relativt kostbare abonnement på ordninger gjennom private tjenester, er psykolog tilgjengelig på dagen. De som benytter denne typen tilbud opplever ofte å komme raskt tilbake i normalfungering på jobb, sosialt og i livet ellers.
  • Derfor ønsker vi at alle i Norge skal ha tilgang til et psykologisk lavterskeltilbud.

Målet med satsingen har vært å gi befolkningen lett tilgjengelig og nødvendig psykisk helsehjelp der folk bor.  Et viktig og nytt gjennombrudd for Psykologforeningens årelange hovedsatsingsområde kom 6. mai 2015. Da fikk vi vite at Solberg-regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til å tilby psykologkompetanse.

Helseminister Bent Høie la frem Primærhelsemeldingen «Nærhet og helhet» i mai 2015, og våren 2016 er det varslet at lovendringen vil bli lagt frem for vedtak i Stortinget, med krav om at psykologene må være på plass i samtlige norske kommuner i 2020.

− Med denne reformen opphever regjeringen dagens uheldige skjevhet i kommunale helsetjenestetilbud mellom fysisk og psykisk helse. Dette er et viktig gjennombrudd for alle som bor i en norsk kommune, sa Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, og viste dermed til en av begrunnelsene for at Psykologforeningens landsmøte allerede i 2007, og på nytt i 2010, vedtok at «psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen i et livsløpsperspektiv» skulle være et hovedsatsingsområde: Det urimelige i at det ikke er like selvfølgelig å kunne få helsehjelp for en rift i sjelen som en rift i fingeren.

Den største svakheten

Det har vært vår oppfatning at denne skjevheten har vært den største svakheten ved norske helsetjenester: Kommunene er, og har alltid vært, den viktigste tjenesteyter og forebyggingsarena for befolkningen. Ingen kan skrives ut av kommunen.

At dette tjenestefeltet må styrkes, og at det haster, begrunnes også med at psykiske lidelser utgjør en av de største helsemessige utfordringer i vår tid. Verdens helseorganisasjon, WHO, sier at de vil være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020.

Psykologforeningen har ment at det viktigste grepet for å forebygge denne situasjonen er å gi befolkningen lett tilgjengelig psykisk helsehjelp der folk bor. Fra 1998 til 2008 hadde Norge en Opptrappingsplan for psykisk helse. Da planperioden var over slo man fast at de med milde og moderate lidelser, de med rusproblemer og eldre med psykiske lidelser ikke hadde tilfredsstillende tilbud.

Rekruttering av kommunepsykologer

Arbeidet med hovedsatsingen førte til at Helsedirektoratet i 2009 innførte en rekrutteringsordning for psykologer i kommunene. Det er et krav i rekrutteringsordningen at tilbudet psykologene jobber i, skal være lett tilgjengelig, gratis for brukerne, og uten henvisning. Dette er med på å senke terskelen for brukere som har behov for tilbudet. Ordningen er et lønnstilskudd til de kommuner som søker det og målet er å rekruttere flere psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Til nå (august 2015) deltar 165 kommuner i ordningen, og det er blitt bevilget til sammen 535 millioner kroner over statsbudsjettet siden 2009 (inkludert 145 mill. kroner i 2016).

Satsingen bidrar både til økning av antall psykologårsverk i kommunen og til at psykologisk lavterskeltilbud blir mer tilgjengelig for befolkningen i de kommuner som tilsetter psykolog. Det viser evalueringer gjort av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og SINTEF.

Stillingene som opprettes gjennom rekrutteringstilskuddet kan brukes både innen folkehelsearbeid, forebyggende arbeid, utredning og behandling av psykisk helse- og rusmiddelproblemer, samt til veiledning av andre yrkesgrupper i kommunene.​​

– Vi er fornøyd med at tilskuddordningen har ført til nyrekruttering av psykologer i kommunene. Det er viktig å styrke det psykiske helsearbeidet og yte psykisk helsehjelp så tidlig som mulig, sier Anette Clausen, spesialrådgiver og fagansvarlig for kommunepsykologsatsingen i Psykologforeningen.

Fagnettverk

Arbeidet har også bestått i å utvikle fagnettverk for psykologene som ofte sliter med manglende fagfellesskap.  Forslaget om slike nettverk kom i Helsedirektoratets rapport «Psykologer i kommunene – barrierer og tiltak for økt rekruttering» (2009). Foreningen har arbeidet med nettverk gjennom regelmessig å arrangere både nasjonale og regionale samlinger. Tiltaket har skullet være rekrutteringsfremmende, bidra til å beholde ønsket arbeidskraft, samt forhindre faglig isolasjon i kommunen. Nettverksarbeidet ble overtatt av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA  ) i 2014. I nettverkene skjer det viktig erfaringsutveksling og faglig oppdatering i en fase der nye roller og oppgaver for psykologer utvikles.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.