Lavterskeltilbud:

Familiesentre på parti med brukerne

Flere familier som tar kontakt før problemene er blitt så alvorlige at de må ha mer omfattende hjelp. Det er resultatet etter at familietjenesten i Larvik i 2002 ble reorganisert og etablerte familiesentre, uten tilførsel av nye ressurser.

- Jeg tror vi har klart å utvikle en tjeneste som innbyggerne i kommunene selv ser at de har behov, sier leder Ingunn Hjelm.

Familiesentrene er opprettet fire steder i kommunen og er inngang til en bred vifte av tilbud. Psykologtjenester inngår sammen med ordinære helsestasjonstjenester, åpen barnehage, mødregrupper, fysioterapitjenester og det såkalte familierådet. Samordning, tverrfaglighet, lav terskel og vektlegging av psykisk helse har vært stikkord for nybrottsarbeidet.

Tar tidligere kontakt

Ingunn Hjelm opplyser at målet har vært å skape én bred port for barn, ungdom og familier som ønsker bistand. Avstanden mellom faggruppene er kuttet til et minimum, og det er blitt enklere for brukerne å holde oversikt over hjelpetilbudet.

- De får anledning til å definere sine egne problemer, og vi opplever at de tar raskere kontakt enn før.

Hun oppfatter det som et tegn på at terskelen er blitt lavere.
- Det er i tråd med målsettingen om et synligere hjelpeapparat som legger til rette for å gripe inn på et tidligere stadium i problemutviklingen, sier hun.

Også i andrelinjetjenesten merker de resultater: Ved Psykiatrien i Vestfold er inntrykket at familiesenteret gir et godt tilbud innen psykisk helse til barn og unge på kommunalt nivå.

- Det virker som om de er i stand til å gi et adekvat tilbud i førstelinjen. Spesielt når det gjelder flyktninger og barn og unge med atferdsforstyrrelse, er vårt inntrykk at de jobber de godt, opplyser avdelingssjef Inger Meland Buene ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA).

Fleksibilitet

Geir Skauli, en av to psykologer i Psykologtjenesten, legger vekt på familiesentrenes fleksibilitet.

Tilknyttet familiesentrene: Geir Skauli, Ingunn Hjelm, Silke Gjetrang og Kari Aasan

- Her følger vi ikke noe fast behandlingsprogram, må kunne snu oss raskt og stole på vår egen kreativitet. I bunnen ligger vår psykologfaglige kunnskap om hva som virker og evnen til å vurdere hva som er problemet, hvor alvorlig det er og hvem som kan løse det, sier han.

Vurderingene skjer i nært samarbeid med de andre faggruppene. I tillegg driver psykologene foreldreveiledning, individuell behandling og er naturlige aktører i vanskelige situasjoner der det eksempelvis er behov for spesiell samtalekompetanse. Skauli fremhever blant annet betydningen av nært samarbeid med barnevernet.

- Når psykolog og barnevernsarbeidere samarbeider og har felles samtaler med familier så gir det bl.a. gode muligheter for sammenhengende og samtidige tiltak, sier han.

Brukeren i sentrum

Familierådet er en nøkkelfaktor i det tverrfaglige arbeidet. Familier med sammensatte problemer får hovedrollen i rådet der de samarbeider med et tverrfaglig team fra helsestasjon, sosialtjeneste, barnevern, PP-tjeneste, tjeneste for funksjonshemmede og med psykolog om å finne løsninger. Det finnes knapt den problemstilling som ikke kan diskuteres, men felles for dem alle er at det er brukerne som tar dem opp. Hvem som skal delta på møtene avgjøres i hvert enkelte tilfelle.

- Poenget er å drøfte problemet og se på mulige løsninger sammen med familien og eventuelt involverte fagpersoner (lærer, pedagogisk leder i barnehage etc), opplyser Skauli.

En møteleder samtaler med familien, og med eventuelle fagpersoner som er med dem. Det tverrfaglige teamet på 2-5 personer lytter til det som sies. Midtveis i møtet gis teamet anledning til å fortelle hva de har hørt og å dele sine tanker om dette mens familien og møteleder hører på.

Refleksjonene fra teamet følges opp av møteleder og familie før de ser etter aktuelle løsninger. Teamet får også anledning til å komme med innspill før familien avgjør hvilken vei de ønsker å gå videre og hvilken bistand de da vil ha behov for.
Skauli mener familierådet har gjort brukermedvirkning og tverrfaglighet til mer enn et honnørord.

- Rådet setter brukerne i sentrum og bidrar til et tverrfaglig eierskap til problemstillingen. Ingen kan si at ”dette angår ikke mitt område, så det må noen andre ta seg av”, sier han.

Psykologtjenesten har også tatt i bruk såkalt Klient- og resultatsyrt praksis. som sikrer tilbakemelding på effekten av behandlingssamtaler. Dette er et forskningsbasert system utviklet av Duncan og Miller til bruk i daglig klinisk praksis. Resultatene tyder på at både barn, ungdom og foreldre i stor grad opplever å få nødvendig og effektiv hjelp.

Familierådet:

Brøt isen mellom far og datter

En tenåringsjente i en skilsmissefamilie tar kontakt med helsesøster på skolen og sier hun er redd for å være sammen med far fordi han er sint og truende, og at han skal ha slått henne. Jenta møter sammen med moren i familierådet. Mor kjenner også til fars sinne, og har ikke et samarbeid med ham som gjør det mulig å ta dette opp med ham. I rådet blir det enighet om å arrangere et møte mellom far, psykolog og helsesøster dagen etter. Far medgir i møtet at han kan ha gått litt langt, men at jenta har vært vanskelig å håndtere. Møtedeltakerne drøfter jentas initiativ og blir enige om at det faktisk er ganske tøft og modent å ta opp en problemstilling på denne måten. Etter samråd med psykolog og helsesøster sender far en sms til datteren hvor han roser henne for initiativet. I et nytt møte samme uke der også datteren er til stede, er isen brutt og de kommer frem til en felles forståelse om hvilke kjøreregler som skal gjelde når de møtes i fremtiden.

Fakta om Psykologtjenesten

  • Gir direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandlingstid
  • Er gratis og tilgjengelig for alle
  • Tilbyr rask og riktig hjelp og være en ”los” videre i systemet for bruker og pårørende
  • Har høy kompetanse
  • Tilbyr samtaler både på familiesenter, skole/barnehage, hjemme etc
  • Tilpasser tilbudet til brukerens ønsker/behov

Eksempler på oppgaver

  • Råd om oppdragelse og samspill i familien
  • Hjelp med lettere og moderate psykiske vansker
  • Bistand til barn som opplever rus hos foreldre ,vold i familien , foreldre med psykisk sykdom etc
  • Forebyggende og helsefremmende tiltak og opplysningsvirksomhet
  • Konsultasjoner omkring enkeltsaker, tverrfaglige konsultasjoner med barn og foreldre, veiledning og kompetanseutvikling

Les mer om familiesentrene.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.