Askøy:

Åpen dør for barn og unge

I over 10 år har Askøy kommune gjort porten vid for barn og unge som trenger psykisk helsehjelp. De tre psykologene i frontlinjen har stor tro på at førstelinjetilbudet har ført til færre akuttinnleggelser.

- For barn og unge er en enkel vei til psykisk helsehjelp ekstra viktig. De har mindre kunnskaper om hvor de skal henvende seg, og lang ventetid kan få alvorlige konsekvenser. Mange sjenerer seg for å ta opp personlige forhold med foreldre og venner. Og er de ikke syke, er ikke nødvendigvis fastlegen et naturlig førstevalg. Derfor må vi finne andre måter å nå dem på.

Det sier Stig Fjellhaug, daglig leder for Psykologtjenesten i Askøy kommune utenfor Bergen. Sammen med Kristina Åkerblom og Fredrik Hansen utgjør han kjernetroppen i et av de lengst eksisterende kommunale tilbudene om psykisk helsehjelp til barn, ungdom og familier. Siden starten i 1996 har Psykologtjenesten siktet seg inn mot å forebygge psykiske vansker og psykososiale problemer. Det skjer gjennom et avgrenset tilbud om behandling og rådgivning. Og de opplever at det lønner seg: Statistiske sammenlikninger i regionen viser at Askøy har lavere tall for akuttinnleggelser enn nabokommunene.

Hjelp når det trengs

De tre psykologene tror det har å gjøre med at kommunen har arbeidet langsiktig med å høvle ned terskelen til psykisk helsehjelp.

Stig Fjellhaug, Fredrik Hansen og Kristina Åkerblom

Stig Fjellhaug, Fredrik Hansen og Kristina Åkerblom

- Det er viktig at barn og unge ikke går alene rundt og ruger på problemene. De må få hjelp når det trengs. Å la det vonde og vanskelige få tid til å utvikle seg til noe enda mer alvorlig, er et dårlig alternativ både for individ og samfunn, sier de.

Som en del av kommunehelsetjenesten, ligger Psykologtjenesten sentralt plassert i kommunesenteret Kleppestø. Her kan ungdom få kjapt svar på spørsmål om egen psykisk helse. De kan ta kontakt direkte på telefon eller e-post, eller via helsestasjon, fastlege, barnehage eller skole. Det samme kan engstelige foreldre. Er de bekymret for sønnen eller datterens atferd? Har de mistanke om misbruk av rusmidler? I samtale med en av de ansatte i psykologtjenesten, kan de få svar. Tilbudet er gratis, og henvendelse fra lege er ikke nødvendig.
- Haster det, kan vi ta en samtale allerede dagen etter. Med noen unntak varierer antall samtaler fra 1 til 10. Hvis vi vurderer at det er behov for mer omfattende hjelp og over lengre tid, henviser vi videre til andre hjelpeinstanser eller til spesialisthelsetjenesten som vi har god kontakt med, forteller Fjellhaug.

Økende etterspørsel

Kommuneoverlege Christian Redisch Carlsen sier tilbudet virker etter hensikten:
- Vår erfaring er at foreldre, barn og samarbeidspartnere tar kontakt på et tidligere tidspunkt dersom tilgjengeligheten er god og terskelen er lav. Slik klarer vi å identifisere en problemutvikling og iverksette enkle tiltak på et tidlig tidspunkt.

Han sier etterspørselen etter Psykologtjenesten er stor og økende.
- Dette er ikke en lovpålagt tjeneste etter kommunehelsetjenesteloven. I innsparingstider slipper jeg imidlertid å argumentere for å opprettholde tjenesten. Ikke minst er skolen en viktig alliert, sier han.

Psykologtjenesten jobber like mye individrettet som systemrettet. Også fagpersoner som værer problemer blant barn og unge, tilbys veiledning og konsultasjon enten hos psykolog eller familieterapeut.
- Halvparten av tiden bruker vi på å gi råd veiledning eller opplæring av personer som er i kontakt med barn og ungdom. Slik bidrar vi til å spre kunnskap om hva som skal til for at barn og unge skal utvikle god psykisk helse. Vi tror summen er et bedre oppvekstmiljø for barn og unge på Askøy, sier Fjellhaug.

Avmystifisering

De tre psykologene sier en viktig effekt av lavterskeltilbudet er avmystifisering av psykiske lidelser.
- Nøkkelen til godt psykisk helsearbeid er å komme tidlig inn med hjelp. Vi krever ikke at man er syk for å kunne få en håndsrekning. Det holder at man selv opplever behov for noen å snakke med. Vi tror det bidrar til å normalisere psykiske problemer. Det er i seg selv et viktig forebyggende skritt.

Hva gjør Psykologtjenesten:

  • Råd og veiledning til barn, ungdom og deres foreldre (1-10 samtaler).
  • Avgrenset behandling av lettere psykiske og atferdsmessige vansker (1-10 samtaler).
  • Grupper for barn og unge.
  • Undervisning om barn og unges psykiske helse for personell i kommunen eller andre sentrale samarbeidspartnere.
  • Hjelp til i gangsetting og drift av helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen.
  • Samarbeider med og henviser til andre hjelpeinstanser.

Vanlige årsaker til å bli kontaktet:

Barn 0 - 3 år
Tristhet /depresjon hos mor
Hjelp fordi barnet har søvnvansker, er urolig, sint eller spesielt engstelig. Noen er usikre på om barnet utvikler har normal utvikling motorisk, språklig og/ eller sosialt.

Barn 3 - 6 år
Søvnvansker, uro, sinne, atferdsproblemer, redsler og sorg. Mange tar kontakt for å få hjelp til å vurdere om barnets adferd er bekymringsfull.

Barn 6-12
Engstelige barn, urolige barn, barn som er vanskelige å "styre". Foreldre tar ofte selv kontakt, eventuelt barnevern, helsestasjon, skole eller fastlege.

Ungdom 13-18
Tristhet, sorg og nedstemthet, angst/fobier, traumatiske opplevelser, problemer i forhold til venner eller familie, spørsmål knyttet til seksualitet eller andre ting som er vanskelige.

Mødre kan komme på grunn av stress og uro under graviditeten og fordi den store lykkefølelsen uteblir. Det er heller ikke uvanlig at man har vansker med å knytte seg til barnet eller at morskjærligheten kan sitte langt inne.

Les mer på Psykologtjenestens egen nettside.

Fikk hjelp da han trengte det som mest

Illustrasjonsfoto

”Roger” sleit med å finne sin egen kjønnsidentitet, men visste ikke hvem han skulle snakke med. Først da han fikk kontakt med Psykologtjenesten falt bitene på plass.

I dag er han 20 år gammel og grunner fortsatt på livet og hvem han egentlig er. Men tilværelsen er ikke fullt så tung lenger, og han har sluttet å skade seg selv. Under et møte Psykologtjenesten hadde med elevene på videregående, øynet han sjansen: En av de ansatte hadde holdt foredrag om psykiske problemer og hva man kunne gjøre for å få hjelp. Etterpå tok Roger kontakt med helsesøster og spurte om hun kunne sette ham i kontakt med psykologen som hadde besøkt skolen.

- Det er utrolig viktig å ha noen å snakke med, og det er ikke alltid familie og venner er førstevalget. Når man først har innsett at man trenger hjelp, bør hjelpen være lett å få tak i. Hvis ikke kan problemene vokse og bli verre, forteller han.

Han mener at ikke minst ungdom kan miste motivasjonen hvis det blir for vanskelig. Bare det å bestemme seg for å snakkke med noen, kan være en kneik å komme over.
Selv hadde han forsøkt tidligere uten suksess. Da måtte han vente i to måneder før han fikk time på et distriktspsykiatrisk senter. Det fungerte ikke. Denne gangen var det innertier.

- Psykologen fra Psykologtjenesten var der da jeg trengte henne. Det var det som skulle til for å hjelpe meg, sier Roger.

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.