16. september 2014 (endret 25. september 2015)
Psykologforeningen ønsker en bredere plattform for regjeringens ungdomshelsestrategi enn det som er bebudet. – Det må vær én dør inn der ungdom kan forholde seg til et bredt spekter av livsutfordringer.
Vi må få inn nye yrkesgrupper, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard.
Han mener ungdomshelsestrategien som regjeringen har foreslått må omfatte sektorer som helse, sosial, utdanning, arbeid. Tjenestene må forankres i samarbeid mellom flere profesjoner og sektorer, og må bygge på kunnskap om psykologi, om unges psykiske helse og om vold og overgrep.
– Når den største årsaken til frafall i skolen er psykisk uhelse, er det grunn til å styrke innsatsen, sier Hofgaard.
Last ned NiFU-rapporten: Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011
Han legger vekt på at tjenesten må være tverrfaglig i tråd med ungdommens egne ønsker, slik de blant annet kom til uttrykk i Barneombudets rapport Helse på barnas premisser . I denne rapporten påpeker ungdommen at de ønsker seg en skolehelsetjeneste som er langt mer tilgjengelig enn i dag.
– Ungdom er ikke skrudd sammen sånn at de forholder seg til et tilbud med ventetid. Det er her og nå de trenger hjelp, sier han.
Det er i et innspill til stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste , psykologpresidenten tar til orde for et løft for ungdoms psykiske helse. Det er godt dokumentert at mange faller ut av skolen på grunn av psykiske lidelser.
– Denne trenden bør vi stoppe. Jo bedre vi legger til rette for at barna våre fullfører videregående skole, jo flere får jobb, høyere inntekt, bedre boforhold og holdes unna i kriminalitet. Og da må man forholde seg til et utvidet helsebegrep, som tar utgangspunkt i at helse skapes på samtlige arenaer der vi lever våre liv, sier han.
I Australia og Danmark er det etablert ungdomssentre (Headspace) med tverrfaglig bemanning (leger, psykolog, sosial- og økonomifaglig kompetanse) der man yter lavterskelhjelp til målgruppen 12-25, både når det gjelder livsutfordringer, psykiske problemer, arbeids- og utdanningsutfordringer etc. En evalueringsrapport (SPRC Report19/09) viser positive resultater. Om lag halvparten som sto utenfor utdanning eller arbeid, gjenopptok disse aktivitetene.
I Norge er det stor variasjon i kvaliteten på helsestasjoner for ungdom. Det samme gjelder graden av tilgjengelighet og hvorvidt de er bemannet med tverrfaglig kompetanse.
– Det bør vurderes om det er behov for en tydeligere og mer robust tverrfaglige tjeneste til unge i alderen 12/13 – 23/25. Foreldreveiledning til ungdom som sliter må også bli en tydelig oppgave, sier Hofgaard.
Gå til Psykologforeningens politiske hovedsatsingsområde Forebygging for barn og unge.
– Utvalget har forstått at det viktigste for å redusere tvang og samtidig forebygge alvorlige hendelser, er å styrke behandlingstilbudene, sier vår visepresident for fag og profesjon.
Norske skoler rapporterer om store utfordringer, og ønsker hjelp til å forebygge psykisk uhelse hos barn og unge, ifølge en ny undersøkelse fra Psykologforeningen.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
President Håkon Kongsrud Skard forteller om Psykologforeningens hovedsatsingsområde 2019-2022.
Emneord: skole
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.