Vi må få inn nye yrkesgrupper, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard.

Han mener ungdomshelsestrategien som regjeringen har foreslått må omfatte sektorer som helse, sosial, utdanning, arbeid. Tjenestene må forankres i samarbeid mellom flere profesjoner og sektorer, og må bygge på kunnskap om psykologi, om unges psykiske helse og om vold og overgrep.

– Når den største årsaken til frafall i skolen er psykisk uhelse, er det grunn til å styrke innsatsen, sier Hofgaard.

Last ned NiFU-rapporten:  Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011

Tigjengelige tjenester

Han legger vekt på at tjenesten må være tverrfaglig i tråd med ungdommens egne ønsker, slik de blant annet kom til uttrykk i Barneombudets rapport Helse på barnas premisser . I denne rapporten påpeker ungdommen at de ønsker seg en skolehelsetjeneste som er langt mer tilgjengelig enn i dag.

– Ungdom er ikke skrudd sammen sånn at de forholder seg til et tilbud med ventetid. Det er her og nå de trenger hjelp, sier han.

Det er i et innspill til stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste , psykologpresidenten tar til orde for et løft for ungdoms psykiske helse. Det er godt dokumentert at mange faller ut av skolen på grunn av psykiske lidelser.

Utvidet helsebegrep

– Denne trenden bør vi stoppe. Jo bedre vi legger til rette for at barna våre fullfører videregående skole, jo flere får jobb, høyere inntekt, bedre boforhold og holdes unna i kriminalitet. Og da må man forholde seg til et utvidet helsebegrep, som tar utgangspunkt i at helse skapes på samtlige arenaer der vi lever våre liv, sier han.

I Australia og Danmark er det etablert ungdomssentre (Headspace) med tverrfaglig bemanning (leger, psykolog, sosial- og økonomifaglig kompetanse) der man yter lavterskelhjelp til målgruppen 12-25, både når det gjelder livsutfordringer, psykiske problemer, arbeids- og utdanningsutfordringer etc. En evalueringsrapport (SPRC Report19/09) viser positive resultater. Om lag halvparten som sto utenfor utdanning eller arbeid, gjenopptok disse aktivitetene.

Stor tjenestevariasjon

I Norge er det stor variasjon i kvaliteten på helsestasjoner for ungdom. Det samme gjelder graden av tilgjengelighet og hvorvidt de er bemannet med tverrfaglig kompetanse.

– Det bør vurderes om det er behov for en tydeligere og mer robust tverrfaglige tjeneste til unge i alderen 12/13 – 23/25. Foreldreveiledning til ungdom som sliter må også bli en tydelig oppgave, sier Hofgaard.

Gå til Psykologforeningens politiske hovedsatsingsområde Forebygging for barn og unge.