18. august 2016
Sammenhengen mellom mistrivsel på skolen og depressive symptomer hos unge har blitt sterkere over tid.
Det fremgår av kunnskapsoppsummeringen Psykiske helseplager blant ungdom – tidstrender og samfunnsmessige forklaringer . Oppsummeringen er foretatt av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og ble presentert 17. august under Arendalsuka.
Kunnskapsoppsummeringen viser at mistrivsel på skolen og bekymringer for prestasjoner er viktige forklaringsfaktorer når ungdommer rapporterer om depressive symptomer. Også sosial ulikhet spiller inn.
Arbeidet er utført på oppdrag for Helsedirektoratet og bekrefter tidligere funn om økning i psykisk uhelse hos ungdom. Forskerne har sett nærmere på samfunnsmessige årsaker som kan ligge bak at ungdom over tid rapporterer om økt opplevelse av stress og press.
"Det er utrolig viktig at utdanningssektoren og helsesektoren jobber sammen for å møte utfordringen
"
– Sammenhengen mellom skoletrivsel og depressive symptomer har blitt sterkere over tid, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet .
– Det er utrolig viktig at utdanningssektoren og helsesektoren jobber sammen for å møte denne alvorlige utfordringen, påpeker hun.
Kunnskapsoppsummeringen viser også at vedvarende familieproblemer har betydning for økning i psykiske vansker, og at sosial ulikhet er en viktig forklaring for årsaken til endring.
En økning i sosial ulikhet de siste tiår kan være en viktig forklaring på økningen i psykisk uhelse, heter det.
Norske skoler rapporterer om store utfordringer, og ønsker hjelp til å forebygge psykisk uhelse hos barn og unge, ifølge en ny undersøkelse fra Psykologforeningen.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
President Håkon Kongsrud Skard forteller om Psykologforeningens hovedsatsingsområde 2019-2022.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Bedre skolemiljø. Bedre foreldrekontakt. Færre barn og unge som blir henvist til psykiske helsetjenester (BUP) og PPT. Mindre sykefravær blant lærerne.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.