Livsmestring får plass i skolen
13. april 2016 (endret 04. oktober 2017)
Regjeringen vil prioritere folkehelse og livsmestring i skolen. Det fremgår av stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse som kunnskapsministeren presenterte 13. april.
– Vi er glade for at kunnskapsministeren har lyttet til et samlet råd fra elever, brukere, lærere og fagfeltet. Barn og unge trenger kunnskap for å forstå seg selv og ta gode valg i livet. Dette er en sentral del av skolens allmenndanningsprosjekt. Og god psykisk helse er den viktigste byggesteinen for et godt liv. Den er grunnlaget for god selvfølelse, omsorgsevne og opplevelsen av livsmestring, sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard.
"....skolen må bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever press
"
Da han presenterte stortingsmeldingen, la Røe Isaksen vekt på at skolen må bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever press. Han vil gi skolens brede dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen. Folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige tema. De to andre er demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
Kunnskapsministeren følger her opp anbefalinger fra Ludvigsen-utvalget. Samtidig noterer Hofgaard Stortingsmeldingen som et gjennombrudd for kampanjen Boken som mangler som foreningen igangsatte i 2015. Kampanjen samlet seks organisasjoner som gikk sammen om et opprop til kunnskapsministeren om å innføre kunnskap om psykisk helse i undervisningen.
De seks var, ved siden av Norsk psykologforening, Mental Helse Ungdom, Elevorganisasjonen, Psykiaterforeningen, Norsk Lektorlag og Rådet for psykisk helse. I ettertid har også Utdanningsforbundet sluttet seg til oppropet.
Du vil kanskje også lese
Helsepolitisk barometer 2019
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Det har skjedd noe med profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO): Helsefremmende og forebyggende arbeid har fått mye større plass enn før.
Bedre skolemiljø. Bedre foreldrekontakt. Færre barn og unge som blir henvist til psykiske helsetjenester (BUP) og PPT. Mindre sykefravær blant lærerne.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Hun vil gi politikerne bedre grunnlag for samfunnsplanlegging og aktivt folkehelsearbeid. 350 kommunepsykologer fikk vite hvordan.
Emneord: barn og unge , folkehelse , skole