Hun har kommet i posisjon til å gjøre det hun mener er det viktigste en kommunepsykolog kan gjøre: Å sørge for at andre faggrupper blir bedre ved hjelp av psykologisk kunnskap.

– Helsesøstrene sitter i tjenesteapparatets frontlinje og er de nærmeste til å oppdage og hjelpe ungdom med angstlidelser. Utvikler vi effektive verktøy som de kan bruke, kan det gjøre en stor forskjell, påpeker hun.

Gå til Åtte raske om Anja

Lavintensivt tiltak

Bakteppet er entydig: Angstlidelser er blant de vanligste psykiske lidelsene blant unge. De kan bli kroniske, øke risikoen for depresjon og rusproblemer og til syvende og sist få store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Derfor har Regionalt forskningsfond Vestlandet bevilget tre millioner kroner for å utprøve et lavintensivt tiltak for ungdomskolelever med angstsymptomer.

Prosjektet baserer seg på kognitiv atferdsterapi (KAT). Det skal foregå i skoletiden, og helsesøstrene skal sitte i førersetet. Vanligvis gis behandlingen over 12 økter á 90 minutter. Nå kokes behandlingen inn til fem gruppesesjoner på cirka én time, én med foreldrene til stede. I tillegg tilbys deltakerne kortere telefonsamtaler.

Rogde sier at helsesøstrene ikke alltid vet hva de skal gjøre med ungdom med angstsymptomer. Når trenger de mer spesialisert hjelp, hva kan gjøres på et tidligere stadium for å hindre skjevutvikling som kan få alvorligere følger?

– Vi prøver ut om en effektiv metode som KAT kan gjøre en forskjell. Vi løfter evidensen inn i førstelinjen og bidrar forhåpentligvis til at helsepersonellet blir mer effektive.

Selvhjelp

Tema i gruppesesjonene er ungdommenes følelser og tanker. Deltakerne lærer seg teknikker for å takle angst og vanskelige situasjoner.

«Selvhjelp» er et stikkord. Målsettingen er å gi ungdommen nødvendig redskap til i størst mulig grad å kunne klare seg selv: Å utvikle tanke- og følelsesbevissthet slik at de kan bli mer støttende og omsorgsfulle i samtalene de har med seg selv og hverandre.

– Vi går fra ressurskrevende tiltak levert av spesialister, til mer kortvarige tiltak med større innslag av selvhjelp, påpeker hun.

I Fjell kommune i Hordaland er hun en av fem fagfeller. Hun takker blant annet måten psykologtjenesten er organisert på, for at hun har anledning til å drive det utviklingsarbeidet hun nå koordinerer.

Frihet til metodeutvikling

– Plassert rett under helsesjefen og rådmannen har jeg  friheten til  å bidra i arbeidet med å  bygge bro mellom forskning og praksis slik dette prosjektet er et eksempel på. Å bli sittende på et kontor som overlesset kliniker, er antageligvis en dårligere utnyttelse av psykologressursene. Det er i skolehelsetjenesten dette arbeidet må gjøres. Det er helsesøstrene som møter ungdommene. Det er de som observerer hvem som sliter.

– Jeg mener kommunepsykologene og helsesøstrene lever i en ideell symbiose med komplementær kompetanse og roller og oppgaver som utfyller hverandre, sier hun.

Prosjektet styres fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), og har røtter tilbake til 2007 da kommunen startet sine første angstmestringsgrupper for barn og unge. Rogde har vært med fra starten, kjenner miljøet godt og har dermed gode forutsetninger for å kunne bidra som brobygger mellom kommunen og kompetanse- og forsknings miljøet på RKBU.

Ungdomsskoleelever på alle skolene i kommunene blir invitert til å delta i studien, som er en del er en del av et større forskningsprosjekt i samarbeid med Modum Bad og Sørlandet Sykehus i Kristiansand.

Prosjektet skal blant annet måle effekter av lavintensivitetstiltaket og hvem som har utbytte av et lav-intensivt sammenliknet mer omfattende forebyggende tiltak.

Les mer om prosjektet.

Gå til andre hedersgjester.