21. mars 2014 (endret 12. oktober 2015)
Å bekjempe fattigdom i barnefamilier er noe av det viktigste man kan gjøre for å forebygge fysisk og psykisk uhelse. Torsdag 20. mars 2014 ble det slått fast igjen da Høgskolen i Oslo og Akershus presenterte kunnskapsoversikten ´Sosial ulikhet i helse´.
Professor Espen Dahl, som har ledet arbeidet med kunnskapsoversikten, sier til psykologforeningen.no at barnefamilier peker seg ut som den viktigste målgruppen for sosial utjevning. Bakgrunnen er at barn i familier som skårer lavt på sosioøkonomisk status, oftere får helseproblemer i oppveksten og har færre ressurser å spille på i møte med skolen og overgangen til arbeidslivet. Dette er effekter som i mange tilfeller reproduserer seg selv og dermed kan bli et mønster som manifesterer seg gjennom generasjoner.
Last ned rapporten Sosial ulikhet i helse.
Dahl sier det er viktig at barn som sliter, fanges opp så tidlig som mulig og får den oppfølgingen de trenger.
– Fattigdom svekker muligheten til kognitiv, språklig, personlig og sosial utvikling, faktorer som har innflytelse på helse. Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge helseforskjeller, er derfor å sette inn tiltak overfor barnefamilier direkte, og overfor barna der de oppholder seg til daglig; i barnehage og på skole, sier Dahl.
Han sier barnefattigdommen i Norge har økt i omfang de siste årene og at den nå er på høyde med fattigdomsnivået for resten av befolkningen.
– Dette er et brudd på det nordiske velferdsmodellen. Vi har vært flinke til å skåne barn for fattigdom, men utviklingen har gått i feil retning. Det burde bekymre oss, sier Dahl.
Les også: – Tidlig innsats - rettferdig og lønnsomt
Espen Dahl. Foto John Hughes
Barnehager med god kvalitet og tilrettelagt læring kan gi barn likere muligheter, heter det i rapporten. Bruken av barnehager er imidlertid langt mindre i lavinntektsfamilier enn i andre familier. Noe av årsaken er kontantstøtten, som gir et insentiv til å unnlate å benytte barnehage med de følger det kan få for språklig og personlig utvikling.
Dahl advarer likevel mot brå endringer av kontantstøtten. Det kan gjøre situasjonen vanskeligere i allerede utsatte familier. Løsningen kan isteden være økonomiske overføringer som ikke belønner familier som ikke benytter barnehage.
Skolehelsetjenesten blir fremhevet som er nøkkeltjeneste for å fremme ungdomshelse. Likevel bygges den ned flere steder, især i videregående skole. «Mer tverrfaglighet inn i skolehelsetjenesten», lyder et ønske uttrykt i rapporten. Likeledes tiltak i skolen som kan hindre frafall som svekker mulighetene på arbeidsmarkedet
– Utvalget har forstått at det viktigste for å redusere tvang og samtidig forebygge alvorlige hendelser, er å styrke behandlingstilbudene, sier vår visepresident for fag og profesjon.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.