28. november 2013 (endret 09. desember 2013)
Flere nevropsykologer i psykisk helsevern. Slik lyder ett av ønskene til lederen i Norsk nevropsykologisk forening (NNF), Marianne Løvstad, i forbindelse med at foreningen i slutten av november avholdt sitt årsmøte og faglig konferanse.
28. november åpnet Norsk nevropsykologisk forening (NNF) sitt årsmøte i trygg forvisning om nevropsykologiens posisjon her på berget med sine sterke tradisjon for integrasjon mellom forskning og klinisk utøvelse. NNF-leder Marianne Løvstad mener imidlertid det er langt mer å hente på å ta i bruk nevropsykologisk kunnskap i helsevesenet.
Gå til Norsk nevropsykologisk forenings nettside.
– Vi har de siste 10 årene fått mye mer kunnskap om det betydelige bidraget kognitive vansker har ved mange diagnoser som tidligere ikke ble betraktet å ha en klar hjerneorganisk komponent, for eksempel alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse. Dette utløser behov for flere nevropsykologer i psykisk helsevern, sier hun.
Hun minner også om endringene i alderssammensetningen i befolkningen.
– Forekomsten av demens øker. Dermed øker behovet for nevropsykologisk kompetanse i geriatrifeltet. Vi gleder oss til å se nevropsykologer i nye roller i fremtiden, sier Løvstad.
På NNFs årsmøte 28.-30. november stod reguleringsfunksjoner sentralt. Reguleringsfunksjonene er de hjernefunksjonene som gjør at vi klarer å kontrollere oss selv; kontrollere tanker,føleleser og handlinger. Disse funksjonene har kliniske nevropsykologer store vansker med å måle med strukturerte metoder. Samtidig opplever mange pasienter store livsproblemer som følge av sviktende kontrollfunksjoner.
Les mer om NNFs årsmøte og årsmøtekurs
Løvstad forteller at moderne hjerneforskning har bragt til torgs mye viktig kunnskap om reguleringsfunksjonene.
– Det er imidlertid en stor utfordring for faget å redusere avstanden mellom basal nevrofaglig forskning og utvikling av nye kliniske verktøy. På dette møtet har vi invitert noen av verdens fremste forskere på feltet, som nettopp bidrar til dette, og håper det vil gi inspirasjon til enda bedre og mer evidensbasert klinisk praksis, forteller hun.
Rekk opp hånda de som mener de kjenner hovedstadsprosessen bedre enn Psykologforeningens tillitsvalgte, Birgit Aanderaa.
Siri Næs stakk hodet fram for «den gylne regel», og se – det sitter der ennå.
«Flere kommuner med psykiske helsetilbud for eldre». Slik lød den klare bestillingen da Stortinget vedtok eldrereformen «Leve hele livet».
«Eldres behov for psykiske helsetjenester er sterkt underkommunisert.»
På samme dag Norge skrev under på en erklæring om å prioritere psykisk helse, er det trist å være vitne til utviklingstrekk som peker i en annen retning enn «raushet» - tema for Verdensdagen 10. oktober.
– Minst tre ting må være på plass for at pakkeforløpene for psykisk helse skal fungere etter hensikten, sier visepresident i Psykologforeningen, Heidi Svendsen Tessand.
Emneord: behandling
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.