28. november åpnet Norsk nevropsykologisk forening (NNF) sitt årsmøte i trygg forvisning om nevropsykologiens posisjon her på berget med sine sterke tradisjon for integrasjon mellom forskning og klinisk utøvelse. NNF-leder Marianne Løvstad mener imidlertid det er langt mer å hente på å ta i bruk nevropsykologisk kunnskap i helsevesenet.

Gå til Norsk nevropsykologisk forenings nettside.

Demens

– Vi har de siste 10 årene fått mye mer kunnskap om det betydelige bidraget kognitive vansker har ved mange diagnoser som tidligere ikke ble betraktet å ha en klar hjerneorganisk komponent, for eksempel alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse. Dette utløser behov for flere nevropsykologer i psykisk helsevern, sier hun.

Hun minner også om endringene i alderssammensetningen i befolkningen.

– Forekomsten av demens øker. Dermed øker behovet for nevropsykologisk kompetanse i geriatrifeltet. Vi gleder oss til å se nevropsykologer i nye roller i fremtiden, sier Løvstad.

Reguleringsfunksjoner

På NNFs årsmøte 28.-30. november stod reguleringsfunksjoner sentralt. Reguleringsfunksjonene er de hjernefunksjonene som gjør at vi klarer å kontrollere oss selv; kontrollere tanker,føleleser og handlinger. Disse funksjonene har kliniske nevropsykologer store vansker med å måle med strukturerte metoder. Samtidig opplever mange pasienter store livsproblemer som følge av sviktende kontrollfunksjoner.

Les mer om NNFs årsmøte og årsmøtekurs

Løvstad forteller at moderne hjerneforskning har bragt til torgs mye viktig kunnskap om reguleringsfunksjonene.

– Det er imidlertid en stor utfordring for faget å redusere avstanden mellom basal nevrofaglig forskning og utvikling av nye kliniske verktøy. På dette møtet har vi invitert noen av verdens fremste forskere på feltet, som nettopp bidrar til dette, og håper det vil gi inspirasjon til enda bedre og mer evidensbasert klinisk praksis, forteller hun.