Hopp til hovedinnhold

Veileder for avgangsstudenter

Nærmer du deg slutten av psykologistudiene, eller har du kanskje fullført allerede? Overgangen fra studentlivet til arbeidslivet som psykolog kan se ulik ut for mange. I denne veiledningen gir vi deg innsikt i ulike arbeidsmuligheter du har, råd om jobbsøking, informasjon om lønn og spesialisering, og tips for en vellykket start som nyutdannet psykolog.

Mange jobbmuligheter

Som nyutdannet psykolog har du en rekke karrieremuligheter. Du kan velge å jobbe i forskjellige sektorer, inkludert:

  • Kommunal tjeneste: Psykologer i kommunen jobber med folkehelse, forebygging av psykiske lidelser, og gir rådgivning og behandling. Du kan jobbe innen helsestasjoner, barnevern, eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).
  • Spesialisthelsetjenesten: Dette inkluderer arbeid innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne, rusbehandling, og helsepsykologi på somatiske sykehusavdelinger. Du kan jobbe på poliklinikker, døgnavdelinger eller som en del av ambulante team.
  • Ledelse: Psykologer har muligheten til å bli ledere på ulike nivåer innen helse- og omsorgssektoren, forskningsinstitutter, og privat sektor. Du kan være avdelingsleder, mellomleder, eller teamleder.
  • Sakkyndig: Psykologer kan bruke sin kompetanse som sakkyndige for rettsinstanser og barnevernsnemnder i saker knyttet til for eksempel barnefordeling og vurdering innen barnevernet.
  • Helsepsykologi: Dette feltet fokuserer på å forstå faktorer som påvirker helse og velvære. Arbeidet kan inkludere kunnskapsformidling, holdningskampanjer og intervensjoner relatert til helseutfordringer som stress på arbeidsplassen eller livsstilsendringer.
  • Nevropsykologi: Nevropsykologer jobber med utredning og rehabilitering etter nevrologiske skader eller sykdommer. De gir innsikt i effektene av slike tilstander og kan bidra til å utvikle tilpassede behandlingsplaner.
  • IT-psykologi: Dette er et voksende felt som handler om å tilpasse teknologi til mennesker og vice versa. Det inkluderer arbeid med brukervennlighet, storsystemanalyser og arbeidshelse innen teknologi.
  • Arbeidspsykologi: Dette området omfatter rådgivning i arbeidsrelaterte spørsmål, vurdering av arbeidsevne og korttidsterapi for personer som sliter med jobbtilpasning på grunn av psykiske lidelser.
  • Organisasjonspsykologi: Organisasjonspsykologer jobber med optimalisering av organisasjonsressurser, endringsledelse, og rekruttering. De kan arbeide både internt i organisasjoner og som eksterne konsulenter.
  • Forskning: Etter å ha fullført doktorgradsstudier kan du forfølge en karriere innen forskning. Dette kan være ved universiteter, forskningsinstitutter eller som en del av klinisk praksis med forskningskomponent.
  • Akademiske stillinger: Du kan også søke akademiske stillinger knyttet til universiteter. Krav og opprykksmuligheter varierer fra land til land, så det er lurt å kontakte aktuelle universiteter for mer informasjon.
  • Privat praksis: Mange psykologer driver privat praksis på del- eller heltid. Dette krever at du følger regler for Norsk pasientskadeerstatning og journalføring, i tillegg til å avtale priser og betalingsbetingelser med klientene.
  • Forvaltningen: Du kan bruke psykologkompetansen din i statlige departementer og direktorater som Helsedirektoratet eller Barne- og likestillingsdepartementet. Dette gir deg muligheten til å påvirke utformingen av rammer og systemer som psykologer jobber innenfor. Mulige stillinger inkluderer «rådgiver», «førstekonsulent» og «seniorrådgiver». Det er også muligheter for prosjektstillinger og deltakelse i utvalgsarbeid knyttet til spesifikke forvaltningsområder.

Det er viktig å velge en karrierevei som passer best for deg og dine interesser. Utforsk disse mulighetene nøye, og vurder å ta kontakt med veiledere og erfarne psykologer for å få råd og veiledning på veien mot din nye karriere som psykolog.

Lande jobben

En jobbsøkeprosess er spennende, men også utfordrende. Det krever innsats, strategi og en forståelse av hvordan du kan utnytte dine ressurser for å oppnå suksess i din jobbjakt.

Bygg nettverk

Utnytt kontakter og bekjentskaper. Snakk med psykologer du har møtt i praksis eller studiet for jobbmuligheter. Dette kan åpne dører til potensielle stillinger som ikke er utlyst.

Skriv en god søknad

Når du søker jobber, sørg for å skrive en kort, ryddig søknad. Hold den helst til en A4-side. I søknaden bør du beskrive hvorfor du søker stillingen, dine faglige interesser, og hva som motiverer deg. Husk å legge ved CV og relevante attester som styrker søknaden din.

Intervju

Før du går til intervju, undersøk grundig om arbeidsstedet. Ha klare og veloverveide svar på vanlige spørsmål, samt spørsmål om lønn. God forberedelse øker sjansene for å gjøre et godt inntrykk.

Etter intervjuet er det lurt å kontakte arbeidsgiveren igjen etter to/tre uker for å høre resultatet og eventuelle tilbakemeldinger. Dette viser interesse og engasjement.

Arbeidskontrakt og stillingsbeskrivelse

Når du får tilbud om jobb, sørg for å få en skriftlig arbeidskontrakt som tydelig definerer betingelsene for ansettelsen, inkludert lønn og arbeidstid. Sjekk også om det er en stillingsbeskrivelse som beskriver oppgavene du skal utføre.

Hold deg oppdatert på bransjen og vær forberedt på å skaffe deg ytterligere kvalifikasjoner som kan øke dine jobbmuligheter. Å bygge et sterkt nettverk og ha en godt skrevet søknad er avgjørende skritt i riktig retning for å sikre deg drømmejobben som psykolog.

Forhandle om lønn

Lønn er en viktig del av enhver jobb, og for psykologer er det essensielt å forstå hvordan man kan forhandle om lønnselementer. Her er en veiledning som vil hjelpe deg med å navigere i lønnslandskapet som psykolog, enten du er nyutdannet eller søker etter nye muligheter.

For de fleste psykologer utgjør lønnen en betydelig del av inntekten, spesielt i stillinger innen helseforetakene. Heldigvis har lønnsutsiktene for psykologer vært rimelig gunstige de siste årene, spesielt for de som spesialiserer seg. For å få et riktig bilde av hva du kan forvente i lønn, bør du undersøke minstelønnsnivået og gjennomsnittslønninger i din sektor.

Ved ansettelse

Lønnsforhandlinger er ofte knyttet til ansettelsesprosessen. Når du har mottatt et skriftlig jobbtilbud, er dette tidspunktet for å forhandle om lønn. Ikke aksepter tilbudet umiddelbart; i stedet kan du formulere et skriftlig svar der du presenterer ditt lønnskrav og ber om svar på dette før du gir din endelige godkjenning av tilbudet.

Lokale og sentrale forhandlinger

Lønnsforhandlinger kan foregå på både lokalt og sentralt nivå, avhengig av arbeidsplassen din. Lokale forhandlinger skjer vanligvis mellom arbeidsgiver og lokale representanter for Norsk Psykologforening, og de kan være aktuelle etter at du har vært ansatt i minst ett år. Du bør ha en god grunn for å delta i slike forhandlinger.

Sentralt fastsatte lønnsavtaler er vanlige i noen sektorer, som i Oslo kommune. Her fastsettes lønnstrinn sentralt og forhandles årlig. I andre sektorer, som helseforetak og kommuner, skjer alle lønnsforhandlinger lokalt, og lønnsnivået kan variere.

Kompetanse- og ansvarsøkning

Lønnsøkning kan også følge etter økt kompetanse, som når du fullfører spesialistutdanningen. Hvis du påtar deg mer ansvar eller får en økt arbeidsmengde, bør dette også gi deg grunnlag for å forhandle om høyere lønn. I slike tilfeller bør du diskutere dette med lokal tillitsvalgt eller hovedtillitsvalgt for å forberede deg til forhandlingene.

Andre goder å vurdere

Utover grunnlønn kan du også vurdere andre goder, som dekning av spesialistutdanning, veiledning, medlemskap i foreningen, tidsskrifter, og lignende. Det er viktig å avklare disse forholdene med arbeidsgiver skriftlig, spesielt når det gjelder veiledning og dekning av spesialistutdanning.

I lønnsforhandlinger er det avgjørende å holde fast ved ditt krav om lønn og kommunisere dette skriftlig. Unngå muntlige løfter som ikke er forpliktende, og hold deg profesjonell gjennom hele prosessen.

Å forhandle om lønn kan virke overveldende, men med riktig forberedelse og kommunikasjon kan du øke dine sjanser for å oppnå den lønnen og de arbeidsvilkårene du fortjener som psykolog.

Etterutdanning til spesialist

Å bli spesialist er viktig for psykologers karriereutvikling. Det gir ikke bare bedre lønn og mer ansvar, men er også nødvendig for å kunne drive privat praksis og få refusjon fra folketrygden (HELFO) for pasientbehandling.

Spesialistutdanning er en viktig del av psykologforeningens arbeid. Den gir deg muligheten til å spesialisere deg innen ulike områder. Utdanningen åpner dører for bedre lønn og mer ansvar i din yrkeskarriere. Det gir også muligheten til å jobbe i privat praksis og få refusjon fra HELFO.

Mer om spesialistutdanningen

Faglig fellesskap

Overgangen fra studier til yrkeslivet som psykolog kan være utfordrende. Det er viktig å finne ditt faglige fellesskap for støtte og utvikling. Dette kan inkludere å delta i lokalavdelinger, lese tidsskrifter, engasjere deg i debattgrupper på psykologforeningens hjemmeside, og delta i kurs og konferanser.

Veiledning

Å få adekvat veiledning er kritisk for å utvikle dine behandlingsferdigheter og integrere teori og praksis. Veiledning er også viktig for å bearbeide de personlige utfordringene som kan oppstå i yrket. Noen arbeidsplasser har gode psykologmiljøer og veiledere, men hvis ikke, bør du søke etter en veileder utenfor arbeidsplassen.

Faglig påfyll

Det er viktig å holde deg oppdatert på ny forskning og utvikling innen ditt interesseområde. Dette kan inkludere å abonnere på tidsskrifter, delta i relevante faglige grupper og bruke ressurser som Helsebiblioteket for å søke etter vitenskapelige artikler.

Sosial støtte

Det er viktig å ha kollegaer å diskutere faglige utfordringer med og dele erfaringer med. Hvis du jobber alene som psykolog, kan du også ha rett til veiledning utenfor arbeidsplassen.

Å bli spesialist krever tid, engasjement og kontinuerlig læring, men det kan åpne mange dører for din psykologkarriere. Sørg for å utnytte de tilgjengelige ressursene og finne ditt faglige fellesskap for støtte og utvikling.

Juridiske, etiske og yrkesmessige retningslinjer

Som psykolog er det viktig å jobbe på en måte som sikrer høy kvalitet i etikken og arbeidsinnholdet ditt. Dette gjør tittelen «psykolog» til noe som folk søker aktivt i et marked fullt av helse- og livsstilstjenester av varierende kvalitet. Men dette innebærer også et ansvar for å følge gjeldende regler og retningslinjer, samt å konsultere med andre hvis du er usikker på din egen eller andres yrkesutøvelse.

Lover og regler

Lovene styrer hva en psykolog kan og ikke kan gjøre, og dette påvirker også pasienters/kunders rettigheter. Det er viktig å holde seg oppdatert på gjeldende lover og forskrifter, spesielt Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Psykisk helsevernloven.

Etiske retningslinjer

Psykologer må følge etiske prinsipper som er kjent fra grunnutdanningen. Hvis det er mistanke om brudd på disse prinsippene, er det et fagetisk råd og et ankeorgan som behandler saker.

Faglige veiledere

Det finnes veiledere utarbeidet av Psykologforeningen og Statens helsetilsyn. Det er viktig å sette seg inn i disse veilederne og vurdere hvordan de påvirker ditt arbeid.

Når du har spørsmål eller trenger hjelp, kan du henvende deg til forskjellige instanser, både lokalt til sentralt.

Lokalavdelingene til Psykologforeningen arbeider også med å legge til rette for faglig og sosialt samvær blant psykologer, spesielt for yngre psykologer som jobber alene på nye steder. Dette hjelper medlemmer med å bygge lokale kolleganettverk, noe som ofte er en viktig støttekilde i det daglige arbeidet som psykolog.