Vant med fortelling om barn og unges psykiske helse

Føtter foran spørsmåsltegn

Vi gratulerer Eirik Hørthe fra kull 88, Universitetet i Bergen, den første vinneren av skrivekonkurransen til Psykologforeningens studentpolitiske utvalg (SPU). Les vinnerinnlegget og intervju med Hørthe.

Temaet for den første skrivekonkurransen var foreningens hovedsatsningsområde: Forebygging for barn og unge . Hørthe vant med teksten «En fortelling om barn og unge og psykisk lidelse»! Et innlegg der han fanger mysteriet rundt de første erfaringene en gjør med psykisk lidelse. 

Gå til blogginnlegget

Studentpolitisk utvalg har snakket med Hørthe og spurt hva som inspirerte ham:

Eirik Hørthe

Eirik Hørthe

Jeg føler at alle har erfaring med psykisk lidelse. Alle har opplevd det, eller hatt venner som har opplevd det. Det skjer som regel i ung alder, i sårbare perioder, for eksempel i ungdomsalderen når man slår opp med den første kjæresten sin eller foreldrene skiller seg. Det er ikke alltid man skjønner hva som skjer, i alle fall var det ikke slik med meg. Jeg pratet aldri med foreldrene mine om det. Jeg hadde venner, men vi visste ikke hva problemet var. 

Derfor synes jeg det er viktig og bra at Psykologforeningen satser på arbeid og tidlig innsats for barn og unge. For at de skal forstå seg selv mer, og ha redskaper for å håndtere psykisk lidelse. 

Som du sier selv, «lidelse må rykkes opp med rota, og ved roten står barna våre» . Hva er det viktigste psykologer kan bidra med i arbeid rundt tidlig innsats og forebygging? 

Være synlig, slik at barn kan vite hvor de skal ta kontakt og få informasjon. «Boka som mangler» er et kjempefint eksempel – barn trenger noen knagger og et språk for psykisk helse. De trenger også vite at et finnes andre der ute som sliter, slik at man ikke sitter igjen og blir den eneste. 

Juryens uttalelse: Juryen ble overbevist av Hørthes litterære tilnærming til temaet. Teksten evner å formidle opplevelser mange kan kjenne seg igjen fra da man selv var ung, eventuelt når man ser tilbake på sin egen fortid den dag i dag. Det setter en god standard for fremtidige bidrag til skrivekonkurransen. 

 

Tema for neste skrivekonkurranse vil være: Hva er din drøm som psykolog?

Innlegg kan være på opptil 800 ord, og sendes til  studentnpf@gmail.com  før fristen 29. januar, 2016! Du må være student på profesjonsstudiet i psykologi for å delta. 

En fortelling om barn og unge og psykisk lidelse

Av: Eirik Hørthe

”Dere er fremtiden” sa konfirmasjonslederen til oss der vi satt på grendehuset. ”Dere som skal arve jorden!” Vi skottet bort på hverandre og fniste. Nikolai dultet meg i ryggen og hvisket:  ”Så lenge jeg får noen lapper til konfen er jeg fornøyd jeg”. Latter.

Vi var en merkelig gjeng. Lemmene våre var uproporsjonale og ansiktene var røde av kviser. Puberteten hadde strukket benmassen vår i et tempo som resten av kroppen ikke maktet å holde følge med. Jentene hadde fått bryster og hoftene begynte å bli formfulle.  Ingen av oss hadde tid til å forholde seg til fremtiden. Vi hadde nok med å holde hodet over vann: Det var alltid en fest du ikke var invitert på og en jente som ikke visste at du eksisterte. Fremtiden var et vagt konsept på ytterbredden av horisonten. Fem uker frem i tid var vanskelig å forestille seg. Fem år var umulig.

Fremtiden tok oss raskt igjen og ikke alle nådde helskinnet frem. En jente i klassen begynte å kutte seg. Smerten på innsiden var så uvirkelig sa hun; blodet var så ekte. Det var godt at såret hadde en årsak og det var deilig å se kuttet gro. En i guttegjengen havnet på kjøret. Han hadde ikke én brukbar blodåre igjen i hele armen. Før pleide han å sitte på tredje rad og spille ”red alert”, men nå var stolen hans tom. Livet tok oss én etter én og flere stoler ble tomme. Fremtidens hærskare hadde blitt mindre! Vi hadde fått noe som het  ”psykisk lidelse”. 

Mens kroppen rammet foreldregenerasjonen, var psykisk lidelse et dyr som jaktet på de unge. Det bet seg fast i byttet og gav sjelden slipp. Noen ganger forsvant dyret av seg selv. Som regel skiftet det bare form og uttrykk. Mange som ble bitt fikk besøk flere ganger i løpet av livet, og noen fikk aldri fred. Det var disse som hadde det verst. 

Jeg vet ikke helt hva som skjedde med alle oss som ble bitt og alle oss som falt i fra, men jeg håper vi går lyse tider i møte! Jeg håper morgendagens består av færre tomme stoler og flere unge som nådde helskinnet frem. 

På landsmøtet i 2013 bestemte Norsk psykologforening at forebygging for barn og unge skulle være hovedsatsningsområde frem til år 2016. Jeg tror dette er et steg riktig retning. Lidelse må rykkes opp med rota, og ved roten står barna våre. Så la oss slå ring rundt dem! Også etter år 2016. 

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.