Til topps med innlegg om krysskulturell forståelse

Kvinne ligger på seng og er lei seg

 «Sjef for én dag – Hva trenger DIN studieplan?». Slik lød utfordringen til psykologstudentene da Studentpolitisk utvalg på ny inviterte til bloggkonkurranse. Elisabeth Bjerke ved Universitetet i Tromsø stakk av med seieren med innlegg om krysskulturell fortsåelse.

Etter at Psykologforeningens første bloggkonkurranse for psykologstudenter ble en suksess, er Studentpolitisk utvalg (SPU) igang med en ny runde. Som tidligere, gjennomføres det tre perioder der psykologstudenter kan sende inn blogginnlegg som svar på et oppgitt tema. Første tema i bloggkonkurransen 2016/2017 var «Sjef for én dag – Hva trenger DIN studieplan?».SPU mottok flere gode innlegg med ulike innfallsvinkler. Det sterkeste av ble skrevet av Elisabeth Bjerke ved Universitetet i Tromsø! Les innlegget hennes under, og følg med på facebooksiden til SPU for informasjon om neste periode på nyåret!

Elisabeth Bjerke

Elisabeth Bjerke

 

Elisabeths innlegg gjorde inntrykk på utvalget, blant annet fordi det setter leseren i en ubehaglig posisjon som flere av oss kanskje kjenner igjen fra praksis: «Hva i all verden gjør jeg nå?» Flere innlegg trakk frem behovet for krysskulturell kunnskap og kompetanse blant psykologstudenter, men Elisabeth gjorde problematikken levende og tilgjengelig for leseren. Vi spurte Elisabeth om bakgrunnen for bloggen:

SPU: Du tar opp et viktig tema og setter lys på det i teksten din. Hva er det som engasjerte deg til å skrive om dette temaet?

EB: Jeg hører om historier til mennesker som lever i den daglige rollekonflikten, som ofte kommer av det å tilhøre to kulturer. Norge har et økende behov for flere psykologer med flerkulturell forståelse for å kunne ivareta de som opplever rollekonflikten. Norge har forandret seg til en vakker flerkulturell enhet, det er på tide profesjonsstudiet også endrer seg for å ivareta samfunnsendringen.

SPU: Hvordan kan vi studenter engasjere oss for å få økt kulturkompetanse?

EB: Ved å gi faglærere ved instituttet tilbakemelding om at det er et behov for å gå dypere inn på det flerkulturelle synspunktet. Ofte kan man gi tilbakemeldinger på et fag man har hatt, dette kan være en perfekt sjanse til å vise til flerkulturell mangel i pensum. Samt å delta på kurs som gjelder flerkulturelle problemstillinger, og være opptatt av å fremme kulturell forståelse for andre studenter, akademikere og ledere innen psykologi.

Sjef for en dag – Hva trenger din studieplan?

*Navn er anonymisert med tanke på klientens privatliv.

Det er tirsdag ettermiddag i Oslo, familiepsykologen ved BUP har reservert time så Ingrid og kjæresten Muhammad kan komme. De har på forhånd ringt diverse andre psykologiske tjenester og spurt om de tilbyr hjelp med sin problemstilling, men ingen svarer ja. BUP er en av de få som sier at de tror de kan hjelpe.

Psykologen henter dem og viser vei, de går inn i et rom og setter seg nervøst ned i to stoler ved hverandre, psykologen setter seg ovenfor dem. ”Jeg forstår det slik at det handler om tvangsekteskap”. De nikker.

 

"

..en hvit priviligert psykolog fra øvre middelklasse, som stirrer blankt og likegyldig på ham, uten å riktig forstå hvilken situasjon han står i

"

”Mine slektninger har lagt sterkt press på meg i flere år, og de har nå valgt ut en kvinne. Kvinnens familie er ifra et bygdesamfunn i Pakistan, på grensen til Afghanistan.”

Muhammad tar en lang pause. Han er nervøs, blikket ser ikke direkte på psykologen. Ingrid forstår ham. Den varme og snille mannen hun kjenner, virker usikker og nervøs i møte med psykologen. Som om de to ikke klarer å finne en felles grunn å møte hverandre på.  ”De er mer aggressive i det området, de har egne regler i sin provins. De er kjent for å ty til vold før de diskuterer”

Tenk å komme fra en kultur hvor ditt innerste kun deles med din familie, og hvor en slik sjelden åpenhet blir møtt med varme klemmer og gode ord. Til å sitte foran en hvit privilegert psykolog fra øvre middelklasse, som stirrer blankt og likegyldig på ham, uten å riktig forstå hvilken situasjon klienten står i.
”Det har nå gått så langt at de truer med å kidnappe søsteren min og skade både henne og min mor hvis jeg ikke gifter meg med kvinnen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få de til å stoppe”

Det blir stille. Muhammed er tydelig preget, Psykologen bruker tid på å finne ord.

”Det var vondt å høre. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har så mye erfaring med denne type kultur og problemstillinger. Men jeg har hatt noen møter med andre innvandrere og barn av innvandrere, og de forteller liknende historier”.

 

"

De trenger hjelp til å takle rollekonflikten, og hvor skal de få hjelp fra?

"

Psykologen ramser så opp diverse møter med barn av innvandrere, som er havnet i en merkelig posisjon. De er både innvandrer og norsk. I fra to land som er rake motsetninger til hverandre. Når de er hjemme, forventes de å følge konservative regler. Når de er ute i samfunnet, forventes de å leve og føle seg like fri som andre nordmenn.

Dette fører til en sterk rollekonflikt. For tenk å høre hjemmefra i en alder av 20 år at ”nå må du snart gifte deg, du begynner å bli gammel!” til å snakke med dine norske venner og høre at deres foreldre svært sjeldent snakker om ekteskap, og når de gjør det er de mer oppfordret til at det skal skje når man er eldre, har fullført utdanning og har jobb. De trenger hjelp til å takle rollekonflikten, og hvor skal de få hjelp fra?

Dette er en sann historie fra 2016 som viser et stort problem. Her mener jeg mitt yrke og studieprogram ikke strekker til. Og for at psykologer skal kunne ha en bedre forståelse av forskjellige kulturer, må vi ha bedre utdanning innen dette. Min studieplan trenger mer vektlegging på familieorganisering, dynamikk og kommunikasjonsmåter som brukes i forskjellige kulturer. Dette for å kunne inkludere alle andre klientgrupper som ikke er: hvite, vestlige og ifra middelklassen.

Vi som ferdig utdannede psykologer har et ansvar for å sette oss inn i det enkelte individets sin situasjon, og utøve psykologisk hjelp uavhengig av hvilket land klienten kommer fra. For å forstå klienten sin kultur må vi også ha praksis hvor vi blir eksponert for den spesifikke kulturen for å forstå hvordan individer innen kulturen kommuniserer med hverandre, og hvilke måter de liker å bli kommunisert tilbake på.

Jeg ønsker at mitt studieprogram skal eksponere oss for flerkulturelle problemstillinger, og sette oss i praksis i steder hvor slik dynamikk viser seg: kanskje i en flyktningleir, kanskje i et asylmottak, kanskje hjemme hos en familie fra en annen kultur eller kanskje ved at gjesteforelesere fra andre land har forelesninger hvor problemstillingen vektlegges.

Vi må få trening i å kunne hjelpe mennesker med problemstillinger fra andre kulturer, da vi med største sannsynlighet vil få dem inn til behandling.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.