Ta bølgen med oss!

Bølge

I Budapest følger vi debatten om økningen i antall studenter som reiser utenlands for å studere psykologi.  Ekelunds innlegg  stiller viktige spørsmål og inviterer til konstruktiv debatt.

Debatten om studier i utlandet og norsk godkjenning er ikke ny. Utviklingen vi ser i dag innenfor psykologifeltet har allerede vært aktuell lenge i Danmark og i andre fagdisipliner som medisin og veterinærmedisin. Debatt rundt dette er viktig for å fremme psykologifagets integritet, sikre kompetanse og ikke minst pasientsikkerhet. At viktigheten øker når enda et universitet trekkes inn, er selvsagt. Slik vi skjønner Ekelund sitt innlegg er hovedtemaene bekymringen for endringen i arbeidsmarkedet og manglende norsk regulering av utdannelsen ved ELTE.

Bølgen

Det er lett å generalisere enkelte egenskaper til en gruppe man vet lite om. Psykologistudentene ved ELTE er en mangfoldig gruppe. Vi kommer fra forskjellige steder, har forskjellig faglig bakgrunn og ulike interesser videre. Ikke alle har planer om å jobbe klinisk, og med flere nasjonaliteter på hvert trinn betyr det at antall studieplasser ikke direkte oversettes til antall nordmenn som vil søke autorisasjon.

På norske studieprogrammer har man gjerne et satt løp for hvilke fag som skal tas og når. På ELTE har den enkelte student selv et større ansvar for å sette seg inn i hvilke fag som kreves for å ende opp med en gitt kompetanse.

Det er risikabelt å studere i utlandet. Manglende garanti for godkjenning og økonomisk belastning i form av høyere studielån er kun noen av en lang liste utfordringer som vi mer eller mindre villig utsetter oss for. Vi er ikke tvunget til å ta denne veien. Det er et valg mange tar for å involvere seg i et fagfelt de har en brennende interesse for, eller for å realisere drømmen sin om å bli psykolog.

"

Så vidt vi kan se, tilfredsstiller utdanningen ved ELTE kriteriene for autorisasjon i Norge. 

"

Til problemstillingen

Det stilles spørsmål rundt studieløpet fra ELTE mht praksis, veiledning, skikkethet, etikk, mm. for studiet. Bekymring om manglende offentlig regulering av psykologstanden trekkes også frem.

Dette er gode spørsmål. Så vidt vi kan se tilfredsstiller utdanningen ved ELTE (inkludert standardisert praksis ved ELTE og veiledningsperioden i Norge) kriteriene for autorisasjon i Norge. Vil ikke utenlandsstudenter da bli "offentlig regulert" når de veiledes i det norske systemet, og utdanningen vurderes jevngod den norske profesjonsutdanningen av DKPH? På toppen av dette er hver students studieløp gjenstand for en individuell vurdering av skikkethet, som et ekstra ledd i kvalitetssikringen.

De norske studentene er blitt en ressurs for ELTE, og følgelig har vi utenlandsstudenter og NPF en viss innflytelse på studieløpet her. Sentralt står dialogen - en åpen og konstruktiv kommunikasjon mellom NPF, DKPH, ELTE og oss som studerer her.

Overflod

Ekelund stiller spørsmål ved konsekvensene for psykisk helsevern, psykologers rolle i samfunnet og hvilke holdninger disse kan møte, og fremmer et hypotetisk scenario hvor vi ender opp med langt flere psykologer i landet enn ledige psykologstillinger.

Psykologi er et relativt ungt fag og et mykt fag. Det finnes ingen fasit på hva som er den optimale utdanningen eller den beste psykologen, men to ting er sikkert: 1) Variasjon er en hjørnestein også i psykologien - det skaper bredde og utvikling i faget, noe som kommer pasientene til gode. 2) Psykisk helse er i dag en av de største utfordringene i helse-Norge; "mellom én av tre og én av to vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet livet" (Folkehelserapporten 2014) og ventelistene for å få hjelp er ofte lange.

NTNUs nettsider for profesjonsstudiet i psykologi kan man lese både at det i dag er mangel på psykologer i Norge, og at behovet for psykologer sannsynligvis vil øke i fremtiden. Finnes det ikke behov for både flere stillinger og flere psykologer for å dekke denne etterspørselen? Er vi bedre tjent med å se forbi konkurransefrykten, og heller legge mer innsats i kampen om økt bevilgning til psykisk helse?

"

Er vi bedre tjent med å se forbi konkurransefrykten?

"

Det kan knyttes noe usikkerhet til tallene som trekkes frem ift økningen av studieplasser ved ELTE. Utviklingen er fersk. Alle som sikter mot å praktisere som psykolog i Norge er nok like opptatt av at en eventuell økning i studieplasser på ELTE må være bærekraftig. Vi innser potensialet for utfordringer i det lange løp, og vi er i dialog med administrasjonen for å få klarhet i situasjonen.

På samme lag

La DKPH svare på spørsmål om krav og kvalitetssikring, så skal vi ELTE-studenter svare så godt vi kan på de spørsmål som er rettet mot institusjonen vår. Vi kan nyansere holdninger tuftet på mangelfull informasjon, men hver enkelt må ta et oppgjør med egne fordommer og om disse farger debatten. Spørsmål vi stiller oss er også hvorvidt denne debatten vokser frem fra frykten for konkurranse i arbeidsmarkedet, eller om det finnes erfaringer med underlegen kompetanse fra allerede praktiserende psykologer i Norge med utdannelse fra utlandet?

“Psykologbølgen” fra Ungarn er ingen tsunami. Vi er supportere som i faglig entusiasme hever hendene over hodet og tar bølgen med alle som heier på samme lag som oss: pasienten. Vi holder et øye med utfordringene på ELTE, og vil fortsette dialogen om regulering av studentmassen for en bærekraftig utvikling.

Kommentarer

Emneord: utdanning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.