Psykologi + skolen = sant?

Elever rekker opp hånden i klasserommet.

Debatten rundt psykologi i skolen aktualiserer en del viktige spørsmål som vi må forholde oss til.

Psykologi i skolen er i vinden. Det fremheves som en løsning på mange problemer, både i skolen og samfunnet generelt. Men debatten rundt psykologi i skolen aktualiserer en del viktige spørsmål som vi må forholde oss til.

Norsk psykologforening og fem andre organisasjoner gikk inn i Arendalsuka med en klar beskjed:  Psykologi må inn i skolen.  Dette er ingen ny ambisjon fra psykologforeningens side, men har snarere vært et sentralt argument i hovedsatsingsområdet om forebygging for barn og unge,  Barneløftet .

Oppmerksomheten knyttet til Arendalsuka har gitt vind i seilene til denne ideen, og skapt en meningsutveksling om hva psykologi i skolen egentlig vil si. Slik jeg forstår diskusjonen, er det tre viktige spørsmål som må taes stilling til:

  1. Hva bør det innebære?
  2. Hvordan kan det gjøres?
  3. Hvorfor skal det gjøres?

Psykologi er et enormt fagfelt, og som med norsk, geografi, og samfunnsfag må man gjøre noen valg. Anlov Mathiesen i Mental Helse slo i våres et slag for  et fag rettet mot større åpenhet og kunnskap om psykisk helse.  Psykologstudent Jørgen Flor ønsker derimot  større fokus på kritisk tankegang og vitenskapelig psykologi.  Han påpeker at psykologifaget fra videregående kan tjene som inspirasjonskilde.

Jeg mener at normalpsykologi bør utgjøre grunnstenen for hva barn og unge skal lære, med temaer som velges basert på hva som kan være nyttig for der de er i livet. Dette vil si kunnskap om tanker, følelser, og holdninger – hvordan fungerer de og hvordan påvirker de oss? Kritisk tankegang og rasjonalitet er naturlige elementer av dette, men også hvilke grunnleggende følelser vi har. Innholdet kan tilpasses til ulike utviklingsstadier; både i form av hva som læres og hvordan det læres bort.

Men psykologi i skolen bør ikke begrenses til en overfladisk beskrivelse av normalpsykologiske prosesser; den bør også kunne romme hva som skjer når tanker og følelser ikke spiller på vårt lag. Kan vi plages av våre egne tanker eller følelser? Hvordan henger dette sammen med mobbing og stigmatisering? Og hvordan kan vi, som mennesker og samfunn, håndtere slikt? Jeg tror det er mulig å skape sunne diskusjoner rundt psykisk helse som ikke trenger å psykeliggjøre det hverdagslige, men som allikevel er åpen om at tanker og følelser kan være - kommer til å være - vonde.

Om psykologi skal inn i skolen, hvordan skal det implementeres? I prinsippet virker det å være to alternativer: Psykologi som et eget fag, eller psykologi som en del av andre fag.

Psykologi kunne blitt et eget fag i grunnskolen. Det er iallefall ikke mangel på materiale, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at timeplanen er for trang.  President i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard, argumenterer derimot for at  det er mulig om timeplanen omorganiseres  , og viser til  Ludvigsen-utvalgets rapport  fra juni.
Psykologiske temaer kan også aktualiseres gjennom andre fag i skolen. Eksempelvis kan samfunnsfag tematisere emner som stigmatisering av psykisk uhelse, og hvordan holdninger i samfunnet påvirker menneskelig atferd. Alternativt kan psykisk helse få en større plass i mer generelle helsefag. Kunnskapsministeren viste selv til denne muligheten med fag som «Mat og helse». Spørsmålet er hvorvidt et slikt fag vil kunne tiltrekke den kompetansen som er nødvendig for å formidle psykologisk kunnskap på et forsvarlig vis. Jeg tviler.

Hvorvidt psykologi skal få plass i skolen, er et komplisert spørsmål med mange innfallsvinkler. Mobbing og frafall er uttalte problem i skolen, og vi trenger gode tiltak for å forhindre disse. Mer kunnskap om psykologi kan gi barn og unge verktøy til å hjelpe seg selv når hverdagen er vanskelig. Å kunne sette ord på psykisk helse og uhelse kan også senke terskelen for å søke hjelp når det er nødvendig. Leder i Mental Helse Ungdom, Adrian Lorentsson, har uttalt at alle unge han møter med psykiske plager skulle ønske de visste mer om psykisk helse.   Kanskje det til og med kan bidra til å redusere stigmatisering knyttet til psykisk uhelse på et samfunnsnivå, eller fungere som et allmenndannende virkemiddel?

Mulighetene grenser til tider mot det idylliske, og det er mer taust rundt forskning og evidensgrunnlag for tiltakene som foreslås. Har vi egentlig noen konkrete indikasjoner på at å innføre psykologi i grunnskolen vil kunne hjelpe på noen disse problemene? Ikke som jeg vet om. Men personlig er jeg overbevist uansett. Ingen løsninger er perfekte, men vi bør fortsatt være åpne for nye og kreative tiltak som gir mening. Jeg tror psykologi i skolen kan være et godt tiltak på mange nivåer, om det riktige innholdet er inkludert, om det gis tilstrekkelig plass i timeplanen og om den nødvendige kompetansen er på plass.

Kommentarer

Emneord: barn og unge , skolen

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.