Psykologbølgen fra Ungarn

Det ungarske flagget i vinden

Snart kan et ungarsk universitet være hovedprodusent av psykologer i Norge. Det byr på en rekke utfordringer.

I høst forsøkte profesjonsstudent Jørgen Flor å aktualisere en viktig problemstilling : Vil psykologstudenter som tar utdanningen sin i utlandet møte fordommer når de kommer tilbake til Norge? Hvordan kan dette løses? Temaet er viktig, men fikk mye negativ oppmerksomhet og ble raskt lagt på is. Dette er uheldig. For det første legger det lokk på en debatt som allerede er aktuell. For det andre, vil det om kort tid være mer aktuelt enn noensinne. Dette fordi man kan skimte en psykologbølge i horisonten. Mer spesifikt i retning av Ungarn og Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest. Om kort tid, kan nemlig ELTE være en hovedprodusent av psykologer i Norge.

Veien dit og tilbake igjen

Det finnes flere veier til psykologtittelen. De tryggeste av dem finnes selvfølgelig på de norske profesjonsstudiene i Oslo, Bergen, Trondheim, og Tromsø, samt andre universiteter i Skandinavia. Men for andre går reisen av ulike grunner utenfor skandinaviske land - eksempelvis til Ungarn. 

For at utdanningen skal lede frem til en psykologtittel, må den fra nyttår godkjennes divisjon for kompetanse og personell i Helsedirektoratet  (DKPH). Denne divisjonen var tidligere kjent som SAK, eller Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell. Navnet er endret, men den følgende prosessen er den samme: godkjent blir studieløp utenfor Skandinavia kun etter utdanningen er fullført. Hver søknad vurderes på individuelt grunnlag, og akkurat hvordan disse vurderingene foregår er uvisst. Det er med andre ord aldri garantert at en utdanning utenfor Skandinavia leder frem til en psykologtittel i Norge. 

Men om mange nok har gått en sti før, regnes den ofte som trygg. Én slik sti går gjennom Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn, Budapest. SAK har tidligere godkjent studieløp fra ELTE, hvilket vil si at kvaliteten i stor grad anses for å være tilsvarende et profesjonsstudie i Norge. Fullført master herifra med påfølgende lisensperiode er således utgangspunktet for en rekke psykologer her til lands. 

Dette er flott, da den norske psykologstanden blir mer mangfoldig og sammensatt enn det den ville vært om alle psykologer var utdannet i Norge. Alle er fornøyde, og den grunnleggende usikkerheten fra autorisasjonsmyndighetene blir bakgrunnsstøy. 

Men: ELTE har lagt merke til hvor attraktivt det engelskspråklige psykologistudiet deres er. Derfor gjør de noe logisk. De øker antall studieplasser årlig. Flere studieplasser betyr økte inntekter for ELTE, ettersom semesteravgiften for masterløpet ligger på 4200 euro. I 2014 var bachelor-studiet på 60 studieplasser, og masterprogrammet på 100. I 2015 var disse respektivt på 75 og 125 studieplasser. I 2016 vil begge ligge på 150 studieplasser.

"

 Plutselig blir ELTE en hovedprodusent av potensielle norske psykologer.

"

Dominobrikkene faller

Per 2015 var det 114 nordmenn på masterstudiet i ELTE, hvilket under dagens system tilsvarer 114 potensielle nye psykologer i Norge. Om kort tid, sender med andre ord en bølge av psykologstudenter fra ELTE inn en årlig flom av søknader til DKPH (igjen, tidligere SAK). Fortsetter ELTE å utvide antall studieplasser slik de allerede gjør, blir bølgen større og større for hvert år. Herfra begynner dominobrikkene å falle. Plutselig blir ELTE en hovedprodusent av potensielle norske psykologer.

Hva er problemet?

Problemet med denne utviklingen har mange sider. Den norske psykologtittelen eksisterer som en garanti på at psykologer skal ha samfunnets fremste kunnskap om psykisk helse og uhelse, og kunne utføre offentlige tjenester i tråd med dette. Det er med andre ord et tett forhold mellom psykologtittelen og det offentlige Norge. Psykologtittelen er definert utifra dets samfunnsansvar, til det beste for de menneskene og samfunnet psykologer forsøker å hjelpe. 

Norge har derimot ingen anledning til å påvirke studieløpet fra ELTE. Dette er et problem, særlig fordi psykologstudiet er mye mer enn bare fag: Det er praksis, veiledning, skikkethet, etikk, og ikke minst, inntaksprosedyrer for studiet. Det handler ikke bare om kvaliteten ved studiet, det handler også om hvordan kvaliteten sikres og innholdet reguleres. Alle disse faktorene som former utdanningen av potensielle norske psykologer, styres alene av ELTE. Om psykologer skal være premissleverandører for psykisk helse i det offentlige Norge, sier det seg selv at psykologstanden kun unntaksvis bør avvike fra det offentliges reguleringer. 

Innvilges alle søknadene, innebærer psykologbølgen utfordringer rundt arbeid- og lønnsmarkedet. Nyutdannede psykologer har over lengre tid hatt gode muligheter i arbeidslivet, og lønnsutviklingen har vært positiv. Hva skjer når det plutselig blir langt flere psykologer i landet enn det er psykologstillinger ledige? Hva har dette å si for psykologers rolle i samfunnet og psykisk helsevern? Og slik Flor aktualiserte i sitt innlegg: hva slags holdninger vil alle disse psykologene møte? 

På en annen side, la oss si at flommen av søknader ikke blir godkjent. Som nevnt er ikke DKPH pliktet til å godkjenne noen søknader fra ELTE selv om de/SAK har gjort det tidligere – alt gjøres på individuell basis. Hittil har man ikke hatt en politisk instans som har regulert SAK, men nå har SAK har blitt inlemmet under Helsedirektoratet i form av divisjon for kompetanse og personell. Potensielt kan det bety at antallet psykologer som utdannes i utlandet vil reguleres på politisk nivå, slik det allerede gjøres i Norge. Om dét skjer, sitter vi igjen med et fjell av studenter som har jobbet skjorta av seg for en drøm som plutselig frarøves dem. 

Hva gjør de nå? Og hva gjør vi i Norsk psykologforening for dem?

I Studentpolitisk utvalg ønsker vi diskusjon og har tatt  problemstillingen opp i Sentralstyret. 

Kommentarer

Matter of ego?

Om vi skal snakke om et kvalitetsproblemer blant psykologer utdannet i utlandet , er det de som er utdannet i Danmark man bør snakke om. Utdanner man seg i Danmark er man automatisk godkjent i Norge (med riktignok 2 år på lisens) grunnet en lov om nordisk likhet som kom for mer enn 10 år siden! Denne kan neppe være evaluert på lenge, for den danske psykologiutdannelsen er slett ikke lik den norske (og for så vidt den svenske ) oppbyggingen . Jeg hører stadig om norske psykologer udannet i Danmark som nærmest tok studiet som fjernstudie. De bodde i Norge, og dro kun ned for eksamen. Da kan man faktisk snakke om kvalitetssikring.

Så vidt jeg har skjønt blir utdannelsen fra Ungarn sjekket og evaluert fra SAK hver gang det blir søkt, og det er ingen automatikk i å få godkjent denne. Det er vel bedre kvalitetssikring? Fagplanen virker også mer omfattende og up-to-date enn den danske. Studentene kan heller ikke ta denne utdannelsen som fjernstudiefjernstudie da det er 8 fag med obligatorisk oppmøte ; både praktiske og teoretiske - hvert semester. Med både midterm, høring og slutteksamen i hvert fag(!). Hvor mye mer kvalitetssikring kan man gjøre?

Når dette er sagt så er det da vel også positivt at det blir utdannet flere psykologer i Norge. Det blir stadig mer behov. Enten man velger sonans/ bjørknes i 5 år for å oppnå profesjonsstudiet i Norge, drar hele veien til Ungarn eller velger en annen mulighet er det i utgangspunktet positivt at det blir flere psykologer. Men kvalitet er selvfølgelig en viktig del - men da er det nok heller danskene man bør se til.

Ellers må man også stole på at SAK gjør jobben sin. For mange er nok dette en "matter of ego"-sak i bunn og grunn.

Matter of ego? - Svar

Hei Jkl!

Jeg kjenner ikke så mye til det danske studieløpet, desverre, Men det høres også ut som noe som er aktuelt for debatt! Samtidig føler jeg ikke at dette er noe enten/eller-debatt. Begge deler synes aktuelle å diskutere, og akkurat dette innlegget fokuserer på ELTE.

Jeg er av samme oppfatning av deg i at SAK evaluererte hver gang de mottok søknad. Men det har vært svært vanskelig å få innsyn i akkurat hvordan de har gjort dette og hva slags evalueringer de foretok. Kanskje er divisjon for personell og kompetanse i Helsedirektoratet litt mer åpne om vurderingsrutinene deres, men det har iallefall ikke lykkes utenlandsrepresentanter i SPU å få kunnskap om disse så langt.

Problemet for min del er ikke så mye om ELTE er en "god nok" psykologutdanning rent faglig, det er mer den raske økningen i studieplasser her - styrt av ELTEs økonomiske hensikter - kombinert med hvordan det offisielle Norge har ingenting å si for hvordan studiet er bygget opp. Psykologstudiene i Norge er (i beste tilfelle) formet etter Norges samfunnsutvikling og -behov, slik det bør være hvis "psykolog" skal være en beskyttet tittel med et samfunnsansvar. Det er kanskje den største grunnen til at psykologer står så sterkt i norsk psykisk helsevern som det de gjør i dag. Det tenker jeg er svært heldig sammenlignet med andre land, der psykiatere alene troner den psykiske helsetronen.

Igjen, dette kan godt også være et problem med studier i Danmark, men det vet jeg for lite om til å uttale meg akkurat nå!

Jeg er ikke så sikker på om vi har behov for så mange psykologer som er spådd (http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=97949&a=3), men det er et viktig poeng. Samtidig tenker jeg at problemstillingen rundt hvor og hvordan disse psykologene bør utdannes gjenstår. Er det et behov for flere psykologer i Norge, er det en problem som primært bør løses innad i Norge, igjen fordi dette handler om helsepersonell under offentlige reguleringer.

Samtidig er det viktig å ikke tro at alle problemene rundt lange ventelister i offentlig helsevesen automatisk løses av at vi plutselig får mange flere psykologer. Disse psykologene må også ansettes, og det vil koste sykehus store summer som må innvilges. Skjer det? Mye må også løses på organisatorisk nivå. Men fortsatt, et viktig poeng!

Jeg er også veldig nysgjerrig på "matter of ego"-perspektivet som du nevner avslutningvis; du skriver ikke så mye om det i kommentaren din?

Tusen takk for kommentaren! :)

Simen M. Ekelund, Studentpolitisk utvalg i Norsk Psykologforening

Jkl

Tja, hvis man tenker på prosessen med å få godkjent utdannelser generelt og psykologtdannelsen spesielt i Norge, så tenker jeg at dette har vært og later til å fortsatt være strengt. Det at ELTE blir godkjent forstår jeg som ensbetydende med at utdannelsesinnhold og omfang her ikke skiller seg vesentlig fra det norske profesjonssprogrammet( som hvertfall pleier å være kriteriet fra SAK mht godkjennelser fra utenlandske).

Jeg reagerer vel litt på hvorfor ELTE blir nevnt som problematisk i denne sammenheng, når minst 150 norske psykologistudenter fra Danmark blir automatisk godkjent (altså uten individuell eller til og med generell vurdering). Så vidt jeg vet har også ELTE-studenter fagetikk tilpasset deres land på timeplanen - og 1 - års lisens har de også. Så jeg skjønner ikke helt problematiseringen.

Psykologer med utdannelse fra Ungarn har etter min erfaring vært jevnlig innom sykehus og helsevesen i mange år allerede, og har aldri hørt eller opplevd noe problemer med disse. Psykolog-strøm fra Danmark har derimot vært mye snakket om i enkelte miljøer, men selv her mener jeg man bør være kollegiale og ikke vise en holdning preget av mistillit . Godkjenning eller ikke bør man overlate til det organet som har dette som sitt mandat(SAK).

Så er det også noe å ta innover seg at psykologer bare er mennesker de også. De er ikke er messias, som man noen ganger skulle tro fra debatten her. Mennesker er av og til usikre, feiler osv for å nettopp utvikle seg. Ingen - hverken pasienter eller kollegaer forventer noe annet.

Mht redsel for antall nye psykologer så skjønner jeg fortsatt ikke bakgrunnen for dette. Faktum er at det er stadig større behov for psykologer - og spesielt psykologspesialister, først og fremst grunnet juss og stadig nye pålegg (eksempelvis spesialisterklæringer, suicidalvurderinger). Om det vil komme 100 flere psykologer fra utlandet er ikke dette alarmerende høyt. Man kan likesågodt snu spørsmålet på hodet og spørre hvorfor Norge ikke øker antall plasser. Svaret har du nok over.

Litt konkurranse skal også psykologer regne med, og så lenge utdanning er jevngod med den norske så kan man nok desverre ikke stenge disse ute fordi det truet "eksklusiviteten - og statusen til psykologer i Norge.

For dette er kanskje spørsmålet som jeg tenker er ganske gjennomskubart. Få psykologer = høy status/større eksklusivitet?;) A , B eller C psykologer der A-psykologen i realiteten er en såkalt B-psykolog da han har gått på bjørknes i 3 år for å forbedre sine gjennomsnittlige karakterer.

Er dette riktig motivasjon for i det hele tatt å velge et yrke? Er det ønske om å være en ressurs og bidra til å bedre tilbud for de som trenger det, eller er det makt, posisjon og "a matter of ego" som følge av et høystatusyrke som motiverer? Spørsmål som er verdt å merke seg.

Svar

Først vil jeg bare si at jeg synes det er flott med litt debatt rundt dette temaet. Kunnskap er makt og fordommer stammer ofte fra uvitenhet. Derfor er dette absolutt et tema frem i lyset, ettersom en gjenganger i disse kronikkene er feilinformasjon/mangel på informasjon. Jeg tror det er derfor så mange går i forsvarsposisjon når disse kronikkene kommer. Det føles litt urettferdig at en gjentatte ganger må forsvare utdanningsforløpet sitt. Mange velger å være tause ettersom dette ikke er en sikker vei. Det hadde kanskje vært en bedre løsning å sette seg ned med en student fra ELTE, og hørt om disse "bekymringene" du belyser i kronikken din. Et annet forslag er å stole på at DKPH gjør jobben sin og har nok kunnskap om utdanningsforløpet i Norge til å ta beslutning om vi er egnet til å være psykologer i Norge eller ikke. Hvis det sistnevnte er under bekymring, burde vel kronikken i større grad rettes mot dem.

Videre, vil jeg kommentere påstanden din om at ELTE har lagt merke til hvor attraktivt det engelskspråklige psykologistudiet deres er og øker plassene for hvert år. Jeg har full tro på at ELTE kun øker plassene er på grunn av de har kapasitet til det og at kvaliteten på masteren ikke lider av det. Det skinner litt i gjennom her at grunnen til at det skal vekke bekymring er på grunn av psykologistudenter i Norge og at kampen om jobbene vil øke for dem. Jeg tror det bare vil øke kvaliteten til psykologer i Norge, og det er vel ikke noe å være bekymret for.

Du sier videre at Norge ikke har noe anledning til å påvirke studieforløpet fra ELTE. Du har jo forsåvidt rett. Helse Norge har ingen mulighet til å påvirke. Likevel, du glemmer at studentene som går her ønsker sterkt å bli psykologer og at de benytter seg av muligheten til å påvirke ELTE til å gi dem fag som øker sjansen for autorisasjon, evt. velger valgfag som gjør at utdanningsforløpet blir så likt som det kan bli det Norske. Du nevner praksis, som vi både har under masteren (mange velger også å ta denne i Norge) og 1 år etter vi er ferdig her i Ungarn. Vi stoler vel nok på våre psykologer i Norge til at de kan gi oss den relevante veiledningen som gjør at vi vil klare oss videre i jobben på egenhånd. Livet handler jo om å hele tiden forbedre seg, så ingen kan vel regne med at vi er perfekte psykologer som nyutdannet.
Jeg synes jeg det er flott at du påpeker viktigheten med mangfold i psykologyrket. Det er godt at man besitter litt ulik kunnskap, som vil gi mulighet for utfordring og forbedring på alle plan.





Svar

Som tidligere psykologistudent ved ELTE kan jeg svare på at jeg hvertfall trives veldig godt som psykolog i jobb i Norge. Jeg følte meg godt mottat og er fortsatt godt ivaretatt. Og selv om det alltid er stressende å være i en ny yrkesrolle, så følte jeg meg egentlig ganske godt rustet.

Orker ikke å involvere meg for mye her. Men vil hvettfall si om problemet her er å skjønne prosedyren til SAK, så er den slik at de sjekker graden, fagbeskrivelser, innhold opp mot den norske profesjonsgraden. Varierer den ikke vesentlig så får man den godkjent. Dvs at når en grad fylker kriteriene , så får man den godkjent:) Og hvis ELTE skulle finne på å forandre vesentlig på innhold og fag, så vil man ikke få den godkjent. Det er vel nettopp derfor det ikke skal forhåndsgodkjennes. Fordi Norge (SAK) vil ha siste ord, - som også jo er rett og rimelig. Debattinnleder bør altså dermed være fornøyd med at det er en vurdering fra gang til gang (år til år) da Norge til syvende og sist vil ha bestemmelse over hvem som er psykologer i landet.

Svar

Takk for svar så langt! Om dere vil, kan dere gjerne ta kontakt på studentnpf@gmail.com med egne tekster om saken, så kan jeg se om jeg kan få lagt dem ut som blogginnlegg på studentbloggen? Det vil hjelpe å spre debatten ytterligere, tenker jeg - men kan ikke love noe da det må gå via nettredaktør i NPF!

En gjennomgående kommentar, er å stole på SAK/DKPH i deres mandat. Jeg er enig i at man bør ha tillit til offentlige organer. Men, når antall psykologer utdannet øker i antall slik det gjør nå, synes jeg det er viktig å sette spørsmålstegn ved rutinene deres. Den beste (?) beskrivelsen vi har på hvordan SAK/DKPH gjør vurderingene deres, er at de sammenligner innholdet i studieplanene. SPU har forsøkt å få kontakt med dem for å vite mer om hvordan de gjør dette - hva tar de hensyn til, hva tar de ikke hensyn til, hva er godt nok, hva er ikke godt nok, etc... Men det er vanskelig å få svar. Jeg etterlyser større gjennomsiktighet. Kanskje er rutinene deres ekstremt gode, og i så fall burde det ikke være noe problem å dele dem. Kanskje er de ikke så gode. Er de ikke det, er det en viktig debatt som blir enda viktigere nå som ELTE øker studieplasser drastisk på årlig basis.

Relatert til dette, forsøker jeg i innlegget mitt å ikke kritisere studiet på ELTE som sådan. Jeg synes Jkl gjør helt riktig i å påpeke om ikke dette er en debatt som er enda mer aktuell rundt Danmark, og det er noe jeg vil sette meg mer inn fremover. Det jeg forsøker å sette spørsmålstegn ved, er hvilke utfordringer som oppstår om en betydelig del av landets offentlige psykiske helsepersonell har utdanningen sin fra et land det offentlige ikke har mulighet til å påvirke. For min del er dette spørsmålet for viktig til å bare stole på et organ som er vanskelig å få innsyn i.

Jeg beklager om innlegget mitt formidler at jeg er ensidig kritisk til ELTE eller SAK/DKPH, målet var å rette søkelys mot begge to.

Jkl: Jeg mener ikke å formidle redsel knyttet til antall nye psykologer, ei heller at psykologer er messias, og beklager om det kommer frem slik. Debattmessig kommer jeg fra en posisjon (psykologstudent i Norge) som helt sikkert preger hvordan jeg forstår problemstillingene knyttet til dette - jeg skal prøve å ta det med meg videre i enda større grad.

Det viktigste for meg er at vi ikke forstår denne utviklingen som hverken ensidig positiv eller ensidig negativ. Det er derfor jeg ikke ønsker å redusere hverken min egen posisjon til "a matter of ego" eller din til "a matter of (noe annet)". Poenget er i større grad at uansett hva som skjer, vil det oppstå utfordringer som vi bør diskutere.

Når du skriver at "Faktum er at det er stadig større behov for psykologer - og spesielt psykologspesialister, først og fremst grunnet juss og stadig nye pålegg (eksempelvis spesialisterklæringer, suicidalvurderinger)" - kan du si noe mer om det? Det er godt mulig at dette er en utvikling jeg ikke har oversikt over. Når det gjelder hvorfor ikke Norge øker antall plasser, tror jeg det henger sammen med (a) økonomiske hensyn i form av at psykologer koster enorme summer å utdanne, og (b) regulering av hvor mange psykologer vi faktisk har behov for. Men, igjen, det er helt sikkert mye her jeg ikke har fullstendig oversikt over! Setter veldig pris på innspill er.

Elte: Du skriver at "Jeg har full tro på at ELTE kun øker plassene er på grunn av de har kapasitet til det og at kvaliteten på masteren ikke lider av det. Det skinner litt i gjennom her at grunnen til at det skal vekke bekymring er på grunn av psykologistudenter i Norge og at kampen om jobbene vil øke for dem. Jeg tror det bare vil øke kvaliteten til psykologer i Norge, og det er vel ikke noe å være bekymret for. " Forsåvidt har jeg ikke argumentert for at masteren deres lider av det. Jeg forsøkte etter beste evne å holde innlegget mitt rettet mot utfordringer beskrevet ovenfor heller enn kvaliteten ved selve ELTE-studiet.

Personlig har jeg ikke like full tro som deg på at ELTE øker plassene kun fordi de kan. Jeg tror de i stor grad også tenker økonomi, men det forblir spekulasjoner på hver vår side av gjerdet.

Videre føler jeg at jeg addresserer utfordringer knyttet til jobbmarkedet åpent i innlegget mitt, og at ikke det trenger å være noe som "skinner gjennom". Personlig håper jeg å kunne diskutere hver utfordring for seg, heller enn å tenke at hvert argument handler om noe annet.

Setter ellers veldig pris på refleksjonene dine som erfaren ELTE-student. Både psykologstudenter fra Norge og ELTE/utlandet har masse å lære når de er ferdig med studiene, og det er et perspektiv jeg vil ta med meg videre i debatten!

Håper å høre mer fra dere og andre!

Svar

Det jeg kan si er at det stadig blir flere pålegg og oppgaver som ikke lenger kan gjøres av "alle". Stillinger innen psykiatri og psykisk helsevern tidligere i stor grad var besatt av kliniske sosionomer, spesialsykepleier etc blir nå erstattet med psykologer i disse stillinger. Dette fordi det stadig er flere oppgaver (som gjøres ofte, eksempelvis suicidrisiokovurderinger) som kun psykologer og leger kan gjøre juridisk sett. Tidene forandrer seg.

Jeg tenker vel at det er en fin ting at mennesker kan velge å studere det de vil - hvor de vil. Om graden de har fått i utlandet tilfeldigvis er så lik den norske at de får den godkjent her er da bare fint - og hvertfall ikke noe en skal gå inn for å forandret. Det er vel likt for de fleste yrker at man får litt konkurranse fra utlandet. Tenk bare på eksempelvis veterinærstudiet.

At Norge ikke øker studieplasser handler nok sikkert om økonomi og at det er dyrt å følge opp studenter i den grad man gjør på psykologi og legestudiet. Men hadde de måttet - så hadde de gjort det.

Man skal også tenke på at land der driften blir regulert mer av skolepenger (de fleste land utenfor Skandinavia) så er det lettere for universitet og institutt å følge opp med å ansette flere. Flere til å veilede, flere til å undervise. Så man skal også tenke på systemet. Jeg tenker at ELTE øker ansatte i takt med skoleplasser.

Svar

Hei Jkl, og andre som følger med!

Vil bare fortelle at vi har fått inn et veldig flott innlegg fra ELTE-studenter som tar for seg mange av poengene her og problematiserer ulike poeng i mitt innlegg. Håper å kunne få distribuert det så snart som mulig, enten her eller via andre kanaler.

Studentpolitisk Utvalg skal ha møte første helgen i februar, og jeg kommer til å ta med meg refleksjonene herifra og fra det nevnte innlegget. Forhåpentligvis resulterer det i et nytt innlegg fra vår side som kan fortsette å utvide debatten! Den har helt klart mange sider!

Fortsett gjerne å kommentér her med flere punkter dere synes er relevante!

Utenlandske psykologutdanninger.

Jeg har som psykologspesialist opp igjennom veiledet en rekke yngre kolleger, både fra de norske universitetene og fra utenlandske. Min oppfstning er ganske klar: mens de fra norske universiteter gjennomgående holder et imponerende høyt faglig nivå, er variasjonen VELDIG stor når det gjelder de utenlandske, de som er utdannet i Sverige og Danmark iberegnet. Mange holder et uforsvarlig svakt nivå. Og sogar til samme avlønning som sine norske kolleger. DET er det store problemet her. For pasienter og sykehusledelser. Og her har Psykologforeningen løpt fra sitt ansvar. Psykologer har tradisjonelt blitt forbundet med høy kompetanse, dette er dessverre i ferd med å endre seg. Raskt.

Elte

Jeg forstår ikke helt problemstillingen.. Rundt året 2001 ble det sendt ut en delegasjon fra Blindern, ens æren for å undersøke kvaliteten på studie- altså da denne ordningen var i sin spede start. Flere av datidens studenter var der sammen med de lærerne som kom fra Blindern. Etter et møtet på universitetet med hhv de ungarske professorene og den norske delegasjon, så fikk vi klar beskjed om at de ville høre fra seg dersom kvaliteten på studiet ikke tilfredsstilte de krav som forelå den gang. Det kom aldri noen motforestillinger, men grunnet utilstrekkelig praksis ble vi nødt for å jobbe 2 år under lisens i Norge for å få endelig godkjenning og autorisasjon hvilket vi fikk.

Med tanke på at denne ordningen har fortsatt og at behovet for nye psykologer er større enn det utdanningsinstitusjonene klarer å utdanne, så forstår jeg ikke helt hvorfor dette nå er blitt aktualisert og utgjør den utfordring som har framkommet. Jeg kan aldri tenke meg at studiene i Ungarn skal ha blitt noe dårligere fra den gang., Jeg kan heller ikke forstå hvorfor profesjonsutdannelsen i Norge nødvendigvis tilsier den beste kvalitetssikring rent faglig. I såfall, på hvilke grunnlag redegjør man for en slik vurdering?

Emneord: utdanning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.