Kjære Psykologforeningen: Er jeg en byrde?

Jeg savner at Psykologforeningen inntar en løsningsorientert posisjon som inspirerer til dialog om regulering av studentmassen i stedet for å vekke motvilje blant egne studentmedlemmer.

At noen norske psykologer og profesjonsstudenter har holdninger til psykologutdannelse i utlandet, er ingen overraskelse. Men at slike holdninger som nylig ble uttalt i Dagens Næringsliv skulle komme fra min egen forening, hadde jeg aldri trodd. Jørgen Flors A- og B-hierarki av psykologer var visst ikke så på jordet allikevel.

Som utenlandsrepresentant i Psykologforeningens studentpolitiske utvalg (SPU) representerer jeg en bred studentsmedlemsmasse. Det er mange av oss med ”nesten godt nok snitt”, som av personlige grunner så seg lei av karakterjaget på Sonans eller årsstudiumsmølla. Andre har ikke så gode karakterer å skryte av, men brennende samfunnsengasjement og faginteresse. Og så har du de som faktisk bare likte tanken på å studere i utlandet. Tenke seg til.

Bekymrede studenter 

Mye av vervet som utenlandsrepresentant består i å svare på spørsmål og bekymring fra studenter angående autorisasjon når man kommer hjem, en bekymring jeg vet vi er mange som deler. Og heller ikke uten grunn. Divisjon for kompetanse og personell i Helsedirektoratet (DKPH) er dørgende stille og svarer aldri spesifikt rundt behandlingsprosedyrene.

"

Jeg svarer aldri annet enn at studier utenfor Norden er gambling, da all vurdering skjer på individuelt nivå. 

"

 

Så jeg svarer aldri annet enn at studier utenfor Norden er gambling, da all vurdering skjer på individuelt nivå. Et svar som sikkert oppleves overmåte svartmalende, når man samtidig vet at ferdigutdannede studenter fra for eksempel ELTE i Ungarn får mindre og mindre krav om lisenstid for hvert år som går. Men jeg har holdt fast ved antakelsen om at NPF ikke skal synse om autorisasjon, da det er DKPHs oppgave å kvalitetssikre utenlandske utdannelser. Inntil nå.

Status quo

SPU har i lengre tid vært bekymret for økningen av studenter i utlandet. Mest av alt fordi vi tilsynelatende representerer to “studentgrupper”, de som studerer profesjon i Norge og de som studerer i utlandet. Disse gruppene har svært ulike behov, og vi som utvalg stiller oss stadig spørsmål om hvordan vi best kan tjene begge grupper. Vi ser utfordringen med en psykologboom Norge ikke har bestilt og konsekvensene dette kan ha for arbeidsmarkedet, samtidig som vi selvsagt ser studier i utlandet som en kilde til mangfoldig kompetanse for det samme arbeidsmarkedet. 

”Studenter på profesjonsstudiet og utenlandsstudenter i studium som gir autorisasjon i Norge, kan opptas som studentmedlemmer i NPF”, hetes det. Dette er problematisk på flere nivå. Først og fremst fordi det er DKPH som autoriserer, og Psykologforeningen kan dermed aldri være sikker på om deres studentmedlemmer i utlandet vil få autorisasjon. Hypotetisk sett kan dette by på situasjoner hvor foreningen ikke jobber for sine egne medlemmer, men velvillig tar imot deres medlemskontingent. Muligens er det dette ELTE-studentene opplever akkurat nå, og dette oppleves sikkert som ytterst kynisk.

Forhandlingssjef Christian Zimmermann presiserte nylig at Psykologforeningen selvfølgelig var glade for alle som blir kvalifiserte for å være psykologer i Norge, men at foreningen er bekymra for dem som tror de er kvalifiserte etter å ha tatt en teoretisk utdannelse i utlandet. Dette er da storparten av Psykologforeningens studentmedlemmer i utlandet.

Hva betyr det?

At de av oss som studerer i utlandet, og får autorisering av DKPH, egentlig ikke er kvalifiserte? Er det Psykologforeningen som nå kvalitetssikrer utenlands utdannelser? Ingen psykologstudenter i utlandet er overraska over at foreningen mener det norske profesjonsstudiet er best egna til å utdanne psykologer som skal jobbe i Norge. Men når det bli sagt i samme slengen som at Psykologforneingen har ansvar for at alle skal ha god nok utdannelse til å ta pasientansvaret sitt, oppfattes det faktisk som at det blir rakket ned på utenlandsstudentene.

"

Psykologforeningen må rydde opp i medlemskravene.

"

Rydd opp i medlemskravene!

Psykologforeningen må rydde opp i medlemskravene sine. Om de helt genuint mener at utdannelser som ikke har integrert praksis aldri vil utdanne like gode psykologer som den norske profesjonsutdannelsen, insinuerer de samtidig at utenlandsstudenter som får autorisasjon etter endt lisensperiode ikke kan være jevngode psykologer med de norskutdannede.

Hvordan man kan stå for dette, og enda ta imot medlemskontigent fra utenlandsstudenter, forstår jeg ikke. Det de har underkommunisert, men som virkelig hadde fortjent mest oppmerksomhet, er at det muligens ikke vil være tilstrekkelig antall steder å jobbe på lisens for utenlandsstudenter.

Les også:

Her ville jeg likt å se foreningen i en løsningsorientert posisjon som inspirerte til dialog om regulering av studentmassen for en bærekraftig utvikling, i stedet for å vekke avsky blant egne studentmedlemmer og bygge murer.

"

Kan det tenkes at utenlandsstudentene kan være en ressurs heller enn en byrde?

"

 

Kan det tenkes at utenlandsstudentene kan være en ressurs heller enn en byrde? Antall mannlige psykologstudenter i utlandet er i alle fall en positiv tendens, for ikke å snakke om tverrkulturell fagkompetanse og forståelse.

Om det er mangel på integrert praksis som trykker hardest, burde Psykologforeningen fokusere på hva som kan gjøres for at lisensperioden skal bli bedre, istedet for å peke fingre.

Her må foreningen og dets medlemmer samles om veien videre, se mulighetene og skape endring på de punkt man mener er for svake.

Kommentarer

Jaja

Vil nå heller si at debattinnleggene om b-psykologer skapte dette!;) det skjønner vel alle. Han har antagelig tipset og (feil)informert alt han kan, og sef må DN og psykologforeningen kommer med en reaksjon.

Saken er den

Hvorfor egentlig bry seg så mye om hva NPF mener?!? Saken er jo den at psykologer ikke kan være den eneste yrkesgruppen i Norge med 0 konkurranse fra universiteter utenfor Norge. Har et universitet utenfor Norge tilfeldigvis et tilfredsstillende studieløp , så kan man ikke plutselig bestemme at nei, disse tilfredsstiller ikke kravene FORDI det er så lite gunstig med litt mer kamp om jobbene for norskutdannede psykologer! Ja, det blir litt mer konkurranse om jobbene, men er det så farlig da? Så og si alle yrkesgrupper har det allerede; alt fra sykepleiere, leger, økonomer, veterinærer og tannleger. Så hvorfor skal den lille norskutdannede psykologistanden i Norge være så spesiell?

Jeg er selv utdannet fra Elte, og føler meg vel som kompetent som andre i min jobb som psykolog. I tillegg til praksis - integrert i studiet hadde vi svært mange kliniske fag. I flere av de praktiske fagene der det var behov hadde vi vinkling og utgangspunkt fra lover og diagnosesystem brukt i vårt land. Dette læres uansett best i praksis/lisens. Føler vel heller ikke for å måtte forsvare dette til stadighet i innlegg til NPF eller andre for den saks skyld. Man kan vel likesågodt stille spm motsatt og holde norskutdannede under lupen tenker jeg.

Er også forundret over at dette med å rettferdiggjøre motivasjon og karakterer alltid blir nevnt. Kom igjen - de fleste med norsk utdannelse har maaaaange år på sonans eller Bjørknes bak seg. Det er intet galt i dette, men det er heller ikke noe galt i å velge veien til å bli psykolog litt annerledes f.eks ved å velge å studere på gode universitet i utlandet for mer innsikt og større perspektiv.

Emneord: utdanning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.