En konstruktiv holdning

Glade studenter

Studentrepresentant i Studentpolitisk utvalg (SPU), Hannah Kollsete, etterlyser en konstruktiv holdning fra Psykologforeningen til studenter fra utlandet. Her er et ærlig forsøk, skriver psykologpresident Tor Levin Hofgaard,som er gjesteblogger på studentbloggen.

Kollsete har helt rett i at det er Helsedirektoratet som gir autorisasjon og dermed også vurderer om de som studerer i utlandet har en jevngod utdanning med den norske. Når de er i tvil, som de på et tidspunkt var når det gjaldt studenter ved Elte, henvender myndighetene seg til Universitetet i Oslo for å få råd. UiO vurderte at studiet ved Elte har ”vesentlige avvik mellom søkers utdannelse og et norsk profesjonsprogram i psykologi”. Myndighetene valgte likevel, på det tidspunkt, å gi studentene som søkte om godkjenning lisens. 

 

Les Hannah Kollsetes blogg: Kjære Psykologforeningen: Er jeg en byrde?

 

Norsk psykologforening har ingen rolle i denne prosessen. Vi konsulteres ikke i slike saker. Vi er bare observatører i Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanningene. Det er Profesjonsrådet som forvalter standarden for profesjonsutdanningen. Nylig utga rådet en felles rapport om hvordan praksis skulle integreres enda mer i profesjonsstudiet. 

Prinsipprogrammet

Psykologforeningen har med andre ord ingen rolle når det gjelder hvem som blir godkjent som psykolog i Norge. Vi har imidlertid egne lover, formålsparagraf og prinsipprogram som legger klare føringer for det vi mener om faglig kvalitet, utdanning og arbeidsvilkår. I våre lover slås det fast at alle som gis autorisasjon eller lisens, samt studenter som studerer studier som fører til autorisasjon som psykolog,kan bli medlem. 

"

Psykologforeningen har ingen rolle når det gjelder hvem som blir godkjent som psykolog i Norge.

"

Det er riktig, som Kollsete påpeker, at dette i prinsippet overlater til godkjenningsmyndighetene å bestemme hvem som kan bli medlem i foreningen. Om dette er et riktig prinsipp, er det selvsagt mulig å diskutere. Og det har da også vært diskutert på de landsmøtene der lovene har blitt vedtatt. 

I møte med samfunnsutviklingen er handlingsrommet til foreningen definert av det landsmøtevedtatte prinsipprogrammet. Når det gjelder utdanning slår prinsipprogrammet fast følgende: 

”Cand. Psychol.-graden, som gir autorisasjon som psykolog, krever en seksårig klinisk utdanning med integrert praksis. Kravet er særskilt begrunnet i at psykologer skal kunne ivareta sitt ansvar etter helselovgivningen. (…) Psykologenes seksårige utdanning gir grunnlag for selvstendig yrkespraksis innen rammen av forsvarlighetsparagrafen i Helsepersonelloven, og for andre virksomhetsområder i anvendt psykologi.” 

Innspill til myndighetene

Prinsipprogrammet adresserer ikke direkte studier fra utlandet. Men av det som står om den norske utdanningen, kan det avledes hva vårt handlingsrom er også når det gjelder hvordan vi opptrer og møter utviklingen med stadig flere studenter i utlandet (som leder til autorisasjon). 

 

"

I møte med veksten i antall utenlandsstudenter mener vi Psykologforeningen har vært løsningsorienterte

"

I møte med veksten i antall utenlandsstudenter mener vi Psykologforeningen har vært løsningsorienterte. Vi har gitt myndighetene innspill til hvordan lisensperioden kan fylles med et innhold slik at lisensinnehaverne faktisk kan få den kompetansen de mangler. Våre råd er basert på flere forhold:

  • Det vi vet om psykologers oppgaver og ansvar.
  • Det Statens Helsetilsyn observerer av mangler i psykologers generelle praksis når de gjør tilsyn
  • Hva Psykologforeningens medlemmer opplever som vanskelig i sine jobber. 

Vi har også jobbet aktivt for at de som er på lisens, skal gis samme lønnsvilkår som psykologer for øvrig, avvist arbeidsgiveres ønske om å plassere disse i en lavere lønnskategori, og gitt tydelige råd til alle på lisens om ikke å akseptere ansettelser med dårlige vilkår. 

I tillegg har vi advart mot arbeidsledighet fordi det kan bli vanskelig å få seg jobb med lisens. Og vi har sagt klart ifra når sykehus har inngått uakseptable avtaler med lisenspsykologer. Våre tillitsvalgte tatt tak med utgangspunkt i vår policy om at det ikke skal lages noe A- og B- lag blant de som er psykologer i norsk helsetjeneste. 

Jeg mener derfor det er feil å si at vi ikke opptrer konstruktivt i møte med et økende antall utenlandsstudenter som kommer tilbake til Norge. 

Profesjonsstudiet må utvikle seg

Samtidig er det viktig for Psykologforeningen å bidra til at profesjonsstudiet i Norge opprettholdes og fortsetter å utvikle seg i tråd med de oppgavene som storting, regjering og myndigheter for øvrig tillegger psykologene i Norge. Senest i mars 2016 ble det enighet i Stortinget om at psykologer blir en ”skal-tjeneste” i alle barne- og ungdomsmedisinske avdelinger på sykehus.

Senere i år vil det bli lovfestet at psykologer skal være i alle norske kommuner, for å jobbe helsefremmende og forebyggende, med tidlig intervensjon og alvorlige lidelser i integrerte kommunetjenester med pasientene på laget. Det finnes knapt en plan i velferds-Norge som ikke gir psykologkompetanse en sentral plass. 

"

Kravene til psykologene i Norge er økende

"

Kravene til psykologene i Norge er med andre ord økende, og ekspanderer mye mer enn det vi ser i noe annet land vi kan sammenlikne oss med. Da er det viktig at myndighetene sikrer at alle som blir psykologer kan fylle de rollene vi skal ha. 

Vår rolle som forening blir da å bidra i debatter om utviklingen. Men enda viktigere: Vi vil fortsette å bidra når helsemyndighetene etterspør våre råd om hvordan lisensperioden kan sikre at alle som gis autorisasjon kan gjøre jobben som psykolog i alle dens ulike former.

Kommentarer

Svar

Jeg tenker hvertfall at når man har fått en godkjenning så skal man ikke bli etterprøvd, diskriminert og stigmatisert i etterkant.

At det kreves mer av psykologer da samfunnet endrer seg er vel ikke så rart. Det samme gjelder i alle bransjer og i alle yrker i helsevesenet. På papir ser det jo svært logisk og alvorlig ut slik som Levin skriver det. Men det er da heller ikke slik at disse forandringene krever en hel utdannelse knyttet til dette for at psykologer skal Kunne tilpasse seg nye krav. Da ville det jo også vært på sin plass at eldre psykologer - utdannet for bare tiår siden måtte tilbake på skolebenken(?)

Også savner jeg et fokus på den danske utdannelsen når man først er i gang med å gå i sømmene på psykologiutdannelser utenfor Norge. DK kjører et løp med en langt mindre teoretisk omfang i utdannelsen sin enn både Norge og Ungarn. Den blir automatisk godkjent - uten evaluering.

Hm

Hm, i min begrunnelse fra SAK (for 1.5 år siden) sto det at den teoretiske delen av utdannelsen min fra ELTE ble vurdert til jevngod med den norske, men at jeg hadde mangler i forhold til praksis i Norge, og fikk derfor innvilget et år på lisens.

Hvordan dette har gått: 1) jeg søkte jobb, 2) jeg fikk jobb 3) før jeg takket ja til jobb forsikret jeg meg om at arbeidsgiver hadde kjennskap, erfaring og muligheten til imøtekomme kravet i lisensperioden (for ja - det finnes retningslinjer og krav) 4) arbeidsgiver sa ja 5) kom på jobb, fikk veileder (psykologspesialist) . Resten gikk av seg selv.

Altså - det må nødvendigvis ikke være så problematisk.

Emneord: utdanning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.