Vi som redder ferien din

Dame som soler seg. Foto: YAY Micro

I likhet med de fleste andre heltidsstudenter begynner jeg i disse tider i et sommervikariat. Et kort studieår og  begrenset studiestøtte  gjør at de fleste studenter er avhengige av å tjene noen ekstra grunker i sommermånedene. Vi kommer til unnsetning når ferieturnusen skal legges og er velvillig avdelingens potet.

Jeg har jobbet i knappe to år på akuttpsykiatrisk post ved beryktede Østmarka i Trondheim. Det er en lukket avdeling med overfallsalarm, skjermingsavsnitt og bildene skrudd fast i veggen. Mange av pasientene er veldig syke og skremmende for en fersk student, slik det nok også er skremmende for pårørende og ikke minst pasientene selv.

Læringskurven har vært bratt - men takket være flotte kolleger og modige pasienter har jeg lært mye om det å være alvorlig psykisk syk og ute av stand til å ta vare på seg selv. Sykehusavdelinger er imidlertid ikke der psykologer tradisjonelt har hatt sitt hovedvirke selv om de fleste psykologstudenter typisk starter nettopp her. Å gå fra arbeid i klesbutikk eller kafe til psykisk helsevern er en brå overgang. Dette blir for de fleste studenter det første ordentlige møte med psykisk sykdom og institusjon, og sykehushierarki blir man ikke forberedt til på lesesalen.

Tid og penger

Denne første erfaringen er av stor betydning for videre studier og arbeidsliv. Ferske studenter har gjerne ikke valgt interessefelt eller favorittilnærming ennå og er derfor lydhøre, formbare og mottakelige for påvirkning.

Derfor må hver eneste avdelingsleder, kollega og helseforetak ta ansvar for veiledning, undervisning og opplæring av sine nye medarbeidere. Det koster tid og penger, men tilbake får man en motivert ekstravakt som yter bedre på jobb.

Innføringskurs

Psykiatrisk divisjon ved Stavanger Universitetssjukehus, hvor jeg jobber denne sommeren, gir alle sine ekstra- og sommervikarer minst to dagers innføringskurs ved oppstart. Med foredrag om miljøterapi og håndtering av aggresjon blir det litt enklere å vite hva som faktisk kan gjøres der ute. Viktigst var imidlertid etikkundervisning og brukererfaringer fra tidligere pasient.

Min erfaring er at når den første usikkerheten har lagt seg, er det lett å bli komfortabel med et skarpt skille mellom pasient og ansatt, hvor rasling med nøkler og brysk avvisning gjør avstanden mellom frisk og syk enda større. Å se mennesket bak pasienten må derfor aldri bli en floskel, uansett hvor mange ganger vi hører det.

Desperat arbeidsgiver?

Inntrykket arbeidsgiver gir overfor sommervikaren starter allerede under søknadsprosessen. Jeg søkte mange stillinger over hele Norge og det var stor variasjon i tilbakemeldingene jeg fikk. Enkelte svarte aldri og avslørte dårlig personalpolitikk allerede på et tidlig stadium. Andre tilbød jobb uten noen gang å ha pratet med meg. Er dette en arbeidsplass så desperat etter folk at de “tar alt de får”? Eller er det et sted som velger ikke å bruke særlig ressurser på sine assistenter? Uansett forklaring så frister det ikke å jobbe slike steder, verken i en sommer eller fast stilling når den tid kommer.

Min sjef gjennomførte et grundig førstegangsintervju. Vi hadde mye kontakt på epost før oppstart og allerede da følte jeg meg godt ivaretatt. Min rolle er tydelig i et lite team, som ekstravakt men også som en bidragsyter i vurderinger og diskusjoner.

Terskelen for faglige diskusjoner er lav blant kolleger og jevnlige teammøter sikrer at personalet opplever seg ivaretatt. Vi bruker oss selv i stor grad og da er slik bevissthet avgjørende for å kunne yte god behandling. 

Jeg håper psykologstudenter i sommervikariat rundt om kring blir godt tatt i mot, at de får opplæring, veiledning og varierte arbeidsoppgaver. Vi er nemlig lærevillig, ressurssterk ungdom med ønske om et meningsfylt arbeid. Da er det synd om noen skulle ende opp med å koke kaffe i hele juli.

Kommentarer

Emneord: utdanning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.