Studenter kan også forebygge

Barn i lek. Foto: YAY Micro

Er det plass til (psykologi)studenter i jakten på bedre forebygging, og kanskje et bedre samfunn?

Den 20. til 22. november foregår Psykologforeningens landsmøte i Sandefjord. En av de viktigste og mest formende sakene for foreningens arbeid fremover, kommer til å være bestemmelsen av det nye satsingsområdet. Sentralstyret har foreslått: “Forebygging for barn og unge”. 

Der menneskene lever

Anders Lillevik Thorsen

Anders Lillevik Thorsen

I Studentpolitisk utvalg mener vi dette er en riktig og viktig satsing, både fordi den møter et samfunnsbehov og fordi den kan forankres i forskning. Det store spørsmålet er om det er mulig å forebygge psykiske lidelser, og eventuelt hvordan dette kan gjøres. I Tidsskriftet for Norsk Psykologforening formulerte Arne Holte i 2012 ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser . En hel del mennesker vil ikke oppleve psykiske lidelser, men forebyggingen kan kanskje være viktig for dem som eventuelt kunne/kommer til å utvikle ulike type lidelser. Et av problemene med forebygging er at mennesker ofte ikke søker hjelp før de er over i alvorligere faser, hvor forebygging ofte må byttes ut med behandling. Holte argumenterer også for at forebyggingsarbeid ikke skal skje i helsevesenet, men der mennesker lever.

Stor utfordring

Dette er veldig gode tanker, men spørsmålet om hvordan en konkret skal forebygge er fortsatt vanskelig å besvare. Et problem for dagens forebygging (i alle fall for depresjon) er at selv når tiltakene er rettet mot grupper i høy risiko eller med tiltagende depresjon, er effekten lav til moderat, med enda lavere effekt for tiltak som rettet seg universelt mot alle barn og unge (Horowitz & Garber, 2012). Her har vi en stor utfordring i å finne håndgripelige faktorer som kan være effektive for alle barn og unge, ikke bare de i grupper med høyere risiko. Holte trekker frem stikkord som «familie, barnehage, skole, venner, arbeid, foreldrekomptanse, belastningsmestring og psykologisk kunnskap». Integrert arbeid på flere ulike arenaer bør være noe vi sikter etter, og ikke bare sporadiske tiltak på spredte arenaer.

Så kommer vi til det sentrale spørsmålet: Er det plass til (psykologi)studenter i jakten på bedre forebygging, og kanskje et bedre samfunn?

Jeg mener at vi også kan være en ressurs i dette arbeidet. Universelt rettet forebyggingsarbeid kan ikke være utført av helsepersonell på et kontor - men ute i samfunnet, rettet mot mennesker der de lever. Jeg vil her trekke frem organisasjoner som Barnas Røde Kors, som arbeider for å skape gode mestringsmuligheter på trygge arenaer. Et slikt tiltak kan nå barn fra ulike lag og situasjoner, der varm støtte og veiledning fra studenter og andre voksne kan gi barn positive opplevelser, kunnskap og venner.

Samarbeid om verktøy

I Studentpolitisk utvalg håper vi at utdanningsprogrammene, psykologer og andre organisasjoner vil samarbeide om å gi fremtidige psykologer verktøyene til forebyggingsarbeid - et samarbeid som kan gagne både studenter, ferdige psykologer og samfunnet i dag. Mer kunnskap og erfaring med slikt arbeid kan ha en dobbel positiv effekt ved både å gjøre studenten bedre rustet, i tillegg til at samfunnet får større fokus på forebygging.

Dette er ikke en kritikk av dagens utdanning, men snarere et budskap om at studentene ønsker verktøy og muligheter til å bidra i forebyggingsarbeidet - både nå og i fremtiden.

Studentenes plass

I et samfunnsperspektiv er det vanskelig å demme opp for psykiske lidelser i et terapirom eller med en reseptblokk. For å forebygge psykiske lidelser må en endre holdninger, legge til rette for god informasjon, og samtidig møte mennesker før de blir pasienter. I et slikt arbeid er sosiale arenaer som skole og fritidsorganisasjoner viktige. Det er også her mulighet for å oppdage tidlige problemer, eller at unge kan be om hjelp og støtte.

En mulig plass for studenter er å bidra til å redusere stigma for psykiske lidelser, og informere både unge og voksne om følelser, tanker – og hvordan en kan søke hjelp når disse knyter seg til. Kanskje kan noen av de mange psykologstudentene som jobber som assistenter på DPS-er og psykiatriske sykehus heller gjøre nytte før mennesker blir pasienter. Dette er kun en mulighet blant mange, der det viktigeste er at en kan inkludere mange mennesker i forebyggingsarbeidet, også studenter.

Referanse:

Horowitz, J. L., & Garber, J. (2006). The prevention of depressive symptoms in children and adolescents: A meta-analytic review.Journal of consulting and clinical psychology,74, 401. doi:10.1037/0022-006X.74.3.401

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.