Når etikken banker på døra

Vi vil ikke være i stand til å gjøre god behandling om vi ikke er forberedt på etiske problemstillinger. Jeg mener at etikkundervisning på studiet vårt bør forståes for hva etikk innebærer: Valg. Våre valg, klientens valg, og hvordan disse henger sammen.

Valgene vi tar i løpet av et behandlingsforløp, er talløse. De dukker opp innad i timer, så vel som mellom dem. Noen av dem er ufattelig små – så små atknapt registreres. Andre er enorme til det angstvekkende.

Når vi går ut i praksis og senere i arbeid, vil disse etiske situasjonene dukke opp om vi vil det eller ei. For å unngå praksissjokk og tidlig burnout, tror jeg det er viktig at studenter er tilstrekkelig forberedt på dette. Det vil involvere etikk-relevant kunnskap, som kan formidles gjennom tradisjonell kateter-undervisning. Men det vil også involvere evnen til å se og føle valgsituasjonene når de oppstår, og dette krever en annen tilnærming.

Kunnskap

Kunnskap er blant valgets beste tjenere. Det kan handle om kjennskap til etiske prinsipper, lovverk, grunnleggende moralfilosofi, og sist – men, definitivt ikke minst - klienten selv. Det er kunnskap som gjør at vi kan ta informerte valg, og rettferdiggjøre disse ovenfor andre og oss selv. Kunnskap er hensiktsmessig til den grad det utvider vår forestillingsevne. «Gitt at jeg vet så-og-så, kan jeg se for meg at valget vil føre til slik-og-slik».

Men kunnskap er valgets tjener, ikke dets hersker. Hvor mye vi enn vet, er det meningsløst å benytte kunnskap på autopilot. Kunnskap må ikke forveksles med viten, da det er få ting – kanskje med unntak av lovverk – som kan sies med sikkerhet i psykologi. Valg taes aldri på sikkert grunnlag, og vi kan ikke lure oss selv til å tro det. Det er et eksistensielt paradoks: Vi tar valg hele tiden, men vet virkelig aldri hva de fører til.

Ved å utvide vår forestillingsevne, kan kunnskap derimot gjøre oss friere til å ta valg. Dette både i form av å gå inn i valgsituasjoner med større trygghet, og til å forstå når de faktisk oppstår i og utenfor behandlingsrommet.

Å oppfatte valg

Å oppfatte valg er til dels å føle dem. Det er å kjenne angsten knyttet til øyeblikket det går opp for deg at det neste du gjør, vil endre noe i terapien. Dette krever oppmerksom tilstedeværelse fra terapeutens side: å være tilstede i øyeblikket slik at det eksisterer et rom for refleksjon mellom stimulus (informasjon om klienten) og respons (terapeutens handling).

I verste fall legger man ikke merke til dette, enten fordi man rett og slett ikke er oppmerksom i øyeblikket, eller fordi man ikke har forutsetningene til å se valget. Si at en klient gir informasjon som kunne gi mistanke om tidlig psykose. En tilstedeværende og informert terapeut vil kunne oppdage dette. Hvis hun er i kontakt med seg selv kan hun kjenne angsten knyttet til etikkens spørsmål: «hva nå?» og handle basert på refleksjon heller enn impuls. En annen terapeut vil kanskje ha nesen ned i notatblokka, og aldri en gang registrere informasjonen. Og en annen vil kanskje registrere informasjonen, men ignorere opplevelsen av valg. Hun konkluderer umiddelbart med «Nei, han svarte jo avkreftende på spørsmålene om psykose ved inntaksintervjuet».

Evnen til oppmerksom tilstedeværelse tror jeg langt på vei er en praktisk evne, og er lettere å lære enten gjennom rollespill eller praksis/veiledning. Det krever at studenter opplever en form for angst og erfaringsbasert læring, fremfor ren pugging av etiske prinsipper.

Skjebnen

På godt og vondt er det noen ting som ikke lar seg påvirke av valg. Det er dette den eksistensielle psykologen Rollo May omtalte som skjebnen – de forholdene som virkelig er utenfor vår kontroll. Å skille mellom det som lar seg påvirke og det som er utenfor vår rekkevidde, er essensielt. Dette ikke bare for vårt arbeid med klienter, men for hvordan vi ivaretar oss selv. Terapeuter må eksempelvis leve med faren om at klienter kan ta sitt eget liv. En illusjon om at vi holder et fritt menneskes liv i våre hender kan bryte oss ned i slike situasjoner. Vårt ansvar er reelt og til tider tungt, men det er fortsatt begrenset.

Etikkundervisning i forelesning så vel om veiledning er vellykket til den grad den øker studenters forestillingsevne, med mål om å styrke deres evne til å se, akseptere, og foreta valg. Forestillingsevnen vil være informert av kunnskap, som vil innebefatte kjennskap til lovverk, etiske prinsipper, og klienten. Men terapeuten må også kjenne seg selv. Etikk bør ikke reduseres til eller fremstilles som en kunstig beslutningsprosess; det involverer eksistensielle problemstillinger som før eller senere banker på døra. Jo tidligere vi psykologstudenter er forberedt på å ønske dem velkommen inn, jo bedre.

Kommentarer

Emneord: brukere , etikk , terapi

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.