Kickstart for forskerspirer

Studentforskning – det som skiller talent og suksess er hardt arbeid og satsing av andre.

Dette innlegget vil ha en litt unorsk vri. Det vil nemlig ikke handle om hvordan en skal dra med seg alle opp, men hvordan de ekstra flinke kan bli enda bedre. Temaet er forskning, og hvordan studenter kan bli med i gode forskningsmiljøer. Min påstand er at vi på norske universiteter i dag har noen mennesker som kan bli internasjonalt anerkjente forskere mye tidligere enn antatt, men det krever at de blir tatt bedre vare på av sine veiledere.

Uutløst potensiale

Under bachelor-, master- og profesjonsstudiene i dag skrives det mange oppgaver. Noen av dem er gode, noen av dem er dårlige. Felles for dem alle er at de svært ofte deler skjebne: En (elektronisk) skuff, som aldri åpnes igjen. For mange er dette helt greit, og kanskje til og med ønskelig. Hvor mye en brenner for et tema, er heldigvis ikke likt fordelt. Men for noen ligger det et uutløst potensiale i uleste oppgaver, et potensiale som i alle fall ikke blir utløst når veiledere og emneanvarlige ikke tar studenter på alvor.

For noen av dem med mer potensiale stopper utviklingen der, mens andrevilogskalopp og frem. Denne situasjonen er ikke ulik resten av skolegangen, hvor evner og motivasjon noen ganger blir møtt med støtte og entusiasme, andre ganger ikke.

Ekstra tid

For å bli veldig god til noe kreves enormt mye tid, spesielt hvis en må bli god helt på egen hånd. Dette gjelder likefremt hos våre fremtidige forskere. Men for at deres utvikling skal skje best og raskest mulig kreves det bedre satsing og mer integrering inn i fagmiljøene rundt våre allerede etablerte forskere. I dag gjennomgår de fleste PhD-stipendiater et tre-fireårig løp etter studiene. Her skrives minst tre artikler, det tas kurs og man blir sosialisert inn i forskningen. For noen studenter kan noen av disse tre-fire årene kuttes.

Den ekstra tiden kan nyttes til å utvikle seg enda mer i sin forskning. Koblet opp til «best før»-datoen og publiseringspresset mange forskere opplever er det kanskje ingen dum idé? Samtidig er det viktig at forskning ikke blir et felt kun preget av publiseringspress, i likhet med rollen som behandler ikke fortsetter å være et jag mot avslutning av klienter.

Kvalitetsutvikling er alltid et populært ord i både norsk og internasjonal forskning. Bedre og mer prestisjefylt forskning krever ofte mer penger, mer tid og flere folk. Rundgangen i kvalitetsutvikling kan da bli at få folk og mindre penger fører til mindre ambisiøse prosjekter og visa versa. En vei ut av dette er å rekruttere talenter i større grad, talenter som kan bidra i satsinger og prosjekter, der både de og forskningsmiljøet høster godene.

Mentorordninger

Det som trengs er at forskerspirer får en kickstart, en kickstart våre beste forskere bør gi.  Integrering av studenter og mentorordninger monner for begge parter! Merk at samtidige løp som både student og forsker ikke er for alle, og at det vil koste for dem som velger en slik vei.

For dem som er, eller har vært stipendiater er jobbpresset stort, og en 100 prosent stilling som student ved siden av vil ikke minske på presset. Men for noen er samtidige løp mulig, og det er nettopp disse vi trenger i som land, institusjon og for psykologien som vitenskap.

Sats mer på forskerspirer, og få betalt i form av nysgjerrige, arbeidsomme mennesker som ønsker å gi sitt beste!

Kommentarer

Emneord: forskning , student

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.