Førstereisgutt på psykologikongress

Psykologikongressen 2013

Jeg skulle egentlig vært på gjennomgang av personlighetstest (NEO-PI) men sitter i stedet på Oslo Kongressenter på jomfrutur til Den 10. norske psykologikongressen. 

Kanskje er det min lave skåre når det gjelder samvittighetsfullhet som gjør at jeg ikke føler meg nok forpliktet til obligatorisk undervisning? Eller er det høy skåre på åpenhet som gjør at jeg søker nye erfaringer utenfor pensum? 

Psykologpresident Tor Levin Hofgaard introduserer kongressens tema “Fornuft og følelser” før komiker Else Kåss Furuseth lar sistnevnte – følelsene – bli aktivert i en sal full av empatiserende psykologer. Hun snakker med varme og humor om selvmordene til sin mor og bror, med barndomsbilder lysende fra prosjektoren. Det er en utrolig flott start på to dager med kongress. 

Kaffe- og lunsjpausene er gode og lange, perfekt tilrettelagt til å praktisere kunsten mingling. Jeg tipper menigmann kunne lagd vitser om hva psykologer smalltalker om, selv om det nok i realiteten er som all annen smalltalk ganske overflatisk. Jeg er imidlertid glad jeg kan nikke gjenkjennende til forelesere fra NTNU og resten av studentpolitisk utvalg, for her er ikke mange kullinger til stede. Blant kaffekopper og påsmurte baguetter kan også psykologkjendiser som Pål Grøndahl, Jan Smedslund, Arnulf Kolstad og Magne Raundalen glimtes. Dette er åpenbart “the place to be” i psykolog-Norge akkurat nå. 

Helseminister Støre snakker varmt om ambulante team og tverrfaglige lavterskeltilbud i sin “offisielle” åpning av kongressen. Siden det er valgkamptider benytter Støre anledningen til å skryte litt av nye tilskuddsmidler til psykologer i kommunen. Ikke alle i salen setter pris på Støres politiserte innslag, men han høster i det minste anerkjennende nikk i rosen av Rolv Wesenlunds åpenhet i det han løper videre til bisettelse. På Twitter fortsetter imidlertid den politiske diskusjonen om hvordan kommunepsykologene best skal finansieres. Jeg er en av de som trives godt med Psykologforeningen som både fag- og politisk involvert. 

På åpningsdagen blir den faglige spennvidden tydelig ettersom innslagene går fra mindfulnessbasert terapi til vinner av årets doktorgrad Åshild Tellefsen Håland sin forskning på tvangslidelser. Det er lett å falle inn i den vante forelesningsapati når effektstørrelser, grafer og metoder flyter over skjermen. Årets kongress har ikke navn som Zimbardo, Kernberg eller Chomsky på plakaten og er kanskje mindre tilgjengelig for teoritrøtte studenter som meg selv. Samtidig går det opp for meg at forelesninger ikke kun tilhører studietiden. Her i salen sitter mange bøyde hoder ettersom dagen forløper. 

Det ryktes dessuten at antall deltakere er betraktelig lavere enn tidligere. Jeg skulle ønske flere av mine kullinger kunne ta seg råd til å delta på kongressen men få studenter kan ta seg råd til en slik utgift. Kanskje et innspill til arrangøren? 

Både i dag og i morgen er det imidlertid parallelle symposier med innhold nok til å treffe enhver. I og med at jeg kommer fra den kognitive terapiens høyborg NTNU, frister Jon Monsens foredrag om affektintegrasjon mest. Eller burde jeg gått for rettspsykolog Grøndahl & co sitt symposium om psykologi i rettssalen er spåkonevirksomhet?

Kommentarer

Emneord: forskning

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.