Ambulant og effektiv

Føtter som går. Foto: YAY Micro

De siste to årene av min deltidskarrière har psykisk helsevern vært synonymt med psykiatri og medisiner synonymt med behandling.  Som de fleste psykologspirer startet jeg i “tredje linje” hvor forebygging er et fremmedord og du må finkjemme personalrommene for å finne en psykolog.

Nysgjerrigheten var derfor stor da jeg i sommer   skulle arbeide i et ambulant akutteam ved Stavanger Universitetssjukehus. Planen var å finne ut hvorfor lavterskel er blitt moteord i Norsk Psykologforening, hos brukerorganisasjoner og i partiprogrammer . I dag er jeg oppriktig stolt over å ha blitt innlemmet i gruppen og over å ha blitt hørt blant kolleger med så mye erfaring. En stor takk går til Jørn som gav meg den viktigste jobben jeg har hatt så langt.

Tidlig hjelp

Helseminister Jonas Gahr Støre har både i TV-debatt og i svar til president Tor Levin Hofgaard snakket varmt om ambulante team. SINTEF-forskere anbefaler å redusere institusjonspsykiatrien til fordel for nettopp slike tilbud. Faktisk skulle det allerede i 2008 ha vært ambulante akutteam ved alle landets DPS. Fristen ble utsatt til i år.

Den kanskje viktigste oppgaven er å motvirke sykehusinnleggelser. I retningslinjer fra Helsedirektoratet og Akuttnettverket står det blant annet at teamene bør ha døgnåpent hele uken, fungere som portvakt for alle psykiatriske innleggelser og reagere raskt. Ved mitt akutteam var det åpent hverdager fra ni til ni og i helger fra tolv til syv - alle ble lovet hjelp innen 24 timer.

Første time hos oss var alltid gratis, og ingen trengte henvisning for å ta kontakt. Det innebærer at naboen eller pårørende kunne ringe sin bekymring, fastleger dele sine vurderinger, botiltakene be om veiledning eller pasienten selv be om hjelp. Noen ganger var støttesamtaler på telefon tilstrekkelig, andre ganger måtte vi få pasienten raskt inn til legevakt for innleggelse. Å kunne møte pasientene på så vidt forskjellige måter tror jeg er nøkkelen til fornøyde brukere. Hvis jeg kunne valgt mellom førstegangsinnleggelse på lukket avdeling eller hjemmebesøk fra ambulant team den dagen jeg trengte psykisk helsehjelp, hadde det aldri vært tvil. Dessverre får ikke mange pasienter dette valget.

Å komme hjem til folk

En studie fra ambulant team ved Follo DPS viser at hjemmebehandling kan gi pasienten opplevelse av økt mestring og trygghet for fremtiden. Å bli møtt i eget hjem kan være avdramatiserende i seg selv. På hjemmebane er det pasienten som bestemmer kunsten på veggen, stolene i stua og bøkene i bokhylla.

Mer enn sykdom

I en lukket verden på akuttpsykiatrisk sykehuspost har jeg ofte lurt på hvordan pasienten faktisk lever og bor, hvordan de egentlig har det. Det er jo innenfor disse rammene livet skal leves og sykdommen overvinnes. Informasjon om hjemmesituasjonen er åpenbart klinisk nyttig. Men viktigst for meg var det å se et helt menneske som rommer mye mer enn bare sykdom og lidelse. 

Og ikke minst: Første gang jeg har hørt fastlege, saksbehandler, privatpraktiserende psykolog og poliklinisk behandler snakke sammen (om pasienten) var i ambulant team. Kanskje bør teamene være det primære kontaktpunktet til pasienten, og ha ansvar for å koordinere det psykiske helsetilbudet til den enkelte.

Funker det?

Landets poliklinikker har lange ventelister og fristbrudd er ikke uvanlig. DPS´ene har stor frihet når de utformer lavterskeltilbudene, og dette innbyr til kreative løsninger. Ventelistegarantier kan ivaretas hvis poliklinikken lar ambulante team gi pasientene behandlingstilbud når de selv ikke har kapasitet, samtidig som teamenes produktivitet (andel konsultasjoner) øker. På papiret løses flere problemer,

 men uklare grenser mellom poliklinikk, døgnpost og lavterskeltilbud gagner neppe pasientene.

Spesialister i lavterskel

Det er mange utfordringer når man skal skape et lavterskeltilbud i spesialisthelsetjenesten. Jeg tror ambulante akutteam kan bli den fleksible brobyggeren som møter og følger opp i forbindelse med innleggelser, polikliniske forløp og henvisninger. Enkelte steder kan de fungere som inntaksteam på poliklinikk samtidig som de har rett til å legge inn pasienter på sengepost. Slike løsninger fordrer høy kompetanse og psykologene må være sentrale i utformingen av disse tilbudene. Faglighet må gå foran penger.

Jeg har lyst til å bruke min kompetanse i lavterskelarbeid, men er redd norske kommuner ikke kan tilby forutsigbare gode rammer for dette. Da er det fint å vite at spesialisthelsetjenesten ikke bare driver med hemmelige tjenester, som Arne Holte sier , men også med lav terskel i ambulante team.

Kommentarer

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.