Veileder for avgangsstudenter

En veileder for deg som er i overgangen fra studieliv til arbeidsliv som psykolog.

Veilederen du nå leser er utformet for å gi svar på spørsmål mange har når de skal ut i arbeidslivet. Her gis en kort beskrivelse av ulike arbeidssteder for psykologer, viktige elementer i jobbsøkingsprosessen, og tips om lønn og lønnsforhandling. I tillegg gis en orientering om spesialistordningen, trivselstips som nyutdannet og en rekke linker som gir mer utfyllende informasjon om relevante temaer.

Veilederen er utarbeidet av Norsk psykologforening ved Studentpolitisk utvalg (SPU) og Yngre psykologers utvalg (YPU) som hjelp til deg i overgangen fra studieliv til arbeidsliv som psykolog.

Veilederens innhold

Hvor jobber psykologen?

Stillingsutlysning, jobbsøk, intervju og ansettelse

Hvordan markedsfører jeg meg, CV etc

Hvordan forhandle lønn i din første jobb

Hvordan blir jeg spesialist?

Trivselstips som nyutdannet

Juridiske, etiske og yrkesmessige føringer på psykologarbeidet

Hvem kan jeg få råd hos?

Hva kan jeg bruke Norsk psykologforening til?

Om veilederen for avgangsstudenter

På bakgrunn av henvendelser Psykologforeningen, SPU og YPU har fått gjennom årene fra avgangsstudenter og nyutdannete psykologer og erfaringer vi har gjort oss, har vi utarbeidet en veileder for avgangs-studenter som besvarer og belyser vanlige spørsmål og utfordringer en står overfor. Det er tatt med beskrivelse av de vanligste arbeids-områdene for psykologer i tillegg til tips om du ønsker å jobbe utenlands.

Videre har vi skrevet nyttige tips om hvor og hvordan du søker jobb, forbereder deg til intervju og ikke minst, forhandler egen lønn, gjerne i samarbeid med Psykologforeningens tillitsvalgte på arbeidsplassen du søker deg til. Selv om et langt studium akkurat er avsluttet, beskrives spesialistordningen i korte trekk da mange tenker på å begynne med videreutdanning/spesialisering nokså raskt. En annen viktig faktor er hvordan du selv kan bidra til å trives som ung psykolog, både faglig og kollegialt. Vi gir deg noen trivselstips! Samtidig er vi en yrkesgruppe som jobber innenfor juridiske og etiske rammer som gir føringer for yrkesutøvelsen vår og er viktig å ha god kjennskap til. Blir du overveldet over alt som du her forberedes på at kan bli aktuelle problemstillinger for deg som avgangsstudent og nyutdannet? Fortvil ikke.

Denne veilederen er et godt sted å begynne om du er nysgjerrig på eller har spørsmål om hvordan du kan få en best mulig start på arbeidslivet som psykolog. Er du medlem i Norsk Psykologforening gir det deg i tillegg muligheten til å benytte den bistand foreningen har å by på når det gjelder jobbsøking, lønnskrav og lønnsforhandlinger, faglig og personlig utvikling gjennom spesialisering, kurs, konferanser, og nettverk med andre psykologer.

Psykologforeningen har, som nevnt, også et eget utvalg som arbeider for å sikre at dine interesser blir ivaretatt når du er ferdig med studiene. Som medlem av psykologforeningen er du automatisk også i vår målgruppe i den tid du ikke er ferdig psykologspesialist. Er du ikke medlem og ønsker å bli det,  gå til medlemsinformasjon og innmeldingsskjema .

Er det fortsatt noe du lurer på etter å ha lest gjennom denne veilederen, kan du kontakte Ynger psykologers utvalg, YPU, din lokalavdeling, eller Psykologforeningen sentralt. Hvis du fortsatt går på studiet, kan du også ta kontakt med en av representantene for Studentpolitisk utvalg, SPU, på ditt universitet eller SPUs utenlandsrepresentant hvis du studerer i utlandet.

Kontaktinformasjon Studentpolitisk utvalg, SPU

Kontakt Yngre psykologers utvalg, YPU

Kontaktinformasjon Psykologforeningens sekretariat

Hvor jobber psykologen?

Psykologforeningen har på sine hjemmesider en egen del som omhandler arbeidsmarkedet for psykologer. Der finner du mer informasjon enn det som presenteres på disse sidene.

Grunnutdanningen vår er en generalistutdanning som gir oss kunnskap om og forståelse av typisk og atypisk fungering både i forhold til normal og avvikende utvikling i et livsløpsperspektiv. Som psykolog har du kunnskap om vitenskapelig metode og vet å gjennomføre selvstendige forskningsprosjekter. Praktiske ferdigheter omfatter ferdigheter i relasjonsarbeid, vurdering, utredning og diagnostisering av psykiske lidelser, differensialdiagnostikk, planlegging og gjennomføring av kunnskapsbasert behandling og andre former for tiltak på individ- gruppe- og systemnivå. Dette gir oss et bredt nedslagsfelt i arbeidsmarkedet.

Stillinger utlyses som oftest rettet mot ”psykolog” eller ”psykologspesialist” eventuelt med tilleggstekst om at ikke spesialister også kan søke stilingen. Men aktuelle stillinger kan også lyses ut såkalt “profesjonsnøytralt”. Det vil si at tittelen ”psykolog” ikke står i utlysningstekst eller overskrift. For eksempel kan dette være for stillinger i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), stillinger i forskning, stillinger i offentlig forvaltning og for ulike lederstillinger. Dette vil vi beskrive nærmere i avsnittet Stillingsutlysning, men for ikke å begrense vår tenkning om hva psykologifaget kan nyttes til, nevnes det også her.
 
Vi skal nå se på noen av de arbeidsfelt psykologer jobber innenfor, men før det er det viktig å nevne den generelle dreiningen i arbeidsmarkedet fra det tradisjonelle fokuset på reparasjon i tråd med sykdomsmodellen, til det fremvoksende fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Dette påvirker også våre muligheter for hvordan vi kan bruke vårt fag til det beste for våre brukere. 

Til toppen

Ulike arbeidsfelt:

Tradisjonelt har psykologer jobbet i psykisk helsevern (spesialisthelse-tjenesten) med ansvar for utredning, diagnostisering og behandling av pasienter med psykiske lidelser. Psykisk helsearbeid i kommunene er et arbeidsfelt under utvikling, og økt psykologrekruttering- og kompetanse i helsetjenesten på kommunalt nivå er et satsningsområde.

A) Psykisk helsearbeid i kommunen

Psykologforeningen har i tre landsmøteperioder hatt hovedsatsingsområder som har omhandlet psykologisk lavterskeltilbud i førstelinjen (psykolog i kommunale tjenester) og forebygging for barn og unge. Psykologforeningen har derfor jobbet mye for å få psykologstillinger til kommunene, noe som etter hvert har gitt resultater. Blant annet har Stortinget siden 2009 bevilget midler til rekruttering av psykologer til kommunale helse- og omsorgstjenester og vedtatt at krav til psykologer i kommunene skal lovfestes innen 2020. Antall psykologer i kommunale tjenester øker nå år for år.

Innholdet i en kommunal psykologstilling er variert og vil kunne være ulik avhengig av forholdene i den kommune man søker jobb i. Aktuelle oppgaver for psykolog ansatt i kommunen er lokalt folkehelsearbeid, forebygging av psykiske lidelser, kommunal planlegging og annet systemarbeid, i tillegg til utredning, diagnostikk og behandling (primært korttidsintervensjon), tidlig intervensjon (individuelt og gruppebasert), veiledning av annet personell, rådgivning til foreldre, undervisning og fagutvikling.

Andre arbeidsplasser for en psykolog i kommunen er i PP-tjenesten (PPT), barnevern, helsestasjon og psykisk helsetjeneste for barn og unge. Fremdeles er det i PPT at flest psykologer har kommunal arbeidsplass. Andre kommunale stillinger for psykologer er ofte knyttet til helsestasjon og barnevern. Innen barneverntjenesten er derimot de fleste psykologer ansatt i det statlige barnevernet (Bufetat).

Felles for alle de kommunale stillingene er at du er en del av 1.linjetjenesten og innebærer tett samarbeid med andre faggrupper, stor grad av tverrfaglig samarbeid og utadrettet virksomhet. Dette vil kunne virke omfattende i begynnelsen, men det vil hjelpe når du får oversikt over systemene du jobber innen. Det vil ofte kunne være aktuelt med viderehenvisning også, noe som krever systemkunnskap utover din egen organisasjon. Siden disse stillingene ofte er relativt "nye" er det ofte stor mulighet for å forme arbeidet slik du ønsker det.

B) Spesialisthelsetjenesten

De statlige helseforetakene er i dag den største arbeidsgiveren for psykologer, og omfatter arbeid med psykisk helsevern for barn og unge, for voksne, geronto og rusfeltet, i tillegg til helsepsykologi på somatiske sykehusavdelinger. Arbeidet kan skje både som psykolog i ambulante team som reiser ut til brukerne av helsetjenester, til stillinger på poliklinikker, døgnavdelinger i psykisk helsevern, rus og somatikk med ulike rammer for varighet på behandlingsoppholdet (akutt, intermediær, korttids- og langtidsenheter). Skillene er ikke absolutte da det for eksempel finnes poliklinikker med familie- og nettverksteam eller innen geronto og rehabilitering der det kan gis mulighet for at utredning og behandling skjer hjemme hos klienten/pasienten.

Mulige arbeidsoppgaver for en psykolog ansatt i spesialisthelse-tjenesten, også kalt 2.linje- og 3.linjetjenesten, omfatter utredning, diagnostisering og behandling, individuelt og gruppebasert. Veiledning og rådgivning til andre faggrupper og instanser, tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, undervisning og fagutvikling. En stilling i helseforetak gir ofte også mulighet til å søke midler for forskning på det feltet du jobber innenfor, og kan omfatte utvikling av metodiske verktøy og evaluerende forskning på den behandling arbeidsstedet tilbyr for eksempel.

Å jobbe som psykolog i ambulante team og på akuttavdelinger for psykisk helsevern er blant de nyere felt psykologisk kompetanse har vist seg svært nyttig. Rask vurdering av psykisk tilstand og fungering med selvmord- og psykosevurderinger er svært aktuelt i slikt arbeid, samtidig som relasjonsarbeid og stabilisering er grunnelementer i akuttpsykologi.

2 Leder

Som psykolog er man kvalifisert til å jobbe som leder på ulike nivåer. Innenfor det kliniske feltet innehar psykologer stillinger som avdelings-/enhetsleder, mellomleder eller teamleder i for eksempel psykisk helsevern, rusfeltet, habilitering og familiebehandling. Andre igjen er ledere for private virksomheter som yter helsehjelp. Slike virksomheter kan for eksempel ha avtaler med bedrifter og tilby samtaler til deres ansatte, ha avtale med NAV og tilby behandling til sykemeldte eller ha kontrakt om arbeid for et helseforetak. En mellomlederstilling innenfor det kliniske feltet kan ofte kombineres med klinisk arbeid på avdelingen.

Psykologer innehar også lederstillinger innen andre felt. Innenfor de større forskningsinstituttene og ved universitetene er psykologer ledere. Det samme gjelder bedrifter som jobber med rekruttering og salg av verktøy/tester for rekruttering. Noen psykologer har selv startet slike firmaer. Andre psykologer har lederstillinger innenfor det private næringsliv, det være seg i større konsern og internasjonale selskap, som leder innenfor opplæring, personal og HR. Stillinger som konsernsjef eller mellomlederstillinger kan også innehas av psykologer, men forutsetter at man har økonomisk kompetanse eller forståelse i tillegg.

3 Sakkyndig

Psykologer bruker sin fagkompetanse som sakkyndige for rettsinstanser og for barnevernsnemder i ulike sammenhenger. Dette kan være for eksempel det å være sakkyndig i forhold til barnefordeling og i vurderingssaker innen barnevernet.

4 Helsepsykologi

Helsepsykologi er et voksende felt. Det legges vekt på kunnskap om sosiale, psykologiske og biologiske faktorer som kan forhindre sykdom og fremme og bevare en god helse. Når slik kunnskap knyttes til deltagelse i arbeidslivet, eks gjennom arbeid i bedriftshelsetjeneste, benyttes også kunnskap fra feltet arbeidspsykologi. Arbeidet kan innebære kunnskapsformidling, holdnings- og atferdskampanjer eller direkte intervensjoner som for eksempel stress på arbeidsplass eller ved tilpasning til kroniske sykdommer.

5 Nevropsykologi

Nevropsykologisk kompetanse brukes både i utredningsarbeid i psykisk helsevern, men også mer spesialisert innen habilitering, nevrologiske enheter, og utredning med tanke på rehabilitering etter skade eller sykdom. Den nevropsykologiske undersøkelsen kan gi kunnskap om effekter av medfødte og ervervede nevrologiske skader og sykdommer, og nervepsykologiske følgetilstander, men kan også kaste lys over andre årsaksforhold.

Til toppen

6 IT-psykologi

Dette er et område som er under utvikling her i Norge og handler om å tilpasse maskiner til mennesket, og til dels tilpasse mennesket til maskiner.
Samspillet menneske-maskin behandles i Norge av tre hovedarbeids-områder: Brukskvalitetsarbeid, storsystemanalyser og arbeidshelse.
Brukskvalitetsarbeid er knyttet til utvikling og evaluering av brukervennlige informasjons. og kommunikasjonsteknologiske produkter (IKT) og tilrettelegging for brukergrupper med spesielle behov. Storsystemanalyser er i all hovedsak i Norge knyttet til kontrollrom og cockpitarbeid. Her utfører psykologer sikkerhetsanalyser, evaluering av teknologiske løsninger og bidrar til utvikling av nye løsninger. I dette arbeidet inngår også organisasjonspsykologiske problemstillinger. Arbeidshelsearbeidet er rettet mer spesifikt mot det bidrag teknologi har når det gjelder slitasje, stress og mistrivsel. Arbeidsfeltet preges i stor grad av tverrfaglighet. Psykologer som arbeider med disse problemstillingene samarbeider nært med pedagoger, sosiologer, ingeniører og informatikere.

7 Arbeidspsykologi

Virksomhet som er spesielt rettet inn mot arbeidslivet i form av privat næringsliv, offentlig virksomhet eller arbeid- og velferdsetaten (NAV) omfattes her. Anvendt arbeidspsykologi har tradisjonelt vært knyttet til NAVs arbeidsrådgivende tjeneste. Feltet har utviklet seg mye de siste årene, og drives også av psykologer som jobber innen private klinikker, er selvstendig næringsdrivende, psykologer i forsvaret, i bedriftshelsetjeneste og i forskningsinstitutter eller forskningsavdelinger i private bedrifter. I tillegg anvendes arbeidspsykologi i økende grad innen offentlig psykisk helsevern. Arbeidet innebefatter veiledning i forhold til arbeidsrelevante temaer og problemer, vurdering av arbeidsevne, og korttidsterapi ovenfor personer som sliter med jobbtilpasning grunnet lettere psykiske lidelser. Seleksjons- og rekrutteringsbistand gis også til bedrifter og ved uttak til enkelte yrkesutdannelser. Vurdering og tilrettelegging av arbeidsplasser og opplærings- og omstillingsproblemer har kommet stadig mer i forgrunnen.

8 Organisasjonspsykologi

Det er en økende interesse innenfor kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter for bruk av organisasjonspsykologisk kunnskap, i tillegg til bruken i det private næringsliv. Organisasjonspsykologer arbeider oftest konsultativt på områder som angår optimalisering av organisasjonsressurser. Det kan være arbeid med organisasjons-enheters struktur, funksjon eller enkeltindividers funksjonsområde. Psykologer har også blitt engasjert av bedrifter når det gjelder å hanskes med effektene av omstruktureringer og nedskjæringer i arbeidsstokken. Eksterne konsulenter opererer oftest innen områder som konsultasjon, opplæring, forandringsarbeid og rekruttering/ seleksjon. Interne psykologer er tilknyttet lederstillinger som personaldirektør/sjef, organisasjonsdirektør/sjef, opplæringssjef eller utviklingsleder, samt som konsulenter innenfor de samme organisasjonsenhetene.

Til toppen

9 Forskning

Etter etablering av doktorgradsutdanningen i psykologi som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) har det skjedd en rask økning i antall kandidater. En ph.d. er den høyeste akademiske grad man kan oppnå. Den tas vanligvis over fire år, der ett år innebærer undervisning og resterende benyttes til forskningsarbeid. Graden oppnås etter at kandidaten muntlig har forsvart sin vitenskapelige avhandling i en disputas og avhandlingen er funnet verdig av fageksperter (opponenter) på aktuelle fagområde, Økende stillingstilfang og en oppvurdering økonomisk gjør den akademiske karriere mer attraktiv. De fire universitetene kan ha noe ulike profil og organisering av sine program, så det kan være nyttig å snakke med ansvarlig for forskerutdanningen ved hvert enkelt universitet for å få vite mer. Forskning kan også foregå med tilknytning til praksis i institusjon og arbeid med klienter, og den kan foregå ved frittstående institutter som Folkehelsa og NOVA, og ved universitetene. Man kan også jobbe med forskning ved å ta kortere engasjementer ved ulike forskningsinstitusjoner, være vitenskapelig assistent og gjennom det få nyttig kontakter innenfor feltet man er interessert i.

Generelt må man være underveis med et forskningsorientert design, og på grunnlag av det søke seg inn på doktorgradsprogrammet man er interessert i. Et tips er å snakke med veileder for hovedoppgaven om videre forskningsmuligheter. Norsk Psykologforening forsøker også å ha med informasjon om ph.d.-programmene ved universitetene i sine årlige kurskataloger. I 2005 ble det etablert et forsøksprosjekt som het "Dobbelkompetanseprosjektet". Stillinger ble utlyst som gav både forskerkompetanse som endte med doktorgrad knyttet til psykologisk institutt/fakultet og klinisk spesialistkompetanse i Psykologforeningens regi. Det arbeides imidlertid - både fra Psykologforeningen og fra de 4 universiteter for at ordningen skal bli permanent. Dvs. at stipendiatene utlyses etterhvert som kandidatene blir ferdige. Det er håp om at dette kan realiseres, men ennå er det flere usikre faktorer blant annet knyttet til finansiering. Hvert universitet har en ansvarlig, og Odd Havik ved Psykologisk fakultet i Bergen er nasjonal koordinator. 
Når det gjelder finansiering av forskning så finnes det eksempler på at psykologer har fått dette dekket i vesentlig grad gjennom sine arbeidssteder, men ellers er det et system av stipendiatstillinger som er finansiert gjennom universitet eller ulike forskningsråd. Flere steder gir et lønnstillegg for å drive aktiv forskning, det gjelder spesielt de helseforetakene som har status som universitetssykehus.

Det er naturlig å se forsknings- og praksisevaluering som vesentlige elementer å innarbeide i de vanlige psykologarbeidsplassene. Dette gjelder både for nyansatte psykologer og for ledende psykologer. Det vil være viktig å få etablert nettverk og kontakt til forskningsmiljøer som kan gi veiledning og støtte i utforming av prosjekter som både er praksisrelevante, nyttig for evaluering av egen praksis og samtidig tilfredsstiller faglig/vitenskapelige krav til dokumentasjon og metode.

10 Akademiske stillinger

Når det gjelder muligheten for å søke akademiske stillinger ofte tilknyttet et universitet, varierer krav og opprykksmuligheter verden over. Sjekk hvordan du vil komme ut i det respektive systemet ved å ta direkte kontakt med det aktuelle universitet eller institutt. Oftest begynner man som stipendiat, går videre som post doc. etter endt doktorgrad, og arbeider seg videre oppover i systemet. I Norge er det også krav om å ha publisert med originalartikkel i et ”peer-reviewed” internasjonalt (engelskspråklig) tidsskrift.

Man kan imidlertid i flere land, inkludert Norge og Nord-Amerika, undervise på lavere nivåer med mindre utdanning og erfaring. Dette gjelder spesielt på høyskolenivå.

11 Privat praksis/ selvstendig næringsdrivende

Å drive privat praksis på del- eller heltid har de senere år blitt mer utbredt også blant psykologer som ikke er spesialister i klinisk psykologi. Noen særlige forhold er viktige å være klar over, dette være seg at man omfattes av Norsk pasientskadeerstatning og gjennom Helsepersonelloven har journalføringsplikt, og ulike betalingsordningssystemer som finnes.

Fra 1.januar 2009 ble alle helsetjenester, også privatfinansierte, omfattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helsedepartementet som behandler erstatningskrav for pasienter som opplever å ha blitt påført skade innen helsevesenet. Med å være omfattet av NPE følger en del plikter for psykologer som driver selvstendig næringsvirksomhet på hel- og deltid, samt innbetaling av årlige beløp til NPE som brukes til å bygge opp fond for eventuell utbetaling av erstatninger.

Journalføringsplikt etter Helsepersonelloven: Ethvert helsepersonell som yter helsehjelp på selvstendig grunnlag, skal føre journal. En pasientjournal er en samling eller sammenstilling av opplysninger om en pasient i forbindelse med at det ytes helsehjelp.. Faglig uenighet skal alltid fremgå av journal. Den som yter helsehjelp, skal skrive ned eller registrere nødvendige og relevante opplysninger om pasienten og helsehjelpen i en journal for den enkelte pasient. Hva dette er, fremgår av  journalforskriften § 8  . Privatpraktiserende med avtale om driftstilskudd benytter elektroniske journalsystemer. De etablerte journalsystemleverandørene skal ha programmer og kommunikasjonssystemer som tilfredsstiller lovgivers krav til sikkerhet og taushetsplikt, også i forbindelse med levering av statistiske opplysninger til Norsk Pasientregister og for å levere refusjonskrav.

Se Psykologforeningens hjemmesider for ytterligere informasjon om NPE.

Før vi beskriver betalingssystemer for privatpraktiserende psykologer er det viktig å påpeke at avtale om pris og betalingsbetingelser skal være avtalt med klienten FØR behandlingen starter. 

I hovedsak er det tre betalingsordningssystemer:

  1. Klienten betaler selv alt av behandlingsutgifter
  2. Klientens arbeidsgiver, sosialkontor, barnevernstjeneste betaler
  3. Folketrygden (NAV-kontorene) betaler (refunderer) en vesentlig del av behandlingsutgiftene, og klienten selv betaler kun en begrenset egenandel (i 2018 er denne på 2285 kroner). For at NAV skal betale for behandling hos privatpraktiserende psykolog, må psykologen ha en avtale om drift av psykologpraksis med et Regionalt Helseforetak (RHF), en såkalt "driftstilskuddsavtale". Psykologen mottar da årlig et driftstilskudd fra RHF i tillegg til refusjonene fra Folketrygden og pasientenes egenandeler. I 2018 er driftstilskuddet fra RHF på kr 527.880 for dem med tilknytning til Norsk helsenett og 510 420 for dem som har unntak fra kravet om slik tilknytning. Driftstilskuddsavtaler utlyses i Tidsskrift for Norsk psykologforening, og kan søkes av psykologer som er godkjente spesialister i klinisk psykologi.

Også for psykologer som ikke har avtale om driftstilskudd finnes det mulighet for å søke om tilskuddsordninger i sin praksis hos NAV. En kan inngå avtale om behandling av klienter som inngår i prosjektet ”Raskere tilbake” eller lignende. Slike muligheter varierer over tid i tråd med bevilgninger i Statsbudsjettet og pågående prosjekter i NAV.

Psykologer i privat praksis er selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder også om en påtar seg oppdrag som sakkyndig. Psykologer som tar på seg oppdrag for retten, der retten/dommeren er oppdragsgiver, godtgjøres med salærsats. Satsen er fra 1. januar 2018 satt til kr 1020. Hvilken pris som tas for andre sakkyndigoppdrag må psykologen avtale med sin oppdragsgiver i forkant av oppdraget. Eventuell moms kommer i tillegg til satsen men er sjeldent aktuelt for de tjenester som psykologer utøver.

I forhold til tidligere er det også blitt mer alminnelig å arbeide i ulike klientforhold og ta honorar direkte fra klientene. Dette gjelder om klienten er en enkeltperson i behandling eller en personalgruppe som gis veiledning. I tråd med samfunnsutviklingen er det grunn til å forvente at psykologer både i forhold til det kliniske marked og i forhold til privat og offentlig næringsliv vil etablere seg i større grad i en konsulentfunksjon som selvstendig næringsdrivende.

Til toppen

12 Forvaltningen

Å bruke sin psykologkompetanse i forvaltningsarbeid som statlige departementer og direktorater gir muligheten til direkte å bruke faget vårt i utformingen av de rammer og systemer vår faggruppe blant annet jobber innenfor. Aktuelle instanser kan være Helsedirektoratet, Barne- og likestillingsdepartementet, og i administrasjonen for den statlige Barne- og familieetaten. Statsstillinger som er aktuelle for deg som nyutdannet kan være "rådgiver" og "førstekonsulent", og med noen års praksis kan også "seniorrådgiver" være aktuell, eventuelt prosjektstillinger eller utvalgsarbeid knyttet til avgrensete områder forvaltningen har ansvaret for.

13 Muligheter for jobb i utlandet

Norden:

Siden tidlig på 70-tallet har det vært felles arbeidsmarked for psykologer i Norden. Med godkjenning som psykolog i Norge vil man forvente å få godkjenning som psykolog i et annet nordisk land. De nordiske godkjenningene ses som ekvivalente. På 90-tallet ble det utviklet spesialistordninger i de nordiske landene. Disse er dels like, og dels i detalj ulike slik at de på et tidspunkt nådde samme nivå og kunne godkjennes ved å finne fordypningsområdet som tilsvarte i nytt nordisk land. De siste årene har Norge fått betydelig øket ansvar samtidig som spesialiseringene i Danmark og Sverige har redusert noe på lengden i praksiskravene, slik at godkjenning av spesialisering fra andre nordiske land i dag skjer ved en detaljvurdering av hver enkelt søker. Det kan variere sterkt hvilken betydning spesialitet har i de respektive landene, og i hvilken grad man kan forvente at det har lønnsmessige konsekvenser, slik vi kjenner fra norske arbeidsplasser.

Europa forøvrig:

Når det gjelder mulighetene for å kunne jobbe som psykolog ellers i Europa, varierer dette fra land til land. I mange europeiske land er det en betydelig andel av nyutdannede psykologer som ikke får jobbe som psykologer før de kan vise til en tidsperiode med godkjent praksis. Lokal lovgivning i de ulike land regulerer ofte dette. Noen land som Norge, har egne psykologlover som regulerer hvem som kan kalle seg psykolog, andre land har en løsere lovregulering på dette området, og noen har ingen slike reguleringer i det hele tatt. Det er imidlertid tatt initiativ til å endre dette blant annet gjennom arbeid i Den europeiske sammenslutningen av psykologiske fagforeninger, EFPA . Det er utarbeidet en felles europeisk standard, EuroPsy, for psykologutdanning og krav til vedlikehold for å kunne jobbe som psykolog. EuroPsy ble etablert som en minstestandard for utdanning i EU-systemet for å forenkle prosessen for de som ønsker å arbeide i andre europeiske land. Dette har vist seg vanskelig å få vedtatt som EU-direktiv, men flere EFPA-land har satt EuroPsy ut i livet og det fins nå en stor mengde EuroPsy-psykologer. Dermed blir standarden satt på en god måte overfor alle de land som har korte utdanninger.

Hvert land vil fortsatt ha sine egne godkjenningskrav og instanser man må henvende seg til for å få formell godkjenning i det landet. Det vil ikke bli fri flyt av psykologer, men skal lette prosessen med å få autorisasjon innen Europa samtidig som klienters sikkerhet for å få faglig forsvarlig hjelp, ivaretas.

Det er derfor viktig å tidlig skaffe seg informasjon om disse forholdene, hvis du ønsker å jobbe som psykolog i andre europeiske land. Ta kontakt med de nasjonale psykologforeningene og med Psykologforeningen for å høre hvilke regler som gjelder.

USA og Canada:

Mulighetene for å søke jobb som psykolog utenfor Europa er preget av at det ikke foreligger standardavtaler for bevegelse og godkjenning av kvalifisert arbeidskraft over landegrensene.

Norsk utdannelse regnes ikke som tilstrekkelig til å bli Nord-amerikansk psykolog, hvilket krever Ph.D., Psy.D. eller Ed.D. En norsk utdannelse er noe lenger enn en MA, men kortere enn ovennevnte. Det er i tillegg påkrevd 1500 veiledede praksistimer under studiet og 1500 etter studiet før man så kan ta den standardiserte eksamenen for å få autorisasjon. Dette er en krevende eksamen som omfavner alle områder innen psykologi, og de aller fleste går på egne kurs for å forberede seg.

Å søke en jobb i USA eller Canada setter dermed i enda større grad krav til at du selv orienterer deg om hvilke muligheter det finnes for deg til å få din utdannelse godkjent. Den amerikanske psykologforeningen, APA , vil kunne være behjelpelig med informasjon om hvilke lover og reguleringer som gjelder for å jobbe som psykolog i den delstat/provins du ønsker deg til. De har linker videre til de forskjellige delstatene da kravene til å få autorisasjon varierer.

Autorisasjon:

I de fleste land hvor psykologisk virke er regulert av lovverk, vil det være nødvendig å søke om autorisasjon som utdannet psykolog fra Norge. Vær oppmerksom på at dette til tider kan være en svært tidkrevende prosess, og at det vil være viktig å nøyaktig kunne dokumentere den utdannelse du har. En kilde til informasjon om hva som kreves kan foruten fagforeningen i det respektive land, og autorisasjonsmyndighet, være kolleger som har gjort det samme. Dette kan også bli påvirket av nye, felleseuropeiske standarder (se over).

Til toppen

Stillingsutlysning

De viktigste psykologstillingene i helsevesenet i dag er:

  • Psykolog
  • Psykologspesialist

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) gir autorisasjon som psykolog, og med det mulighet for å benytte tittelen psykolog. Veien videre for å bli psykologspesialist går via videreutdanningsprogrammer som godkjennes av Psykologforeningen. Dette beskrives nærmere senere.,. Spesialisthelsetjenesten (helseforetakene) skal bidra til utdanning av spesialister og skal gi nødvendig veiledning og kurs til nye psykologer. Dette er like mye en plikt for arbeidsgiver som en rettighet for psykologen. Enkelte helseforetak har også avtaler som innebærer at psykologer får oppfylt praksiskravene til spesialitetene ved å bytte arbeidsplasser innenfor helseforetaket. Sjekk dette med den tillitsvalgte psykologen på arbeidsplassen.

Stillinger som kan søkes av psykologer uten spesialisering er vanligvis utlyst som psykolog, men også i utlysninger etter psykologspesialist kan det stå at stillingen også kan søkes av psykolog som ikke er ferdig spesialist. At noen stillinger er forbeholdt psykologspesialister knytter seg til stillingens innhold og krav om kvalifikasjoner som for eksempel myndighet til å fatte vedtak om bruk av tvang.

Stillinger som er aktuelle for psykologer, kan også lyses ut såkalt “profesjonsnøytralt”. Det vil si at tittelen “psykolog” ikke står i utlysningstekst eller overskrift. Et eksempel er stillinger i PPT som utlyses enten som psykolog eller som pedagogisk-psykologisk rådgiver (PP-rådgiver). Oftere ser vi nå at arbeidsgivere spesifiserer i utlysningsteksten til en PP-rådgiverstilling at det ønskes psykolog. Ved noen PPT-kontorer gis det ikke mulighet for å kalle stillingen psykolog, ettersom alle saksbehandlerne kalles PP-rådgivere. Lønn og andre betingelser forhandles like fullt lokalt, og en kan der forsøke å få til personlige ordninger som for eksempel psykolog som funksjonstittel. At du ansettes som PP-rådgiver betyr IKKE at du må skjule at du er psykolog.

Når det gjelder utlysninger skjer dette i dag i flere medier. Tidsskriftet for Norsk Psykologforening er det vanligste utlysningsmediet for tradisjonelle psykologstillinger, og er også tilgjengelig på Internett. Det er imidlertid også viktig å være klar over alternative muligheter for jobbsøking. Gode søkemotorer for alle typer ledige stillinger på internett er NAV, Finn og JobbNorge. Der kan du også legge inn autosøk for en periode. I tillegg er det vanlig at stillinger både i helseforetakene og instanser som Bufetat lyses ut på hver enkelts hjemmesider. Dette gjelder både faste og midlertidige stillinger med mer enn et halvt års varighet. Vær oppmerksom på at en del av disse kan være utlyst ganske kort tid, og at arbeidsgiver allerede kan ha noen aktuelle kandidater for hånden som for eksempel trenger praksis til spesialisering. Ring kontaktpersonen for utlysingen og hør om du kan være aktuell for å søke.

Midlertidige stillinger med kortere varighet enn et halvt år blir normalt ikke lyst ut. Det kan være ledige lønnsmidler ved en avdeling som ikke blir brukt på grunn av kostnadene og tiden det vil ta for arbeidsgiver å ansette noen. Det kan allikevel være mulig å bli ansatt for en kortere periode ved å sende åpne søknader eller ringe til aktuelle steder hvor du kunne tenke deg å jobbe.

Lov om spesialisthelsetjenesten åpner for profesjonsnøytral ledelse i helsevesenet, hvilket innebærer at alle faggrupper kan ha lederverv i psykisk helsevern, for eksempel sykepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer, og psykologer. Mange av lederne har verken lege- eller psykologutdanning, og foretrekker å lyse ut stillinger i profesjonsnøytrale fora som lokal- eller dagsaviser. Det kan altså lønne seg å sjekke disse i tillegg til Tidsskriftet. Annonsene i dagsavisene er ofte tilgjengelige på Internett. 

Til toppen

Hvordan markedsfører jeg meg?

Hvordan får jeg jobben?

Det er to hovedmåter å få seg jobb som psykolog på: Via kontakter og bekjentskaper, og via utlyste stillinger. Nyutdannede har gjerne et mindre kontaktnett enn de som har vært i arbeid noen år, men muligheten er fortsatt til stede for å bruke de kontaktene man har. Hvilke praksisplasser har du vært innom som du kunne tenke deg å arbeide på? Har du fått spesielt god kontakt med noen psykologer innenfor ditt felt i løpet av studiet, for eksempel praksisveiledere? Ta kontakt med disse og hør om de vet om noen ledige stillinger. Folk er som regel glade for å kunne hjelpe. 

Hvordan skrive søknad?

Hensikten med en skriftlig søknad er å få den potensielle arbeidsgiveren interessert i deg og din kompetanse. Søknaden må først og fremst se ryddig ut, og en må med et enkelt blikk se hva din adresse og ditt telefonnummer er. Selve søknaden skal maksimalt være på en A4-side. I søknaden må det fremgå hvilken stilling du søker, en eller to setninger om hvilke faglige interesser du har, eller hvorfor du søker stillingen. Det er viktig at du får frem din personlige motivasjon og interesse for stillingen. Du kan også nevne din sivilstatus (gift, barn, o.l.), men dette er ikke nødvendig. Alle detaljerte opplysninger ordnes som nummererte vedlegg. Du kan oppgi eventuelle referansepersoner i selve søknaden, men dette kan du også plassere i et av vedleggene, for eksempel på slutten av din CV. Dersom det i stillingsutlysningen bes om elektronisk søknad og CV gjennom en link, bør denne benyttes istedenfor å sende i papirform. Det gir et klart bedre inntrykk å gjøre det en potensiell arbeidsgiver foretrekker, selv om det kan være ekstra tungvint for deg. Bruk ikke håndskrevne søknader, CV og lignende.

Norsk psykologforening har utarbeidet en mal for søknader, som kan brukes i sin helhet eller som et utgangspunkt. Denne er imidlertid mest egnet for å organisere bakgrunnsinformasjonen til folk med omfattende kompetanse og videreutdanning.

Nedenfor finner du et eksempel på hvordan en søknad på en tenkt stillingsannonse kan skrives. Den tenkte stillingsannonsen som vi har tatt utgangspunkt i beskriver f. eks at institusjonen benytter gruppeterapi som en del av sin virksomhet ved siden av individualterapeutiske samtaler.

Søknad på stilling som psykolog

Ut fra annonse i tidsskrift for Norsk Psykologforening nr xx/2016 søker jeg på stilling som psykolog ved xx-institusjon.
Jeg finner annonsens beskrivelse av stillingens arbeidsoppgaver interessant. Jeg anser at jeg kan bidra positivt til utføring av virksomhetens oppgaver, blant annet fordi jeg trives godt med å drive gruppeterapeutiske samtaler. Jeg ser dette som faglig utfordrende og spennende. De siste årene har jeg vært spesielt opptatt av gruppeterapi og har også søkt å skolere meg innenfor området. (Gjerne mer om faglige interesser)

Jeg ser at arbeidsoppgavene innebærer samarbeid i team. Fra mine tidligere arbeidsforhold har jeg erfaring fra samarbeid med andre. Jeg vurderer at jeg har gode samarbeidsevner og har både i tidligere og nåværende arbeidsforhold fått tilbakemeldinger på at jeg er lett å samarbeide med.

Jeg vil også ta med at jeg trives med å ta ansvar. Som det fremgår av min CV har jeg blant annet vært med i studentutvalget ved UiB i studietiden, og jeg har drevet en aktivitetsgruppe for barn. Begge disse funksjonene innebar mye organisering og selvstendig ansvar. Jeg liker også å undervise, og ønsker å gjøre mer av det. Av annet kan jeg nevne at jeg anser meg selv til å være godt skrivefør og at jeg har god egenorganisering. Jeg får vanligvis utført skriveoppgaver raskt.
Som referanse på mine arbeidskvalifikasjoner kan XX (oppgi navn, arbeidssted og telefon) og YY kontaktes.

Jeg håper å komme i betraktning til stillingen.
Med vennlig hilsen ......
Vedlegg: CV (vedlegg 1), Kopi av psykologgodkjenning (vedlegg 2), Kopi av attester og arbeidsbekreftelser i rekkefølge etter årstall (vedleggene 3 til x).....

Til toppen

Curriculum Vitae (CV, levnetsløp)

En CV er en oversikt over din utdanningsbakgrunn og (arbeids)erfaring. Dette gir en ofte naturlig todeling - en for utdanningsbakgrunn og en for erfaring. En CV settes opp punktvis, med angivelse av henholdsvis utdanningssted, tidsrom du studerte og fagretning/studie, og arbeidssted, tidsrom du arbeidet og 2-3 stikkord om arbeidsoppgaver dersom det ikke er opplagt ut fra stillingsbetegnelsen. Dersom det er spesielle ting du gjorde i jobben, kan du nevne dette i en setning. Til slutt under hvert punkt, henvises til hvilket vedleggsnummer en kan finne vitnemålet og tjenestebeviset/attesten for arbeidsforholdet. Ta med alle typer arbeidserfaring, inkludert sommerjobber og lignende i studietiden om du ikke har veldig omfattende erfaring. Begrens da eventuelt til "Relevant arbeidserfaring". Sammen med arbeidserfaringen kan du også ta med eventuelle tillitsverv som har vært av en viss tyngde, for eksempel leder av idrettsforening, kasserer for studentuka, etc. Slike tillitsverv kan vise at du er aktiv og tar initiativ. Dersom du har studert noe i utlandet, eks. vært utvekslingsstudent under studiet, kan dette med fordel skrives opp som et punkt under utdanning. Det samme dersom du tok spesifikke kurs eller fordypning på studiet som er særs relevant for stillingen du søker på. En CV over utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring, tillitsverv, må føres omvendt kronologisk, med siste eksamen/arbeidserfaring først.

Som nevnt ligger de fleste stillingsannonser i helseforetakene og større virksomheter på internett. Dette gjør at også søknadsprosessen anbefales å gjøres elektronisk. Da følges en trinnvis prosess på nettet, og det kan variere om en blir bedt om å sende med bare CV til søknaden eller også de mest sentrale vedleggene. Det er derfor lurt å ha alle relevante dokumenter som autorisasjonspapirene og attester scannet inn og lett tilgjengelig. Dersom du sender søknaden i papirformat, så legges selve søknaden øverst, deretter et ark med oversikt over de nummererte vedleggene, så CV og deretter de andre vedleggene.

Hvordan gjøre direkte henvendelser til arbeidsgiver?

Det er fullt mulig å henvende seg direkte til virksomheter der en kunne tenke seg å arbeide. Det hender at institusjoner har ledige midler som de kan bruke til å ansette en psykolog, men hvor det ikke er utlyst stilling ledig. Dette gjelder særlig for kortere vikariater/ engasjementer der arbeidsgiver ønsker rask tiltredelse. For deg kan det kanskje også være et poeng å tilkjennegi din interesse for å arbeide i institusjonen, også eventuelt på et senere tidspunkt.

Når du tar kontakt med institusjonen er det viktig at du får snakke med riktige person. Det vil vanligvis være naturlig å spørre etter sjefpsykolog, eventuelt avdelingsoverlegen (i helsevesenet), eller PPT-leder (i PPT). Begynn alltid samtalen med å presentere deg med fullt navn, at du (nylig) har tatt eksamen/blitt psykolog, og at du nå vil undersøke mulighetene for å få et arbeid hos den du snakker med. Det vil alltid virke tillitvekkende om du viser interesse for å høre hva slags virksomhet/ hvilke ulike tjenestetilbud institusjonen tilbyr publikum (klientene). Informasjon om arbeidsplassen ligger ofte tilgjengelig på internett. Den du snakker med vil helt sikkert ikke tilby deg ansettelse over telefon, men dere kan eventuelt avtale at du sender et brev med dine personalia (CV, etc.). Avhengig av hva dere har avtalt, kan du følge opp ditt brev med en telefon noen uker senere, for å spørre om de har mottatt brevet du sendte, og avklare om de vil kunne engasjere deg i den nærmeste fremtid.

Hvordan bruke intervjuet til din fordel?

Intervjuet har to parter, og to målsetninger. Arbeidsgiver ønsker å få et inntrykk av deg og din kompetanse. Du skal bruke intervjuet for å vite mer om jobben, og avklare om dette er en jobb som passer deg. Intervjuet er altså det tidspunktet der du skal få arbeidsgiver interessert i å ha deg som medarbeider.

Møt presis til intervjuet. Vanligvis er det ikke særskilte forventninger til hvilke klær en bruker. De fleste vil imidlertid gjøre best inntrykk dersom de ikke bruker slitte klær eller fritidsantrekk, men møter rent og alminnelig pent kledd. En arbeidsgiver vil se på din helhetlige fremtoning også ut fra perspektivet at du skal representere arbeidsgiver i ulike sammenhenger, for eksempel overfor klienter, overfor samarbeidsinstanser, etc.. Det er alminnelig at en håndhilser og presenterer seg med fullt navn overfor alle de som er med på intervjuet.

De fleste intervjuer vil forløpe som en samtale, der arbeidsgiver nok bruker en del tid på å forklare hva arbeidet består i, og hva institusjonen driver på med. Still gjerne oppfølgende spørsmål til det arbeidsgiver forklarer, men ikke la det bli for detaljert. Pass også på at dine spørsmål ikke fører samtalen ut på et blindspor, det vil i tilfellet gi et dårlig inntrykk.

Det hender at arbeidsgiver spør om dine lønnsforventninger i intervjuet. Det er alltid vanskeligere for deg, og mer uforpliktende for arbeidsgiver, å diskutere lønn i et intervju. Dersom det blir spørsmål om lønn, må du gjerne bekrefte at lønnssiden er noe du vurderer, og at det er noe dere får komme tilbake til når du får undersøkt mer, og dersom du blir tilbudt stillingen.

Før du møter til intervju bør du ha skaffet deg noen opplysninger om arbeidsstedet. Sjekk om de har en hjemmeside eller forhør deg hos noen som kjenner stedet. Tenk gjennom hva som er viktig for deg å vite før du avgjør om du er interessert i stillingen eller ikke. Skriv ned en liste med stikkord for hva du vil ha klarlagt. Ta stikkordlisten med deg, slik at du på slutten av intervjuet kan sjekke om du har fått klarlagt alt du lurte på. At du er forberedt på denne måten, vil normalt bli vurdert positivt.
Tenk også gjennom hvordan du kan svare kort på spørsmål du synes er vanskelige. Husk på at du ikke skal "lyve", det ikke er noen som forventer at en har perfekte svar på alle spørsmål. Et "glatt" svar eller "perfekt", langt og detaljert svar er ofte dårligere enn et enkelt svar.

Eksempler på temaer du kan vurdere om du skal klarlegge er:

  • mulighetene for å få dekket kurs og spesialistutdanning
  • et inntrykk av hvor aktivt fagmiljøet er
  • om institusjonen har spesielle fagutviklingsprosjekter for tiden
  • om det er muligheter for enkel fagutviklingsforskning
  • et inntrykk av hvordan arbeidsmiljøet er rent kollegialt
  • kontakt med andre relevante institusjoner, organisasjoner etc.

Etter intervjuet

Dersom ikke annet er avtalt, vil det være helt normalt at du ringer arbeidsgiver 2-3 uker etter intervjuet, for å høre hvor langt de har kommet i innstillings-/ tilsettingsprosessen, og eventuelt få vite om du er innstilt til jobben. Dersom du ikke er blant de innstilte eller dersom svært mange er innstilt foran deg, kan det være greit å spørre litt forsiktig hva du burde hatt mer av/mangler for å bli enda mer interessant for denne jobben. Dette er det greit for deg å vite, for å få oversikt over hvilke jobber det er relevant for deg å søke, og for at du kan vite hva slags tilleggskompetanse/ erfaring du på sikt må skaffe deg, for å kunne få denne type jobber.

Alle som blir tilsatt i en stilling har rett på arbeidskontrakt. Denne inneholder type ansettelse, stillingsprosent, startdato, arbeidssted, lønn og særskilte forhold som dere har blitt enig om. Sammen med utlysningsteksten og tilbudsbrevet utgjør ansettelseskontrakten det dokumenterte grunnlaget for stillingen. Utlysningsteksten og tilbudsbrevet kan også i seg selv inneholde alle nødvendige elementer slik at en arbeidskontrakt ikke blir utformet. Det er viktig at du tar vare på disse papirene.

Stillingsbeskrivelse (stillingsinstruks)

Det er vanlig at alle stillinger i det offentlige har stillings- eller funksjonsbeskrivelse. Sjekk om din stilling har dette. Det kan imidlertid hende at psykologstillinger opprettes raskere enn hva arbeidsgiver klarer å lage funksjonsbeskrivelser. Det kan også hende at psykologstillinger bevisst ikke har detaljerte stillings- eller funksjonsbeskrivelser ettersom de har en mer selvstendig og friere utforming innenfor arbeidsstedets mer overordnete målsetninger.

Til toppen

Lønn og hvordan forhandle om lønn

Krav/lønn

Det store flertall av dagens psykologer får sine inntekter som lønnsinntekt fra en arbeidsgiver. De ulike helseforetakene er de største arbeidsgiverne. Det har både vært god tilgang på offentlige stillinger og det har relativt sett skjedd en brukbar lønnsutvikling de siste år.

I offentlige stillinger har den vanligste karriereveien gått gjennom at man spesialiserer seg. Dette gjelder så vel i psykisk helsevern som i rusomsorg og annen spesialisthelsetjeneste. Når det gjelder psykologer i kommunene og i staten, har praksis vært noe forskjellig, men Norsk psykologforening har arbeidet for at spesialister skal belønnes for økt kompetanse, og i stor grad gjøres dette i dag.

Det kan være en god idé å ringe Norsk psykologforenings sekretariat, kontaktperson i lokalavdelingen eller tillitsvalgt hos arbeidsgiver for å sjekke hva som er minstelønn og vanlig avlønning for det helseforetaket eller den arbeidsgiver du skal jobbe for, slik at du kan vurdere det tilbudet de gir deg. Dersom det ikke finnes en minstelønn, er det greit å orientere seg i forhold til hva lønnsnivået ligger på for nyutdannede i distriktet eller på arbeidsplassen. Selv om du er nyutdannet, er det ikke slik at du skal ha lavest lønn av psykologene på arbeidsplassen. Det tjener alles lønnsutvikling dersom du som nyansatt klarer å få mer lønn enn andre.

Husk også at det finnes andre former for goder som for eksempel dekning av spesialistutdannelse, veiledning, medlemskap i foreningen, tidsskrifter etc.

Lønnsforhandlinger handler i dag stort sett om å fastsette er beløp for årslønn, men i staten og i Oslo kommune fastsettes lønn fremdeles i såkalte "lønnstrinn". Sjekk om dette er tilfellet for den jobben du søker, og sett deg inn i hva trinnene betyr. Disse trinnene er nemlig ikke koordinert mellom de som bruker dem, og det kan være forskjeller. 

Oppsummert; du skal forhandle om lønn ved ansettelse. Mange tror de må akseptere det de blir tilbudt eller forespeilet med en gang. Slik er det ikke.
Lønn for de enkelte psykologstillingene fastsettes på minst fire måter:

  1. Ved ansettelse og personlig krav fra psykologen.
  2. Ved kompetanse- eller ansvarsøkning i din stilling.
  3. Ved lokale forhandlinger ført av Norsk Psykologforening lokalt.
  4. Ved sentrale forhandlinger ført av Norsk Psykologforening sentralt.

1. Ved ansettelse:

Mange gjør den feilen at de aksepterer en stilling og så forsøker å forhandle lønn etterpå. De viktigste lønnsforhandlingene er de du selv står for ved ansettelse, og da FØR du takker ja. Det er usikkerheten for arbeidsgiver om du kommer til å ta stillingen som gir deg det beste forhandlingsgrunnlaget.

Forhandlingene om lønn begynner vanligvis etter at du har vært til intervju, og når du har fått et skriftlig tilbud i posten om stillingen. I tilbudet om jobb skal det fremgå hva slags lønn og hvilken type stilling du tilbys. Ofte vil arbeidsgivers tilbud innebære den laveste lovlige avlønningen i forhold til tariffavtalen. Uansett hva slags lønn du tilbys, så er dette tidspunktet for at du kan være med å bestemme din egen lønn. Dersom du vil påvirke lønnen, svarer du på arbeidsgivers jobbtilbud med å stille et lønnskrav, dvs å be om en høyere årslønn enn det arbeidsgiver har tilbudt deg. Se nedenfor. Allerede før du får tilbud på en jobb du har søkt, bør du ha forhørt deg med kolleger om hvordan de er lønnet og du bør ha gjort deg opp en mening om hva din jobbinnsats er verdt, hva du mener du bør ha i lønn.

Hvordan svarer du så på et jobbtilbud når du vil be om en lønn som er høyere enn det arbeidsgiver tilbyr?
Du skal svare skriftlig og kort. Det er alltid et dårligere utgangspunkt for deg, og tilsvarende lettere for arbeidsgiver, å diskutere lønnen muntlig. Et svarbrev bør ha to punkter:

a) ”Jeg ønsker en årslønn på x kroner.”
b) ”Jeg ber om svar på lønnsspørsmålet før jeg kan ta stilling til om jeg tar stillingen eller ikke. Vennlig hilsen...”.

Det skal vanligvis ikke være noen begrunnelse for kravet, da vil arbeidsgiver bli mer opptatt av begrunnelsen, og muligens av å argumentere mot den, enn av det som er poenget; nemlig den årslønnen du ønsker. Arbeidsgivere er fullt klar over arbeidsmarkedet for psykologer. Punkt b) tilkjennegir ditt beste forhandlingskort; usikkerheten av om du sier ja til stillingen eller ikke. Det er kun så lenge du klarer å holde motparten i denne uvissheten at du har reell mulighet for å påvirke lønnen. Du skal altså ikke la deg lokke, heller ikke muntlig, til å si at du tar stillingen uansett, at du kan begynne i arbeidet før lønnen er avklart, eller andre ting som tilkjennegir at du har tatt en avgjørelse. Ofte vil det ta noen tid for arbeidsgiver å få avgjort hva de endelig kan tilby deg av lønn. Hovedsaken er at du har svart skriftlig med punktene a) og b) innen den svarfrist arbeidsgiver har gitt deg. Enhver formulering av typen “Jeg takker ja til stillingen på betingelse av at..”/”under forutsetning av at…” frarådes på det sterkeste ettersom du da har lagt opp til arbeidsgiver å avgjøre: Dersom arbeidsgiver ikke vil gi deg den lønnen du sier er en betingelse/ forutsetning for å ta jobben, kan de faktisk regne ditt brev som et nei til jobben.

Det neste lønnstilbudet du får som et svar på ditt brev med ønske om lønn, skal også være skriftlig. Det kan selvfølgelig hende at arbeidsgiver ringer deg og sier at du får, eller tilbys den årslønn som du ønsker. Da kan du si at du skal sende en skriftlig bekreftelse, og i denne bekreftelsen kan du henvise til den telefoniske avtalen og si at du tar stillingen på disse lønnsbetingelsene. Muntlige løfter fra arbeidsgiver av typen “jeg har innstilt på at du får den lønnen”, “dette vil nok ordne seg” eller “vi ber deg om å ta dette opp i de første lokale forhandlingene som kommer”, er imidlertid ikke et reelt lønnstilbud fra arbeidsgiver. Disse formuleringene betyr at ingenting er avgjort. Du svarer da at du må ha et tilbud om lønn før du kan ta standpunkt til om du begynner.

I tillegg til lønn er det andre ting som kan være viktig for deg, som for eksempel om du får veiledning dekket av arbeidsgiver. Merk at veiledning ikke bare er en rettighet og fordel for deg, det er også en kvalitetssikring av tjenestene; altså et behov som er like mye arbeidsgivers som ditt.

Psykologforeningen har en avtale med helseforetakene om at ikke-spesialister plikter å spesialisere seg og at arbeidsgiver dermed skal betale kostnadene (gjelder både kurs og veiledning). Dette følges vanligvis greit opp. I kommunene (KS) har man krav på veiledning av annen psykolog. I Oslo kommune har man  i PP-tjenesten samme krav om veiledning fra psykolog. Her er det viktig å sørge for at veiledningen ikke bare gis av annen psykolog, men av en spesialist slik at veiledningen blir tellende i forhold til spesialistutdanningen. I kommunene og i staten har man ikke krav på kurs og veiledning ut over dette, men det er likevel svært vanlig å få dette dekket. En medlemsundersøkelse Psykologforeningen har utført svarer mer enn 90 %, også i kommunene og i staten, at de får helt eller delvis dekket spesialisering. Utenom spesialisthelsetjenesten, hvor man har krav på å få dekke spesialisering, er det viktig å avklare med arbeidsgiver ved ansettelse om spesialisering (kurs og veiledning) dekkes. Dette bør avklares skriftlig (gjerne i en e-post eller liknende). Sjekk derfor dette på forhånd, gjerne både med tillitsvalgt på jobben du søker og ved å spørre arbeidsgiver direkte.

Det kan være lurt å søke på flere jobber, slik at du kan velge den jobben der du totalt sett får best betingelser, og undersøk altså med andre psykologer i liknende stillinger. La imidlertid ikke andre psykologers lønn være et hinder for at du selv kan kreve en høyere lønn enn de som er ansatt allerede. Det viktige for deg er at du får en lønn som er minst det samme som du kan oppnå andre steder.

Til toppen

2. Ansvars- eller kompetanseøkning

Dette er ikke like aktuelt for helt nyutdannede søkere, men er viktig å være klar over når det etter hvert blir det. Generelt kan man si at hvis du er i en stilling og hever din kompetanse gjennom for eksempel å fullføre spesialistutdanning, har du krav på lønnsøkning. I helseforetakene skjer dette automatisk. Arbeidsplassen har gjerne retningslinjer på dette slik at du er sikret et minimum, men det anbefales å gå i dialog med arbeidsgiver og fremme et krav som ved ansettelse.

Krav om høyere lønn er også aktuelt dersom du får økt ansvar eller arbeidsmengde ut over det som på forhånd var tilfelle for din stilling. Dette kan være leder- eller veiledningsoppgaver, utrednings- eller inntaksansvar for å nevne noen. Benytt deg av plasstillitsvalgt/ hovedtillitsvalgt hvis du ønsker hjelp til forberedelser eller forhandlinger.

3. Lokale forhandlinger

Det foregår årlige lønnsforhandlinger i hvert helseforetak, kommune og andre offentlige arbeidsplasser, mellom arbeidsgiver og Norsk Psykologforening.

  • Det er vanligvis ikke aktuelt å stille krav ved lokale forhandlinger før en har vært ansatt minst ett år, men det går an å forhandle seg frem til dette når du blir ansatt. Vær imidlertid klar over at du da bør ha noe å hente ved å bli med på disse forhandlingene. Det er lite poeng for deg å gå med på mindre startlønn mot deltagelse i lokale forhandlingsrunder, for å oppdage at du ikke går opp en krone i lønn ved disse. Diskuter med lokal tillitsvalgt på arbeidsplassen hva du vil være best tjent med.
  • Lønnskrav leveres til lokal tillitsvalgt eller annen forhandlingsansvarlig blant psykologene. I lønnsoppgjørene skal man gjerne komme med et krav og en begrunnelse for det skriftlig. Da kan det være lurt å få frem alt en gjør ut over det enhver psykolog allikevel gjør, f. eks at en driver veiledning, er med på prosjekter, underviser etc. Det er viktig å vise at en er en ressurs, og dersom det finnes en lokal lønnspolitikk hvor det står hvilke kvaliteter arbeidsgiver vil prioritere bør du formulere begrunnelsen med henvisning til disse punktene. Skriv kort, nøkternt og alltid elektronisk da håndskrift er vanskeligere å lese og virker mindre profesjonelt. Minn også om eventuelt spesialkompetanse eller erfaring en har, og som er relevant for jobben. For enkelte nyutdannede kan det være at en har erfaring fra før en ble psykolog som fortsatt er relevant i dag. Undersøk også hva andre tjener og hvilke økninger som har blitt signalisert for å få en ide om hva du kan forvente, uten nødvendigvis å la det begrense deg heller.
  • Foreningen på arbeidsplassen avgjør hvilket lønnskrav som skal stilles overfor arbeidsgiver, de konkrete kravene er en del av samlede taktiske vurderinger. Det er ikke sikkert at den begrunnelsen og det kravet som du har utformet blir viderebrakt til arbeidsgiver slik du utformet det.
  • Forhandlingene skjer vanligvis mellom foretakstillitsvalg/hovedtillitsvalgte og arbeidsgiver, men ved brudd ytes det assistanse fra Psykologforeningen sentralt.

4. Sentrale forhandlinger

De årlige sentrale forhandlingene er ulike i form og innhold for ansatte i helseforetak, kommuner/fylkeskommuner, staten og Oslo kommune.
I Oslo kommune er det fremdeles sentralt fastsatt lønn og lønnstrinn som forhandles sentralt 1.mai hvert år og kun en liten såkalt "pott" legges ut til lokal lønnsforhandling. I staten forhandles «rammen» sentralt, mens pengene fordeles lokalt.

I helseforetak og i kommuner og fylkeskommuner forhandles all lønn og lønnsvekst for psykologer lokalt i de enkelte helseforetakene og kommunene. Lønnsnivåer og lønnssystemer vil derfor variere fra helseforetak til helseforetak, og fra kommune til kommune. Noen helseforetak har laget lønnssystemer for ikke-spesialister med fastsatt minstelønn ved nyansettelse, etter to år og etter fire år (A, B og C nivåer), mens andre helseforetak ikke har slike systemer. Merk imidlertid at over alt er eventuelle fastsatte lønnsnivåer minstelønn og ikke nødvendigvis den lønnen du skal ha. Det er fullt mulig å forhandle seg til høyere lønn enn minstelønn. Se avsnittet over: "Ved ansettelse". 

Felles for alle offentlige arbeidsgivere, både stat, kommuner og helseforetak, er at såkalte "sosiale goder" som sykelønnsordninger, pensjon etc forhandles sentralt av Hovedorganisasjonene. For psykologer er det Akademikerne som er hovedorganisasjon.
 
Mer opplysninger om arbeidsmarkedet kan du finne på hjemmesiden til Norsk psykologforening.

Til toppen

Hvordan blir jeg spesialist?

Spesialistutdanning

Spesialistutdannelse har vært et viktig arbeidsområde for foreningen, og den første spesialiteten i klinisk psykologi ble etablert så tidlig som i 1959. Psykologforeningen har i dag ni spesialiteter: arbeidspsykologi, barne- og ungdomspsykologi, familiepsykologi, nevropsykologi, psykoterapi, rus- og avhengighetspsykologi, samfunns- og allmennpsykologi, voksenpsykologi og organisasjonspsykologi.

Som nevnt er det å bli spesialist viktig for karriereutviklingen. Bedre lønn og mer ansvar oppnås gjennom spesialisering. Dette i tillegg til at klinisk spesialistkompetanse er nødvendig for å kunne få driftsavtale med, og driftstilskudd fra, et regionalt helseforetak, og dermed refusjon fra folketrygden (NAV) ift pasientbehandling.

Det er nå innført en spesialistutdanningsordning der man først tar et ettårig fellesprogram, og deretter velger fordypning i det område man har spesiell interesse i. For hver spesialitet settes det krav til lengde på – og sammensetning av- praksis. I løpet av spesialiteten må alle ha til sammen 240 timer veiledning og et visst antall kurstimer med godkjente kurs.

Utfyllende informasjon om hvilke spesialiteter som finnes, fellesprogrammet og andre krav og goder kan du lese på sidene til  Utdanningsavdelingen i Psykologforeningen .

Hvor er fagmiljøet mitt?

Overgangen fra student til psykolog er krevende for de fleste. Mange arbeidsplasser har psykologmiljøer og gode sjefspsykologer som tilrettelegger overgangen og på de aller fleste psykoloarbeidsplasser vil en nyutdannet psykolog få en veileder. Imidlertid er det også psykologer som ansettes i sammenhenger hvor de er alene som psykolog og avhengig av å skaffe seg faglig støtte utenfor arbeidsplassen. Merk at selv om du er alene som psykolog kan du ha rett til veiledning, f.eks ved en ansettelse i en kommunal PP-tjeneste. Arbeidsgiver må da kjøpe slik veiledning hos en psykolog utenfor kommunen.

Nedenfor nevnes en del steder hvor man kan treffe kolleger eller få faginformasjon. For nærmere beskrivelse av de enkelte punktene, se Psykologforeningens hjemmeside.

  • Fylkesvise lokalavdelinger
  • Tidsskriftet
  • Debattgrupper på Psykologforeningens hjemmeside
  • Innføringskurs til spesialiteten
  • Andre kurs/konferanser
  • Formelle og uformelle treff arrangert av lokalavdelingen eller Yngre psykologers utvalg

De utfordringer en står overfor er:

  1. En må lære seg de praktiske og administrative rutiner på arbeidsplassen.
  2. Utvikle adekvat kompetanse og behandlingsferdigheter i forhold til klientmassen.
  3. Bearbeide de personlige belastningene en utsettes for.

Det første punktet er innlysende, men det nevnes her fordi mange psykologer opplever at det ivaretas for dårlig. Det er institusjonsledelsens ansvar at dette blir ivaretatt og du kan kreve det. Delvis bør det ivaretas av den kliniske veiledningen som alle skal ha i sin første tid som psykolog. God veiledning er helt avgjørende for å klare å tillempe den psykologiske forståelsen på den konkrete situasjon og utvikle behandlingsferdighetene For å lykkes godt med integrasjon av teori og praksis samt å bearbeide de personlige belastningene i arbeidet er en svært avhengig av å kunne snakke om det som skjer med en. Dette vil delvis gjøres i veiledningen, men det er også viktig å ha kollegakontakter. Om en er eneste psykolog på arbeidsplassen eller det av andre grunner ikke er mulig å få tid til å snakke, bør en sørge for å ha en kollegagruppe som møtes jevnlig for å diskutere fag. På mange arbeidsplasser er det også mulig å få en fadder som har ekstra ansvar for deg når du er ny. Det er ikke alltid praksis å få dette, men det går an å be om det i tilfelle det kan la seg gjøre.

Faglig påfyll er viktig. For mange nyutdannede er det å starte på innføringskurset til spesialiseringen en vei for å øke kompetansen. I de obligatoriske kursene er det fagutviklingsmuligheter, men også drøfting av psykologrollen og arbeid med utvikling av den.

Tidsskrift for Norsk psykologforening gir mulighet både til å få med viktige faglige bidrag, og mer profesjonspolitiske forhold. I foreningens lokalavdelinger er det muligheter for deltagelse i aktuelle profesjonspolitiske diskusjoner og i et sosialt miljø.

Mange psykologer har også tilknytning til ulike faglige eller profesjonelle grupperinger. Ulike faglige orienteringer og områder har sine faste tidsskrifter. Universitetsbibliotekene kan gjerne hjelpe deg med å skaffe oversikt over disse. Det går ofte an å få arbeidsstedet til å abonnere om du har et felt du ønsker å følge med på. Hvis ikke er det overkommelig å abonnere selv. I tiden fremover blir det økt vektlegging av at praksis skal være så forsknings- og evidensbasert som på noen måte mulig. Ut fra dette vil det være viktig å ha kontinuerlig tilgang til faglig oppdaterte arbeider internasjonalt. Slik vitenskapelig støttet informasjon omkring problemstillinger med tilknytning til praksis finnes det i mange diskusjonsgrupper, fora og interesselister på internett. Det vil også være viktig å kunne ha tilgang til å gjøre søk i internasjonale vitenskapelige databaser som PsychInfo.

Tidligere har denne typen tjenester vært forbeholdt de få, og bare tilgjengelig gjennom biblioteker. I dag har alt helsepersonell tilgang til slike databaser gjennom Helsebiblioteket. Her kan du registrere deg med ditt helsepersonellnummer (se autorisasjonsbrevet ditt eller hjemmesidene til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og gå tilgang til databaser og annen faglig informasjon.

Tidsskrift for Norsk psykologforening gir med jevne mellomrom informasjon om aktuelle informasjonskilder som er aktuelle for psykologer, men ellers vil det være nyttig å henvise til American Psychological Association´s hjemmeside som gir tilgang til mye slike ressurser.

Det er mange steder du kan treffe kolleger. Yngre psykologers utvalg har oppfordret lokalavdelingene til å arrangere uformelle treff for yngre psykologer, og dette gjøres allerede i Oslo. Informasjon om dette legges ut på YPUs aktivitetskalender på hjemmesiden. Videre er kurs og lokalavdelingsmøter mulige kontaktplasser hvis du ikke har et kolleganettverk der du skal jobbe.

Til toppen

Juridiske, etiske og yrkesmessige føringer på psykologarbeid

Klienter og kunder skal kunne ha tillit til at psykologer jobber på en måte som garanterer høy kvalitet på etikk og arbeidsinnhold. Slik kan det å inneha tittelen psykolog være et gode og noe folk aktivt oppsøker i et marked fullt av helse- og livstilstjenester av varierende kvalitet. Imidlertid forplikter det også alle psykologer til å orientere seg om gjeldende regelverk og retningslinjer, til å følge disse, og til å samrå seg med andre hvis de er i tvil om egen eller andres yrkesutøvelse.

Lovene regulerer hva en psykolog kan, skal og ikke skal gjøre, og gjenspeiles i lover om hva pasienter/kunder kan, skal og ikke skal ha krav på. Ulike lover vil gjelde alt etter som hvilke tjenester du yter som psykolog, og det anbefales å jevnlig oppdatere seg på lover og forskrifter. Blant lovene er det spesielt Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven med forskrifter som er interessant, men også Psykisk helsevernloven som omhandler bruk av tvang i psykisk helsevern. Se  l ovdata.no  for oppdaterte utgaver av lovene. Her finner du samtlige nye og gamle lover, inkludert lov om psykisk helsevern, pasientrettighetsloven, lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, mm. Merk at de enkelte direktoratene og tilsynene, som sosial- og helsedirektoratet, også utgir retningslinjer i form av brev som kan være relevante for psykologers arbeid. Gå inn på nettsidene til relevante instanser, for eksempel Helsedirektoratet eller Statens helsetilsyn .

De etiske retningslinjene er kjent for mange fra grunnutdanningen. For de som mistenkes for å bryte de etiske prinsippene, er det etablert et fagetisk råd og et eget ankeorgan .

Av faglige veiledere fins det noen utarbeidet av psykologforeningen og flere utarbeidet av  Statens helsetilsyn .
Det er viktig å sette seg inn i disse og ta aktivt stilling til de forslagene som veilederne gir i forhold til eget arbeid.

Hvem kan jeg få råd hos?

I de fleste tilfeller vil det være naturlig å begynne på toppen av denne listen og arbeide seg nedover fra lokalt til sentralt plan. Ta opp det du lurer på med:

Du kan være anonym.

Psykologforeningens øvrige sentrale utvalg fins her

Ring direkte på 23 10 31 30 eller send e-post til  post@psykologforeningen.no  og få hjelp med hvem du kan henvende deg til.

Mange av lokalavdelingene arbeider med å legge til rette for sosialt og faglig samvær mellom psykologer. Dette er spesielt viktig for yngre psykologer som jobber alene på et nytt sted, og er ment å hjelpe medlemmer i en slik situasjon med å bygge et kolleganettverk lokalt. I det daglige er det som regel i disse nettverkene at psykologer får de råd og den støtten de trenger for å kunne utføre en best mulig jobb.

Til toppen

Emneord: student

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.