Psykologistudenter som arbeider ved siden av studiene er ikke underlagt noen lovfestede lønnsavtaler. Det finnes per i dag finnes ingen lovgivning som tilsier at psykologstudenter har rett til økt lønn i henhold til studieprogresjon. Likevel finnes enkelte avtaler, som Norsk psykologforening har forhandlet frem med enkelte store arbeidsgivere. Imidlertid finnes slike avtaler kun ved er fåtall av landets institusjoner. Dermed må flertallet av psykologstudenter som arbeider ved siden av studiene selv forhandle om egen lønn, noe vi i Studentpolitisk utvalg ønsker å hjelpe til med. Vi har derfor utarbeidet dette dokumentet i samarbeid med Psykologforeningens lønns- og arbeidsmarkedsutvalg. Dokumentet retter seg hovedsakelig mot studenter som allerede har gjennomført 1. avdeling av profesjonsstudiet (har 3 år igjen eller mindre).

Eksisterende avtaler

NPF har i dag ingen avtale med kommunesektoren om studentlønn, mens de avtalene som finnes mellom sykehus og NPF nevnes nedenfor. Tidligere tilbud i forhandlinger med Kommunenes sentralforbund (KS) ville ført til at profesjonsstudentene fikk en fast definert lønn som assistentlønn gjennom hele studiet. Ettersom en slik avtale ville ha bundet oss til laveste lønnstrinn ble det da mer hensiktsmessig at forholdet forble uregulert. I sykehussystemet har Psykologforeningen forhandlinger og lønnsavtaler med det enkelte helseforetak (sykehus). Det betyr at lønnsavtalene ikke er helt like fra sykehus til sykehus. Per 01.05.19 har følgende helseforetak avtaler om avlønning av psykologstudenter:

Helse Førde: Psykologstudenter som er tilsatt i psykologstilling og som har mindre enn ett år igjen av profesjonsutdanningen, skal avlønnes med minimum 90 % av minstelønn for psykolog kategori A. (Tilsvarer 520.290,- i 2019)

Helse Finnmark: Sisteårs student ved profesjonsstudiet i psykologi som utfører klinisk arbeid i Finnmarkssykehuset HF: 90 % av minimumslønn i gruppe 1, trinn A. (Tilsvarer 522.000,- i 2019)

St. Olavs Hospital: Psykologstudenter på profesjonsstudiet får kr 381.000,- i årslønn når hovedpraksis er fullført. Forutsetningen er at de er tilsatt som psykolog, eller tilsatt til å gjøre arbeid som psykolog, og at hovedoppgave er påbegynt. Denne årslønnen gjelder fram til autorisasjon foreligger."

Sunnaas sykehus: 

1. Psykologstudenter på embetsstudiet som har fullført tre år svarende til 180 studiepoeng, skal lønnes tilsvarende lønnsgruppe 4 (bachelor). (Tilsvarer kr 410.000,- i 2019)
2. Psykologstudenter på embetsstudiet med fullført hovedpraksis skal lønnes minimum 90 % av minstelønn for psykologer. (Tilsvarer kr 488.250,- i 2019)

Sykehuset i Vestfold:

• Psykologstudenter som har fullført fra 1 – 3 års studietid: Lønnes i lønnsgruppe 2 m/høyeste ansiennitet tilsvarende miljøarbeidere (i 2018 utgjør dette kr 350.000,-).
• Psykologstudenter som har fullført 4 år eller mer av studietid: Lønnes i lønnsgruppe 4 m/høyeste ansiennitet tilsvarende miljøterapeuter ( i 2019 utgjør dette kr 500.000,-).

Vestre Viken: Psykologstudenter som har fullført mer enn 3,5 år av embetsstudiet lønnes tilsvarende lønnsgruppe 4 for LO/YS. ( I 2019 utgjør dette kr 410.000,-).

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN):

• Psykologstudenter som har gjennomført hovedpraksis (femteårsstudenter) skal ha en årslønn på minst kr 456.000. (2019)
• Psykologstudenter som driver annet arbeid enn psykologarbeid, skal lønnes etter hva slags arbeid som utføres og overenskomst for denne gruppen.

Egen lønnsforhandling

For flertallet vil altså ansvaret for lønnsforhandlinger hvile på oss studenter selv. Den største lønnsutfordringen for psykologstudenter i dag er å få innarbeidet at vi får lønn som miljøterapeuter etter fullført 1.avdeling. Psykologforeningen mener at et lønnsnivå som tilsvarer et treårig miljøterapeututdanning ligger på linje med kompetansen en da innehar, og vi i SPU oppfordrer alle til å argumentere for dette slik at denne praksisen blir etablert. Ved Universitetet i Oslo kan man også få en bekreftelse på at utdanningen man har etter gjennomført 1. avdeling tilsvarer en bachelorgrad, som igjen tilsvarer 3 årig høyskole. Særlig når det gjelder faste stillinger, oppgis ofte en skille mellom miljøassistent, miljøarbeider og miljøterapeut i stillingsutlysningen.

Dersom en søker stilling som miljøassistent eller miljøarbeider må en også regne med en tilsvarende lavere lønn. Lønnsøkning vil da normalt sett ikke være aktuelt før det eventuelt skjer en endring i arbeidsoppgaver.

For stillinger som for eksempel vikar, ekstravakt og ferievakt er imidlertid ikke skillene mellom stillingsområdene like tydelige, og vi som studenter kan da legge mye mer trykk på at vi skal lønnes etter kompetanse. I slutten av studietiden har mange psykologstudenter stillinger med oppgaver som ligger nært de som ferdig utdannede psykologer har. Dette skjer gjerne i forbindelse med praksis, og behandlingen foregår ofte under veiledning. Psykologforeningen mener at studenter i slike situasjoner bør ha 90 % av ordinær psykologlønn. Lønnforhandlinger skjer i hovedsak ved ansettelse – eller senere, på bakgrunn av krav fra den ansatte selv, og gjerne dersom stillingsoppgavene endres.

Råd for egen lønnsforhandling

Ved ansettelse er dokumentasjon på egen kompetanse viktig, og en bør kunne dokumentere både teoretiske og praktiske ferdigheter.

• Teoretisk kompetanse: Offisiell karakterutskrift for fullførte emner er den beste dokumentasjonen på teoretisk kunnskap. Universitetets emnebeskrivelser og/eller dokumentasjon fra faglærere kan også være aktuelt.
• Praktisk kompetanse, semesteroppgaver og forskningsarbeid: Sørg for å ha gode attester for relevant arbeidserfaring. Semesteroppgaver og forskningsrapporter med betydning for stillingen kan også være aktuelle.

Vi poengterer her at vi som studenter også er underlagt helselovene, og forhindres dermed ikke bare etisk, men også lovmessig, i å overdrive inntrykket av egen kompetanse. Lønn handler i dag stort sett om kroner og øre, i kommunene og i statlige bedrifter opererer man med lønnstrinn. Lønnstrinnene i kommunene er ikke de samme som i staten. Det er lurt å sjekke hva som er situasjonen på arbeidsplassen allerede før en søker, og, hvis de brukes, hva lønnstrinnene innebærer.

Lønn bør tas opp før ansettelsen såframt det er mulig. Her gjøres de viktigste lønnsforhandlingene, ettersom usikkerheten om en kommer til å ta stillingen gir det beste forhandlingsgrunnlaget. Forhandlingen er lettest å gjøre ved skriftlig tilbud om ansettelse. Å påvirke lønnen gjøres best ved skriftlig tilbakemelding, altså et lønnskrav. Dette gjøres kort, og bør bestå av følgende to punkter:

a) ”Jeg ønsker (beløp/lønnstrinn)”

b) ”Jeg ber om svar på lønnsspørsmålet før jeg kan ta stilling til om jeg tar stillingen eller ikke. Vennlig hilsen...”.

Det skal altså normalt ikke gis noen begrunnelse for kravet, ettersom motparten da vil bli mer opptatt av begrunnelsen, og muligens av å argumentere mot den, enn av det som er poenget – nemlig det ønskede lønnstrinnet. Imidlertid er argumentet om at 1. avdeling av profesjonsstudiet kan regnes som ekvivalent med en treårig miljøterapeututdanning noe mange arbeidsgivere ikke er klare over, og en må dermed vurdere selv hvorvidt det er aktuelt å si noe om det i et lønnskrav.

Punkt b) må formuleres slik at det er usikkert om en tar stillingen eller ikke, men uten å stille et ultimatum. Det er kun så lenge motparten har denne uvissheten at en har reell mulighet for å påvirke lønnen. Altså er det viktig å ikke si at en tar stillingen før lønnen er avklart, heller ikke muntlig. For å klare å gjennomføre dette, er det til hjelp at en også for seg selv lar spørsmålet om hvorvidt en begynner i stillingen eller ikke, være uavklart. Det er viktig å overholde arbeidsgivers svarfrist og et skriftlig svar med punktene a) og b) innen den svarfrist arbeidsgiver har gitt er tilstrekkelig. Enhver formulering av typen “På betingelse/Under forutsetning av at...” frarådes på det sterkeste, ettersom det blir et ultimatum, og det da er opp til arbeidsgiver å avgjøre hvorvidt en får stillingen eller ei. Dermed kan arbeidsgiver faktisk regne brever som et nei til jobben dersom lønnskravet ikke innfris.

Svaret fra arbeidsgiver på lønnskravet skal også være skriftlig. Dersom dette gjøres via telefon, kan en be om å få tilbudet skriftlig, eller med rimelig sikkerhet skrive et brev og henvise til den muntlige avtalen og bekrefte at en tar stillingen på disse lønnsbetingelsene. Muntlige løfter av typen “jeg har innstilt på at du får det lønnstrinnet”, “dette vil nok ordne seg” eller “vi ber deg om å ta dette opp i de første lokale forhandlingene som kommer”, er imidlertid ikke et reelt lønnstilbud fra arbeidsgiver, og en bør da svare at tilbud må gjøres skriftlig før en kan ta standpunkt til stillingen. Det er nødvendig å sjekke at det i det skriftlige tilbudet står konkret hvilken lønn du tilbys og ikke formuleringer av typen “vi har innstilt til personalkontoret at du skal få lønnstrinn”. Det siste betyr at ingenting er ennå avgjort. Dersom tilbudet er akseptabelt, skal en også skriftlig bekrefte at en tar stillingen.