De sier det nesten i kor, leder for PP-tjenesten i Nittedal, pedagog Lise Fjellstad, og psykolog Andrea Kanavin Grythe, ansvarlig for systemarbeid og psykologfag samme sted. Elevene har bare timer igjen av åtte ukers sommerferie. De to PPT-ansatte begynner å bli kraftig utålmodige etter å se dem igjen.

«Gangs mennesker»

Ansvarsområdet deres omfatter blant annet drøye 3000 skoleelever fordelt på syv barneskoler og tre ungdomsskoler i en kommune på omkring 22 500 innbyggere. Av ti stillingshjemler er over halvparten psykologer, ganske atypisk for en tjeneste som tradisjonelt sliter tungt med å lokke til seg psykologkompetanse.

I Nittedal har de altså greid det. Kanskje nettopp på grunn av den tydelige forståelsen av at psykisk helse og læring henger tett sammen, en holdning de skoleansatte deler.

"

Allerede etter første time med udokumentert fravær skjer det noe

"

Rektor ved Nittedal ungdomsskole, Kari Aaneby, sier skolene er fullstendig avhengig av den kompetansen PP-tjenesten representerer. De ønsker å møte problemer så tidlig som mulig. For alvorlig skolefravær er det utarbeidet egen veileder for forebygging og oppfølging. Allerede etter første time med udokumentert fravær skjer det noe: Skolen ringer hjemmet. Uheldige fraværsmønstre skal ikke få lov til å etablere seg.

– Det fins alltid en årsak, alltid noe vi kan gjøre, sier Aaneby.

Hun er tydelig på at psykisk helse og læring må gå hånd i hånd.

–  Det er en forutsetning for å utdanne hele mennesker, som er den offentlige skolens overordnete mål. Derfor er psykologer så viktige i PP-tjenesten. Lærerne kan ikke gjøre jobben alene, sier hun.

Psykososialt miljø

Ambisjonene til PP-tjenesten i Nittedal strekker seg langt utover å være en maskin som vurderer rett til spesialundervisning og produserer sakkyndighetsrapporter. Det er ikke minst rammene rundt barna som er gjenstand for den daglige innsatsen. Derfor er det en del av PP-tjenestens mandat både å spre kompetanse og drive organisasjonsutvikling. Slik får barnehager og skoler hjelp til å lage gode systemer rundt barna.

De to PPT-ansatte mener retten til spesialundervisning henger tett sammen med skolens mandat til å utvikle elevenes sosiale kompetanse; empati, selvfølelse, samarbeidsevner og selvkontroll. Disse kompetansene får magre vekstvilkår hvis skolen ikke tar på alvor elevenes rett til et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

"

Å jobbe kun individrettet er alt for snevert når barn er målgruppen

"

Grythe mener psykologene i Nittedal er folkehelsearbeidere i praksis. «Gruppeoppgaven» er å bidra til å sikre gode utviklingsmuligheter for barn og unge.

– Da kan du ikke unnlate å forholde deg til barnas nettverk og de sosiale sammenhengene de inngår i. Å jobbe kun individrettet er alt for snevert når barn er målgruppen, sier hun.

Samme lovverk

Betydningen av elvenes psykososiale miljø er solid forankret i opplæringsloven. Ikke minst i § 9A-3 der det nettopp heter at: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Å realisere disse målene forutsetter god kontakt med og tillit hos de som har ansvar for barna til daglig. Og da er det ingen ulempe å stå med armer, bein og fag i det samme lovverket som skoleansatte.

– Vi kjenner skolekulturen. Det gir psykologkompetansen unike muligheter til å gjøre seg relevant i oppvekstsektoren. Å være ansatte i helsetjenesten ville neppe ha gitt oss samme gode utgangspunkt, mener Fjellstad og Grythe.

Grythe mener psykologer i PP-tjenesten får anledning til bruke kompetansen sin i situasjoner der den vanligvis ikke er etterspurt. Det kan være samarbeidsmøter om et enkelt barn som er henvist fordi det sakker faglig akterut, eller tips om hvordan skolen kan organisere lesekurs for å fremme motivasjon, mestring og selvfølelse.

"

Det fins ingen skott mellom oss

"

At psykologene deler lærernes kulturforståelse, er et viktig poeng også for rektor Kari Aaneby:

–  Det fins ingen skott mellom oss, ingen hemmende sektorgrenser. Vi har tilgang til samme elektroniske logg som sikrer at det det ikke blir noe utilsiktede brudd i oppfølgingen av elever som trenger bistand. Vi utarbeider felles retningslinjer for hva som er en god klasse, hva som er god klasseledelse, sier hun.

Læreren fikk «korttidsterapi»

Hun forteller om da miljøet i en av ungdomsskoleklassene hun har ansvar for, begynte å skli ut. Elever uteble fra undervisningen. Læreren var i ferd med å miste grepet og forsterket elevenes problemer. Situasjonen ble registrert av en årvåken skoleledelse. PP-tjenesten ble koblet inn. Læreren fikk veiledning i hvordan man kan jobbe med egne følelser og reaksjoner som kommer i veien for å skape et godt psykososialt miljø og hvordan det går an å like vanskelige elever selv om de eksempelvis trigger ubehagelige erfaringer fra egen oppvekst.  Med andre ord noe i nærheten av korttidsterapi.

– Det hjalp. Hun kom ut igjen på den andre siden med en helt annen selvtillit. Klassemiljøet fikk en helt annen utvikling, opplyser Aaneby.