Besøksstedet var neppe tilfeldig valgt. Allerede i 1994 ansatte kommunen som har 27 000 innbyggere, sin første psykolog.

Ledende helsesøster Cecilie Evenrud

– Erfaringene har vært udelt positive. Psykologen har gjort det tverrfaglige arbeidet enda bedre. Helsesøster har en å vise videre til hvis hun trenger utfyllende kompetanse, forteller ledende helsesøster Cecilie Evenrud.

I dag disponerer kommunen 2, 6 psykologårsverk øremerket psykisk helsetjenester for barn og ungdom. Én annen stilling gjør at også voksne får et tilbud.

"

Psykologen har gjort det tverrfaglige arbeidet enda bedre

"

Stimuleringstilskudd

Sammen med ordfører, skoleungdom, psykologer og kolleger ved helsestasjonen stod Evenrud i døren da helsestatsråden kom på besøk for å markere lovproposisjonen som ble lagt fram for Stortinget 31. mars. Loven er resultat av flere års planleggingsarbeid og legger altså grunnlaget for at psykologhjelp skal tilbys i alle kommuner fra 2020.

Fram til da lover helse- og omsorgsministeren å fortsette tilskuddsordningen som er etablert for å stimulere kommunene til å ansette psykologer. I dag kan kommuner søke om tilskudd på inntil 400. 000 kroner per psykologstilling fra Fylkesmannen. Ordningen har bidratt til at det ved årsskiftet var ansatt til sammen 395 psykologer og psykologspesialister i kommunale psykiske helse- og rustjenester.

Helsestatsråden medgir at det kan være en utfordring å få lokket psykologer til mindre kommuner med små fagmiljøer.

– Derfor er det viktig at vi fortsetter å utvikle ulike rollebeskrivelser og organisasjonsmodeller som kan gjøre jobbene attraktive også ute i distriktene. Dette håper jeg Psykologforeningen kan hjelpe oss med, sier han.

• Gå til lovforslaget

Psykisk helse i skolen

I Oppegård er psykologene ute på skolene én gang i uka. Tilstedeværelsen gjør det enklere for elevene å ta kontakt.

– Det blir straks mer alvor hvis du må ta veien til helsestasjonen, sier Kristian og Aurora, elever ved Roald Amundsen videregående skole.

Også lærerne har nytte av det regelmessige psykologbesøket.

– De kan senke skuldrene fordi det er kort vei til hjelp når de trenger det. Og de får større forståelse for at hvor mye vi lærer, henger nøye sammen med hvordan vi har det, opplyser Rem

Psykolog Kristian Rem

Han understreker at kommunepsykologen ikke først og fremst gir «behandling» i tradisjonell forstand.

– Ofte er det bare noen enkle samtaler som skal til. Litt hjelp til å sortere i rotete tanker. Få beskjed om at det kan være helt normalt å reagere akkurat sånn som deg i den situasjonen du er i. At det jeg går og tenker på, og som kan være vondt og vanskelig, kan være noe mange andre på samme alder også går og tenker på.

"

Du trenger ingen diagnose for å søke bistand hos oss

"

Psykologkompetansen anvendes ikke bare i møter med én og én. På skolene organiseres møter med alle elever der psykisk helse er tema. Budskapet er at «alle har en psykisk helse». Håpet er at det fester seg hos elevene, og at det blir mindre skummelt å søke hjelp hvis det trengs.

Normalisering

Det samstemmer Høie i. Kanskje kan mer psykisk helse i skolen bidra til at også flere gutter tar kontakt ved behov, påpeker de. For gutta har tradisjonelt ikke stått i fremste rekke for å søke psykologhjelp.

– Du trenger ingen diagnose for å søke bistand hos oss. Mye av arbeidet handler om å finne fram til den enkeltes ressurser. Det er det motsatte av sykeliggjøring, sier Rems kollega Nina Stenvik Granly.

 «Normalisering» er et stikkord. Og å finne fram til riktig nivå på den hjelpen den enkelte ungdom trenger.

– Vi skal jo ikke konkurrere med spesialisthelsetjenesten, opplyser helsesøster Evenrud.

Hun sier at samarbeidet på tvers av forvaltningsnivåene er blitt bedre. Færre henvisninger enn før kommer i retur fra spesialisthelsetjenesten (BUP). Det tyder på at henvisningskvaliteten har tatt seg opp. Håpet er at antall henvisninger skal gå ned etter hvert.

Gode samfunn

President Tor Levin Hofgaard i Norsk psykologforening sier det viktig at det nå lovfestes at psykologkompetanse skal være del av kommunens tilbud til befolkningen. Han påpeker at psykologene skal jobbe i tverrfaglige team for å bidra til helsefremming, forebygging og tidlig hjelp.

– Dagens lovverk har ikke gitt det tilbudet som Stortinget har ønsket. I dag må man nærmest bli skikkelig dårlig før man får tilgang på hjelp for psykiske vansker. Slik kan vi ikke fortsette, sier han. 

Hofgaard mener psykologer kan bidra på en rekke områder sammen med andre profesjoner, for å skape gode samfunn å leve i.

– Målet er både være å bidra til å redusere risikoen for å utvikle helseplager, og hjelpe dem som likevel får det, raskere enn i dag. Det er bra for folk og bra for samfunnsøkonomien, sier han.