Holdningen har ført til at kommunen har ansatt to psykologer på forsøksmidler og har andel i en tredje som er på vei. Det er ikke snaut for et lokalsamfunn på knappe 13 000 innbyggere. Psykologtjenesten er resultat av tverrpolitisk enighet om at det er en naturlig kommunal oppgave å komme tidlig inn med psykisk helsehjelp.

Stene sier det slik: Hvis vi erkjenner at psykiske lidelser er en av våre største folkehelseutfordringer, er det naturlig å gjøre høy kompetanse lett tilgjengelig der folk bor. Han tror innvesteringen vil betale seg i form av mindre etterspørsel etter andre kommunale tjenester.

- I Nord-Trøndelag har vi høyt trykk på barneverns- og PP-tjenester. Jeg forventer at dette trykket vil avta med et godt system for tidlig psykisk helsehjelp.

Barne- og familieperspektiv

Kompetansen Stene omfavner, utgjøres blant annet av kommunepsykologene Lotte Fossland og Trude Thorsen. Sammen skal de gi bedre hjelp til voksne med lettere psykiske lidelser og deres familier. De skal både jobbe individuelt og systemisk: Individuelt ved å tilby kortvarig samtaleterapi med voksne der også øvrige familiemedlemmer blir trukket inn når det er behov. Systemisk ved å spre mest mulig psykologisk kunnskap til andre tjenesteutøvere og ressurspersoner som jobber med målgruppen. På den måten unngår kommunen å sektorisere det psykiske helsearbeidet.

Kunnskapsspredningen kan skje gjennom veiledning og opplæring av ansatte i rus- og psykiske helsetjenester, i barnevern, PP-tjeneste og helsestasjonsansatte etc. Planen er også at foreldre skal kunne få veiledning i grupper. Håpet er å kunne fungere som lim mellom etatene.

 - Gevinsten er en felles faglig plattform og mer samhandling, sier Fossland.De to psykologene understreker at de har et barne- og familieperspektiv på alt de gjør.
 - Får den voksne problemer, kan det også ramme eventuell partner og barn. Derfor er det naturlig å involvere nære familiemedlemmer i hjelpetilbudet, sier de.

Null ventetid

Trude Thorsen og Lotte Fossland

Den ene av psykologene får primært kontakt med pasientene gjennom kommunens fastleger og rus- og psykisk helsetjeneste, som hun er samlokalisert med. Innen en uke fra kontakt er etablert, tilbys en samtale for å kartlegge behov. Ofte vil det være tilstrekkelig med en kort serie terapeutiske samtaler for å komme på rett kjøl.

- Det har hendt at jeg en tid etter at pasientforholdet er avsluttet, får sms fra pasienten om at det er behov nok en samtale. Da kan jeg handle raskt. Det gir en stor trygghet for pasienten. Jeg opplever at vi kan gjøre en viktig forskjell, sier Lotte Fossland.Psykolog nummer to er nettopp tilsatt og tilknyttet Familiens hus, et tverrfaglig lavterskeltilbud som skal drive forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. Familiens hus rommer blant annet helsestasjon, barnevern og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Her skal psykologen primært gi tilbud til familier med barn opp til seks år.

I følge medisinsk fødselsregister er det et høyt antall unge mødre i Nord-Trøndelag sammenliknet med landet for øvrig. Disse vil ofte trenge ofte et godt støtteapparat rundt seg.
 Trude ser også et stort forebyggende potensial i kunne fange opp familier der psykiske lidelser går i arv.
 - Tidlig hjelp til bedre samspill gjør småbarn mer robuste og veltilpasset, sier hun.

Trenger ikke diagnose

De to psykologene understreker at noe av poenget med psykisk helsehjelp med lav terskel er at man kan trå til lenge før situasjonen er blitt så alvorlig at det kvalifiserer for en diagnose.

- Vi vil ofte kunne komme inn på et stadium der pasienten ikke er dårligere enn at det holder med hjelp til å mobilisere egne ressurser. Andre ganger kan sykdomsforløpet ha kommet så langt at det kan være nødvendig å henvise til mer spesialisert og langvarig bistand i andrelinjen.

De mener psykologer er nyttige i kommunehelsetjenesten fordi de har kunnskap om gunstige og ugunstige måter å takle kritiske hendelser i livet.
 - Vi vet mye om forskjellen på sykt og frisk. Dessuten er vi utdannet til å kunne håndtere et fleksibelt repertoar av terapeutiske metoder som kan tilpasses den enkeltes behov og problemer, sier de.

Eksempler

Hindret jobbfravær

Ola på 42 år har slitt med depressive plager etter å ha vært vitne til en ulykke på arbeidsplassen der en kollega ble hardt skadet. De siste månedene har han vært nedtrykt, irritabel og søvnløs. Fastlegen vurderer å sykmelde, men henviser til kommunepsykolog. Ola får time i løpet av et par dager. Etter tre samtaler alene samt to med samboer og deres to gutter på 13 og16 ble familien bedre i stand til å forstå farens plager og løse konflikter hjemme. Ola blir mindre deprimert og tilbudet avsluttes uten at han hadde jobbfravær.

Raskt tilbake etter angsten

Ada på 18 ønsker hjelp med panikkangsten som har ”lammet” henne flere ganger på skolen siste uka. Hun har begynt å holde seg hjemme fordi hun ikke takler å miste kontrollen. Hun kommer ti syv samtaler hos kommunepsykologen.. De dreier seg om oppvekst og forventninger til voksenlivet. Ved hjelp av psykologiske metoder som kognitiv atferdsterapi blir Ada tryggere på seg og kommer raskt i normal gjenge igjen.

Visste du at

• halvparten av den norske befolkningen vil rammes av psykisk lidelse i løpet av livet
• angst, depresjon og rusmisbruk er vanligst
• psykiske lidelser årlig koster cirka 40 milliarder i trygd, behandling og sosiale utgifter.

NB! Denne reportasjen står også på trykk i Psykologforeningens ny brosjyre "Psykisk helsehjelp i første rekke - Tidlig hjelp i kommunal regi"