14. mars 2014 (endret 12. oktober 2015)
− Mange stresser for mye. Jakter på noe perfekt som ikke fins. For noen blir det i overkant, og de dropper ut. Vi må hjelpe hverandre med å senke skuldrene, sier elevene ved Nøtterøy videregående skole.
De vrimler i hundretall i kantina. Det er helsefremmende fagdag for første- og andreklassingene. Utgangspunktet er tydelig:
Sigurd Røgeberg Magelssen, Lars Laurent, Aurora Lind Christiansen og Magnus Aas Kjærnsrød
Helse handler ikke bare om grønnsaker og gym. Også om hvordan vi har det i hodet, hjertet og magen. Elevene Aurora Lind Christiansen, Sigurd Røgeberg Magelssen, Lars Laurent og Magnus Aas Kjærnsrød vender tommelen opp for tematikken. De tilhører ”generasjon perfekt”. De merker kravene: De skal se bra ut, ha toppkarakterer og bøttevis med venner. Men ingen kan ha det slik hele tiden.
− Det trenger vi å lære om og snakke om, sier de.
De mener psykisk helse er en viktig byggestein i skolemiljøet og at temaet bør få en større plass i undervisningen.
− Vi må gjøre skolen til et godt sted å være uavhengig om man gjør det supert i alle fag. Da vil det bli færre som dropper ut, sier de.
Nøtterøy videregående er med i et prosjekt som skal fremme helse og trivsel på skolen. Ikke fordi det står spesielt dårlig til, men det gjelder å være i forkant. 13. mars måtte de tradisjonelle fagene på timeplanen derfor vike for emner som ”filosofiske refleksjoner rundt psykisk helse”, ”antidoping” og ”mental styrketrening”.
Nina Olsen
− Vi vil vise elevene at psykisk helse er noe vi skaper hver dag for oss selv og andre. Det er bra både for helse og læring å ta vare på hverandre, sier helsesøster Ida Grotle og Nina Olsen, ansvarlig for helse- og oppvekstfag ved skolen.
De er med i en arbeidsgruppe som har kartlagt miljøet på skolen og gjennomfører tiltak for å styrke elevenes psykiske helse. På laget har de to elever og ytterligere en lærer. Med fagdagen tar de enda et skritt fra ord til handling i det helsefremmende arbeidet.
Det er nærmere 200 elever i kantina. Kommunepsykolog Anne-Kristin Imenes leder en økt om hva man kan gjøre for å styrke sin egen mentale helse. Nærmere halvannen time uten stans, men smarttelefonene får ligge. Blikkene er limt til storskjermen. Imenes tegner og forklarer.
Anne-Kristin Imenes og Ida Grotle
Kommunepsykologen forteller om de vanligste psykiske lidelsene, om angst og depresjon, og om alle kravene ungdom strever med å leve opp til. Om hvor vanlig det er å baksnakke seg selv, plukke ut den ene tingen vi ikke får til ett hundre prosent, og la den overskygge alt som er bra. Resultatet blir grubling og overtenking. Deretter psykisk stress, uro og nedstemthet. Vi trekker oss selv stadig lengre nedover. Imenes lærer bort teknikker for å rydde opp i kaoset.
− Er det viktig informasjon vi overser i alt følelsesrotet? Hva med en timeout for å sortere det ene fra det andre? spør hun.
− Med tankene kan vi hjelpe oss selv, gjennomskue følelsene som ikke alltid forteller oss sannheten om hvem vi er. Skal vi klare å være hyggelige mot andre, må vi begynne med å være hyggelige mot oss selv, sier hun.
Imenes ønsker seg at psykisk helse blir en mer integrert del av skoleundervisningen.
− Helse handler om hele mennesket. Da er det viktig at vi også lærer om tanker, følelser, hvordan og hvorfor vi reagerer på menneskene rundt oss og hva de gjør. Dette må vi forholde oss til hele tiden, og da trenger vi mer enn en enkelt fagdag, sier hun.
Fakta om unges psykiske helse
|
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Bedre skolemiljø. Bedre foreldrekontakt. Færre barn og unge som blir henvist til psykiske helsetjenester (BUP) og PPT. Mindre sykefravær blant lærerne.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Bø i Telemark: Når kommunepsykolog Brita Rønning Iversen er på jobb, behandler hun ikke enkeltpersoner, hun utvikler gode tjenester.
Emneord: barn og unge , forebygging , skole
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.