Framstad Holden deler velvillig sin psykologiske fagkompetanse både med sine samarbeidspartnere i Barne- og familietjenesten, lærere og foreldre. Hun er opptatt av hvordan hun som eneste psykolog i kommunen kan spre mest mulig psykologisk kunnskap til brukerne gjennom indirekte klinisk arbeid.
 
 Som kommunens eneste ansatte psykolog tilbyr hun blant annet

• Veiledning av ansatte i barnevern, PP-tjeneste- og helsestasjonansatte i enkeltsaker.
• Undervisning av ansatte i hele oppvekstsektoren (barnehage, skole, hjelpetjenester).
• Opplæring av barnehagepersonell og foreldre.

Kompetansespredning

Hun mener psykologisk kompetanse har en helt naturlig plass i kommunen:

- Psykologer har innsikt utvikling og kommunikasjon og i alle livsfaser fra fødsel til død. Vi vet mye om normalutvikling og mestringsstrategier, men også om psykopatologi, risikofaktorer og hvordan vi kan forebygge og begrense alvorlige konsekvenser av psykiske plager i barndommen. Men kommunepsykologen kan utføre lite alene. Ved å gi råd veiledning eller opplæring av personer som er i kontakt med barn og ungdom, gjøres flere i stand til å håndtere psykiske vansker. Summen er bedre oppvekstvilkår for barn og unge, mener Holden.

Hun legger vekt på at rollen som kommunepsykolog kan bidra til at hjelpeapparatet unngår å sektorisere barna og til at hjelpetjenestene får en helhetlig innfallsvinkel til barns behov og utvikling.

Kortere køer

Leder for barne- og familietjenesten, Marit Aksnes, bekrefter at kommunepsykologen har økt bevisstheten om hvordan man kan jobbe for å få mest mulig psykisk helse ut av ressursene.

- Ved å dyktiggjøre andre faggrupper gjennom gruppeveiledning etter bestilling, eller ved å veilede i vanskelige enkeltsaker, bidrar kommunepsykologen til å gjøre de ansatte langt tryggere. Vi har for eksempel lært hvordan vi kan jobbe smartere med barna ved å veilede og samhandle mer med foreldre og barn sammen, sier hun.

Hun beskriver en kommune med mange utfordringer: Tung skilsmisseproblematikk, mange barn og unge som sliter og trenger hjelp, men med ventetid til BUP.

- Jeg er overbevist om at den kompetansen som kommunepsykologen tilfører, på sikt vil bidra til å redusere presset på spesialisthelsetjenesten, sier Aksnes.

Felles plattform

Framstad Holden legger vekt på at en kommunepsykolog som jobber på tvers, kan fungere som lim mellom etatene. Gevinsten er en felles faglig plattform og mer samhandling, sier hun.
 
 Bare en en fjerdedel av arbeidsdagen utfører hun direkte klientrettet arbeid. Det direkte kliniske arbeidet er avgrenset til barn i krise,gravide, barselkvinner og førskolebarn.

- Det er her potensialet er størst for å kunne forebygge skjevutvikling, men det er også her vi har størst behov for å lære mer om å avdekke barn i risiko, bekrefter Marit Aksnes.

Med 70-prosent stilling i en kommune med cirka 18 500 innbyggere vil hun ikke kunne være i nærheten av å dekke alle behov for individuelle konsultasjoner.

Mest igjen for ressursene

Ved å jobbe på denne måten, systemisk eller med indirekte klientbehandling, mener hun kommunepsykologen unngår å gape over for mye og at kommunen får mest igjen for ressursene.

Hun har fått tilbakemelding om at de ansatte i Barne- og familietjenesten i kommunen nå er mye mer oppmerksomme på ”psykisk helse” enn før.
 - Hvis psykisk helse blir en selvfølgelig størrelse på alle nivåer i Barne- og familietjenesten, er det godt håp om at et forebyggende perspektiv har slått rot, sier hun.

Gå til andre eksempler på hvordan psykologer jobber i førstelinjen.

Gå til informasjonssidene Psykolog i kommunen.