Tre år og et ukjent antall nattetimer og diskusjoner ligger til grunn når Bibi Schjødt, Anne Kari Hoel og Ragnhild Onsøien er i handelen med boka Psykisk helse som kommunal utfordring. Samtlige har flere tiårs erfaring som psykolog i førstelinjen.

Kommunen hadde vært deres faglige tumleplass lenge før Psykologforeningen gjorde psykologisk lavterskeltilbud til hovedsatsingsområde. Nå har de systematisert sine erfaringer og fylt opp kunnskapshull ved hjelp av gode kolleger. Resultatet er en samlet fremstilling av det omfattende feltet som kalles ´psykisk helsearbeid´ i kommunen.

Fra ord til handling

Bibi Schjødt, Ragnhild Onsøien og Anne Kari Hoel.

Individet i samspill med omgivelsene, er den røde tråden som snor seg gjennom kapitlene. I perspektivvalget ligger det også et tydelig politisk budskap:

- Vi tror det er et enormt potensial for å forebygge psykiske lidelser og plager ved hjelp av psykologisk kunnskap. Vi bruker ressursene feil når vi bruker dem til bare å behandle fremfor å forebygge, sier de til psykologforeningen.no.

I den trykkferske boka gir de kommunene oppskrifter på hvordan man kan gå fra ord til handling i det forebyggende psykiske helsearbeidet. Brukernes behov har bestemt bokas struktur. Her er konkrete eksempler fra hele livsløpet. Alt fra tidlige intervensjoner på individnivå til hvordan man kan jobbe med systemer for å spre psykologisk kunnskap på tvers av profesjonene og utvikle miljøtiltak med forebyggende effekt. Psykisk helse blir satt inn i et bredt samfunnsmessig perspektiv.

Med et slikt utgangspunkt kan livsoppholdsytelser gjennom NAV-kommune være et vel så viktig tiltak for å forebygge psykisk uhelse, som en psykologtime.

Les også: Psykologer godt mottatt i kommunene.

De praktiske eksemplene står i kø, og svært ofte har de et ansikt det er lett å gjenkjenne fra egen kommunehverdag: Du får vite både hvordan man samhandler om mora som bekymrer seg for utviklingen til åtte måneder gamle Anne, og hvordan man kan hjelpe senioren Sverre til å takle overgangen fra aktivt yrkesliv til pensjonisttilværelse. Vi lærer at det langt fra er patologi alt kommunepsykologer tar i - snarere tvert imot. Det er ikke minst kunnskapen om hva som er normalutvikling, som gjør dem nyttige i folkehelsearbeidet.

Vil hjelpe politikerne å prioritere

Målgruppen for boka er først og fremst ledere og ansatte i kommunen, men forfatterne vil også gjerne inspirere lokale folkevalgte.
- Politikere uttrykker ofte at de ønsker mer informasjon fra praksisfeltet, informasjon som de kan bruke som grunnlag for å prioritere viktig innsats. Her gir vi dem historier fra virkeligheten, og vi har gjort vårt beste for å vise dem hvilken rikholdig verktøykasse det er å øse av, sier Onsøien, Schjødt og Hoel.

De oppfatter at de har et budskap som harmonerer hundre prosent med samhandlingsreformen, og ble oppglødd da Jonas Gahr Støre som nyslått helsestatsråd, var raskt ute med å flagge betydningen av folkehelse og forebyggende arbeid.

- Vi mener boka vår gir helsemyndighetene, både nasjonalt og lokalt, konkrete holdepunktet for hvilken betydning systematisk helsearbeid kan ha i praksis, sier de.

- Målet må være tverrfaglig kommunal praksis som virker, som er kostnadsnyttig. Jo tidligere innsats, jo mer virker det.

Flere faggrupper må bidra

De understreker at mange forskjellige faggrupper er viktige bidragsytere i arbeidet med psykisk folkehelsearbeid. De vier likevel kommunepsykologene særlig oppmerksomhet, ikke minst på bakgrunn av ordningen for å rekruttere psykologer til kommunene som har eksistert siden 2009, og som foreløpig har resultert i 130 nye psykologstillinger i kommunehelsetjenesten.

De gir råd både til kommuner som ansetter psykologer og til psykologer som for første gang trår sine yrkessko i førstelinjen. Ikke minst oppfordres både arbeidsgiver og psykologene til å utarbeide en felles skisse for den nye psykologens arbeidsoppgaver og ansvar.

Boka gir en fyldig oppsummering av hva som finnes av aktuell norsk forskning om nytteverdien av å forebygge psykiske lidelser.