15. juni 2010 (endret 06. juli 2015)
Barn og unge i Bærum har fått bedre psykisk helse etter at terskelen til psykisk helsehjelp ble høvlet ned. Det er konklusjonen i en evalueringsrapport som baserer seg på brukernes egne tilbakemeldinger om Team for tidlig intervensjon – Psykologtjenesten ved Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PSBU).
De fleste mener at problemet de henvendte seg for, er blitt litt eller mye bedre etter behandling. Resultatet fremkommer etter at til sammen 138 foreldre og barn/ungdom mellom 11 og 18 år svarte på spørreskjema før og etter korttidsbehandling. Noen ble i tillegg dybdeintervjuet. Kun én ungdom rapporterte at situasjonen var blitt verre.
Prosjektleder og psykolog Anne Lothe Brunstad mener at psykologtilbudet med stor sannsynlighet bidrar til å løse problemene brukerne henvender seg med.
- Siden de fleste synes å være tilfredse og rapporterer om betydelig mindre vansker etter få samtaler, er det rimelig å konkludere med at tilbudet forbygger at mer alvorlige problemer får utvikle seg, sier hun.
De fleste av informantene mente at behandlingskontakten med psykologen var fra middels til god. De la vekt på at psykologen tok hensyn til hva de sa, raskt oppfattet problemet og at det ble snakket på en forståelig måte om ting som opplevdes om nyttig.
Ungdom gir ifølge Brunstad inntrykk av å profitere bedre på hjelpen enn de minste.
- Ungdommen selv eller foreldrene tar gjerne selv kontakt og signaliserer dermed et eierforhold til sine egne problemer. For de minstes vedkommende er det gjerne helsesøster som er pådriver.
Egenmotivasjonen og problemerkjennelsen er muligens derfor ikke så stor i denne gruppen. Det kan igjen innvirke på effekten av hjelpen, sier hun. I en del tilfeller, påstår Brunstad, kan helsesøsters bekymring skyldes psykiske vansker hos foreldrene, noe man vet kan påvirke samspillet med barnet på en negativ måte.
Brunstad mener evalueringen viser at tjenesten yter hjelp i tråd med det som myndighetene definerer som lavterskelhjelp.
Psykologtjenesten ved PSBU retter seg mot barn, unge og foreldre med problematikk som ikke kvalifiserer for tung diagnostikk, men som likevel trenger hjelp for å mestre hverdagen. Tilbudet er gratis og gis uten henvisning. Alle som henvender seg får kontakt med en fagperson på telefon samme dag, eller dagen etter for deretter å bli vurdert for samtale med psykolog. Tilbudet er en korttidstjeneste som hjelper dem som er i risikosonen for å utvikle psykiske vansker.
Synet på hva psykologer kan bidra med på skolene er litt snevert, mener PPT-leder Andrea Kanavin Grythe. I en ny rapport forklarer hun hvordan de kan hjelpe elever gjennom klassekameratene og lærerne deres.
Her finner du eksempler på hvordan PPT følger opp elever og ansatte i grunnskolen. Historiene er hentet fra virkeligheten, men personene er anonymiserte.
Bare 16 prosent vurderer tilgjengeligheten til psykisk helsehjelp i egen kommune som god, viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2019.
Jeg er et vandrende genetisk eksperiment: Jeg er enegget tvilling. Det er ingen tvil om at genene er viktige, men genene kan ikke oppdra barna våre. Det er det bare vi foreldre som kan gjøre.
Hvordan bidrar samfunnspsykologer til å skape et bedre samfunn? Om Book of Mormon, «generasjon prestasjon» og Guds død.
Vi er glade for tilleggsbevilgningen til psykologer i kommunene, men statsbudsjettet for 2019 er først og fremst nøytralt og viderefører etablerte satsinger. Vi ser få tydelige prioriteringer.
Emneord: førstelinjen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.