Catharina Elisabeth Arfwedson Wang
Britt Margareth Simonsen
Per Håkan Brøndbo
03. desember 2021
Fra 2003 og frem til i dag har cirka 2000 barn, ungdom, gravide og småbarnsforeldre fått et tilbud ved Psykhjelpen, og over 100 studenter har gjennomført sin første kliniske praksis der. I dag har ti studenter praksis hver tirsdag på fem helsestasjoner under veiledning av erfarne psykologspesialister, skriver Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, Britt Margareth Simonsen og Per Håkan Brøndbo. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Historia om Psykhjelpen og Blues Mothers – 18 års samarbeid mellom Institutt for psykologi, UiT og Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune.
Kronikken ble først publisert i Nordnorsk debatt /Nordlys 17.11.2021
I 2003 startet Institutt for psykologi og Forebyggende helsetjenester opp et samarbeid om etableringen av Psykhjelpen på helsestasjon for ungdom på ungdomshuset Tvibit. Atten år senere er Psykhjelpen etablert på fem helsestasjoner i Tromsø og dekker hele aldersspennet fra 0-20 år, samt gravide og småbarnsforeldre. Sammen har vi også utviklet mestringsgruppen Blues Mothers.
En dag i 2003 kom en student inn på kontoret til praksiskoordinator ved Institutt for psykologi (IPS). Studenten skulle skrive hovedoppgave om seksualundervisning for ungdomsskoleelever på Helsestasjon for ungdom (HFU). Hun hadde observert at flere av helsestasjonens ungdom var i behov for psykisk helsehjelp, og lurte på om hun kunne få gjennomføre sin hovedpraksis på HFU. Praksiskoordinator tente på ideen og kontaktet Forebyggende helsetjenester (FH) i Tromsø kommune med forslag om et samarbeid.
Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor, Institutt for psykologi, UiT Norges Arktiske Universitet
Britt Margareth Simonsen, enhetsleder, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune
Per Håkan Brøndbo, instituttleder, Institutt for psykologi, UiT Norges Arktiske Universitet
Vi trengte økonomiske ressurser til etableringen av Psykhjelpen på HFU. Derfor søkte vi og fikk innvilget forebyggingsmidler fra Extrastiftelsen (nå: Stiftelsen Dam) via Rådet for psykisk helse. Allerede i 2004 var fire studenter i gang med å drifte Psykhjelpen på Tvibit under veiledning av psykologspesialist. Tiltaket ble umiddelbart en stor suksess, og etter prosjektperioden ble Psykhjelpen implementert som et fast praksistilbud for studenter ved profesjonsstudiet i psykologi.
Psykhjelpen ble utformet som en lavterskel, psykologisk rådgivningstiltak. Erfaringene viste at terskelen for å søke helsehjelp kan være høy for ungdom. Hjelpen må derfor være lett tilgjengelig og nært der ungdommen befinner seg. Ved å plassere Psykhjelpen på HFU på Tvibit, ønsket vi å senke terskelen for ungdommen. Ungdommen kan selv ta direkte kontakt med Psykhjelpen i åpningstiden hver tirsdag, eller via helsesykepleier for å bli satt opp på time.
Psykhjelpen kan beskrives som et «trollgarn» som fanger opp både små og store utfordringer. Små problemer som kan vokse seg til store problemer uten psykologisk rådgivning, eller store problemer som ungdommen ikke tidligere har snakket med andre voksne om. Noen ungdommer kommer med bekymringer knyttet til kjærlighetssorg, mens andre kan streve med selvfølelsen, vennerelasjoner, ensomhet, konflikter, prestasjonsangst, sosial angst, nedstemthet og depresjon, spiseproblematikk, eller seksuelle overgrep og vold.
Psykhjelpen er for mange ungdommer det første møtet med psykisk helsetjeneste, og et viktig formål er å hjelpe ungdommen med å sortere i sine problemer og utfordringer. For noen ungdom løses problemet på Psykhjelpen, mens andre har behov for hjelp i andre kommunale tjenester eller i spesialisthelsetjenesten. Vi hjelper da ungdommen videre i form av kontaktetablering og videre henvisning.
Det er i overgangsfaser i livet at den psykiske helsen blir utfordret med økt forekomst av psykiske helseplager. Internasjonale studier viser at 10-15% av alle nybakte mødre, og 5-10% nybakte fedre strever med nedstemthet og depresjon. I 2011 implementerte derfor FH en metode for å tidlig fange opp og tilby nedstemte barselkvinner psykisk helsehjelp.
I 2011 var det imidlertid kun én ansatt psykolog i FH, og behovet for psykisk helsehjelp var langt større enn hva denne ene psykologen kunne tilby. Ideen om en egen mestringsgruppe for denne målgruppen ble dermed sådd, og FH kontaktet IPS med forespørsel om et samarbeid.
Mestringsgruppen Blues Mothers startet opp i 2012 og er for nybakte mødre som strever med nedstemthet eller depresjon i forbindelse med fødsel og barseltid. Målet med gruppen er å støtte kvinner som opplever barseltiden som utfordrende, gi kvinnene anledning til å møte andre i samme situasjon, og bidra til positivt samspill mellom mor og barn.
I de ti årene etter at den første mestringsgruppen startet opp er det gjennomført totalt 20 mestringsgrupper og cirka 160 kvinner har fått hjelp gjennom Blues Mothers. Flere norske kommuner har blitt inspirert og startet opp tilsvarende mestringsgrupper i egen kommune. Det er laget en egen nettside om Blues Mothers .
Blues Mothers er et viktig tilbud for nedstemte barselkvinner, men mange gravide og småbarnsforeldre har også behov for individuell hjelp. Etter modell fra Psykhjelpen på Tvibit søkte vi på nytt forebyggingsmidler fra Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler i 2016. Etter to prosjektår ble også Psykhjelpen for de minste implementert som et fast praksistilbud for studenter ved profesjonsstudiet i psykologi.
Psykhjelpen for de minste er et tilbud for gravide, småbarnsforeldre, og sped- og småbarn i aldergruppen 0 til 6 år. Den er lokalisert på Sentrum helsestasjon, men er et tilbud for hele befolkningen i Tromsø kommune. Typiske utfordringer som foreldre opplever er uro, søvn-/ spiseproblemer, eller bekymringer rundt barnets utvikling. Det kan også være utfordringer i forbindelse med svangerskap og fødsel, barseltid og i foreldrerollen, eller stress og belastninger i familien.
Psykhjelpen kartlegger behovet hos den enkelte familie, og i samarbeid med foreldre, helsesykepleier eller jordmor tilbys oppfølging eller henvisning til andre aktuelle hjelpeinstanser. Foreldre og barn kan henvises fra jordmor, helsesykepleier, føde- og barselavdelingen, fastlegen, eller de kan selv ta kontakt.
Parallelt med oppstarten av Psykhjelpen for de minste, var det et ønske om å etablere et lignende tilbud for barn og unge med målgruppe 6-16 år. Tromsdalen helsestasjon var først ute, deretter Kvaløysletta helsestasjon, og denne høsten også Langnes helsestasjon. Typiske problemer som det søkes hjelp for er tristhet, engstelighet, vennerelasjoner, konflikter, søvnvansker, eller uro og sinne.
Psykhjelpen for barn og unge jobber med barnet/ungdommen, med barnet/ungdommen sammen med foreldrene, eller bare med foreldreveiledning. Ved behov tilbys kontaktformidling eller henvisning til andre aktuelle hjelpetilbud i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Fra 2003 og frem til i dag har cirka 2000 barn, ungdom, gravide og småbarnsforeldre fått et tilbud ved Psykhjelpen, og over 100 studenter har gjennomført sin første kliniske praksis der. I dag har ti studenter praksis hver tirsdag på fem helsestasjoner under veiledning av erfarne psykologspesialister.
Det er ingen tvil om at dette er et fruktbart og fremtidsrettet samarbeid både for Tromsø kommune og UiT. FH har fått styrket sin psykologtjeneste gjennom samarbeid, utvikling og implementering av nye typer tilbud. Psykhjelpen gir nå årlig et tilbud til nesten 200 brukere.
For UiT er også samarbeidet av stor betydning. UiT skal utdanne fagfolk til landsdelen, deriblant psykologer som har kunnskap om og erfaring fra kommunal sektor. Statlige føringer er at kommunene skal overta flere av spesialisthelsetjenestens oppgaver. Derfor opprettes mange nye kommunale psykologstillinger.
Vår erfaring er at studenter med praksis fra Psykhjelpen har tilegnet seg viktig kompetanse for å gå inn i disse stillingene. Dette senker nyutdannede psykologers terskel for å søke stillinger i nord-norske distriktskommuner.
For mer informasjon, besøk nettsidene om Psykhjelpen
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.