I skrivende stund har den påtroppende regjeringen nettopp annonsert sin regjeringsplattform. Vi har gitt våre innspill til arbeidet , med ulike tiltak som vi mener vil styrke psykisk helse gjennom tjenester i kommunene, sykehusene og innenfor arbeid og utdanning.

Ambisiøs regjeringsplattform

Plattformen er ambisiøs når det kommer til psykisk helse , og basert på de visjoner og tiltak som presenteres, så virker denne regjeringen å ha tatt problembeskrivelsene innenfor tjenestene på alvor. Dette skal de ha all honnør for.

En liten advarsel kan være på sin plass, da flere vil påpeke at avtroppende regjering også snakket varmt om psykisk helse. Likevel synes plattformen å inneholde mer av den problemforståelsen fagfolk presenterer, og – viktigst – det legges opp til medvirkning fra arbeidslivets parter i prosessene.

Tillit og kontroll

En sentral endring som regjeringen har fremmet, er behovet for en tillitsreform. Men hva vil denne innebære?

Jeg tror det store flertallet av våre medlemmer vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av at dagens krav til registrering, dokumentasjon og styring ikke fungerer godt. Dette er en virkelighet som mange andre i offentlig sektor også påpeker.

Likevel er det vanskelig å se for seg at myndighetene skal legge opp til tjenester der den enkelte ansatte skal kunne avgjøre hva som er riktig bruk av tid og ressurser. Det er et naturlig behov for de folkevalgte å kunne vise velgerne at grepene de gjør, har den ønskede virkningen.

Så hvordan løse motsetningen mellom å gi den enkelte ansatt mer tillit og samtidig opprettholde kontroll over at befolkningen får de tjenester de har krav på? Det viktigste første skrittet er å sette i gang prosessen med å redusere mengden administrative prosedyrer og den byrden de medfører for den enkelte fagperson.

Jeg tror oppriktig at alle våre medlemmer ønsker å gi best mulig tjenester og i tillegg ser det gode i at tjenestene har etterprøvbarhet. Derfor er det ingen uenighet om målsettingen, men vi må bli enige om hvordan.

Medvirkning er sentralt

Medvirkning er helt sentralt for å kunne gi et godt bilde av situasjonen for de ansatte og felles utarbeidelse av gode løsninger, og det er betryggende at regjeringsplattformen anerkjenner dette.

Cecilie Daae, konserndirektør i Helse Nord, erkjente problemstillingen på Helsedagen denne høsten da hun beskrev hvordan hun i Helsedirektoratet utformet retningslinjer og målesystemer og trodde at dette var til stor glede, men deretter i sin rolle som konserndirektør ser at de ikke fungerer og oppleves som mistillit.

Løsningen er åpenbart at kvalitetsutvikling krever involvering og må starte fra bunnen og opp, og ikke tres ned over ansatte ovenfra og ned.

Trenger mer penger og flere fagfolk

En tillitsreform vil ikke løse alle utfordringer. Vi har vært klare på at det trengs mer penger og flere fagfolk inn i tjenestene, og at det er områder i samfunnet der psykologisk fagkunnskap er mangelvare. Til tross for dette kommer vi ikke unna at en bedre organisering av våre helse- og velferdstjenester er helt nødvendig for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Med andre ord er det spennende tider vi går i møte. En avsluttende og viktig betraktning: Vi står overfor potensielt fire år med en mindretallsregjering. Det gjør Stortinget til en viktig arena for utforming av politikk. Tro derfor ikke at regjeringsplattformen er siste ord i denne stortingsperioden for de beslutninger som skal fattes. Foreningens politiske arbeid vil behøves også overfor disse prosessene.