Kommentar

Vant fram med hjertesaker

Juehjertetr

2015 var året da Psykologforeningen fikk gjennomslag for flere av sine hjertesaker.

For ett år siden var vi spent på det året vi straks legger bak oss. Vi visste at regjeringen i 2015 ville legge fram en rekke meldinger og planer som kom til å få konsekvenser for psykisk helsefeltet og dermed for oss i foreningen og for dere som psykologer. Alle helsetjenestens ulike nivåer er lagt under helsemyndighetenes politiske lupe, og nå vet vi hvordan den sittende regjering ønsker at Helse-Norge skal se ut: Det står å lese i Primærhelsemeldingen, Folkehelsemeldingen og Nasjonal sykehusplan.

Det er godt kjent at Psykologforeningen har heiet fram en rekke av de forslag som nå ligger på bordet, og som vi ser på som reelle gjennombrudd for vårt helsepolitiske arbeid. Det gjaldt også den loven som trådte i kraft 1. juli i år, og som ga profesjonen henvisningsrett. Det har vært en årelang kamp for å få den på plass. Da statsbudsjettet 2016 ble lagt fram i høst, ble for første gang psykisk helse erklært som en av «vinnerne» , og vi satte tommelen opp for signalene om en styrket innsats på rusfeltet.

Lovfesting av psykologer

Ikke lenge etter ble sykehusplanen lagt fram – og stikkord som pakkeforløp , fritt behandlingsvalg, den gylne regel, og mer spesialisering gjør at vi fortsatt venter på hvordan utfallet blir for brukerne.

Med Primærhelsemeldingen kom et gjennombrudd for et helhetlig menneskesyn i førstelinjetjenesten. Når helsestatsråden nå har varslet endring i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester i 2016, som blant annet vil gi lovfesting av psykologer i kommunen , er det et tydelig signal om at regjeringen mener alvor med mantraet «pasientens helsetjeneste».

«Psykologer sitter på en kjernekompetanse som kommunene ikke skal kunne velge seg bort fra». Slik lød den klare meldingen fra ministeren. Det skal ikke lenger være postnummeret ditt som avgjør om du får den hjelpen du trenger. Støttepartiene til regjeringen har vært tydelige på at de deler denne oppfatningen.

Folkehelsearbeid

Å få lovfesting på plass har vært et viktig delmål i den strategien foreningen har lagt for å nå hovedsatsingsmålene både om psykologisk lavterskel og forebygging for barn og unge. Rett over nyttår forventer vi at lovforslaget om disse endringene blir lagt frem. Vi vil følge saken tett helt til Stortingspresidenten klubber vedtaket.

Når helsestatsråden under lanseringen av Folkehelsemeldingen rett før påske proklamerte at «Det er like sunt å være en del av et fellesskap som å slutte å røyke», var det en erkjennelse av at det skal mer til for å skape god helse enn gym og gulrøtter. Med signalet om å ville likestille psykisk og fysisk helse, innevarslet Folkehelsemeldingen et veiskille i folkehelsepolitikken. Storting og regjering peker på at psykologer i kommunen er forventet å bidra i lokalt folkehelsearbeid fremover. Å legge til rette for en god barndom er et av de viktigste folkehelsegrepene vi kan ta , sa fagsjef Andreas Høstmælingen til Stortingsrepresentantene under høringsmøtet, og presenterte to tiltak som Psykologforeningen mener vil gjøre en forskjell for barns og unges psykiske helse: Nasjonale, kunnskapsbaserte programmer for å forebygge mobbing og psykisk helse som tema i skolen.

Europeisk kongress

Året har ellers vært preget av at Psykologforeningen fikk være vertskap for den store EAWOP-kongressen , som ble en kjempesuksess, med rekordmange påmeldte, der verdens organisasjonspsykologer møttes til et omfattende program.  Kongressen bidro til at det er kommet i stand et fruktbart samarbeid mellom organisasjonspsykologimiljøer her i landet, og vi er glad for å ha slått ettertrykkelig fast at Psykologforeningen også er til for organisasjonspsykologene.  

Ser vi fremover vet vi at vi heller ikke neste år kommer til å mangle oppgaver:

Foruten lovfestingen av psykologer som forventes rett over jul, vil vi følge tett opp ressursprioriteringene i sykehusene. Helseministerens «gjeninnføring» av den gylne regel, som sier at psykisk helsevern skal ha større vekst enn somatikken, har vært trenert av helseforetakene siden stortingsvalget. I 2015 har vi sett mer av det samme, og vi forventer mer trykk fra Bent Høie i 2016 for å få levert den veksten han har lovet. Også pakkeforløp, tvang i psykisk helse, medisinfrie tilbud i alle helseregioner, og barnevern seiler opp som saker som vil prege vårt politiske arbeid neste år. Og i tillegg er Norge og Europa i en situasjon som krever mer av oss, og vårt engasjement utenom det vanlige. Det kan nok komme til å sette sitt preg på vårt arbeid i 2016.

Landsmøtet

2016 er internt i foreningen et viktig år, fordi det er landsmøte. De er alltid spesielle, med mange frister, forankringsarbeid og mye reisevirksomhet. Alt dette er arbeid som fyller meg med glede. Hvilke saker som vil prege møtet i november er ikke helt klart ennå. Men landsmøtet er jo en beslutningsarena for saker vi har levende debatter om i foreningen lenge før vi reiser til Sandefjord for å ta beslutningene. Derfor gleder jeg meg til å reise rundt og møte medlemmer i 2016. Jeg har allerede fått mange invitasjoner, og tar gjerne imot flere.

På landsmøtet er det også valg til sentralstyret. Jeg har gitt beskjed til valgkomiteen at jeg kunne tenke meg å fortsette også neste periode – og håper derfor på fornyet tillit.

Jeg ønsker alle en riktig god jul – og et godt nytt år.

Hilsen Tor

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.