Trekk i lønn

Foto: Shutterstock

På lønnsslippen skal det stå en oversikt over hvor mye du får utbetalt, og eventuelle trekk som arbeidsgiver foretar. I tillegg til de lovregulerte lønnstrekkene, finnes også andre grunner til at arbeidsgiver ønsker å trekke i lønnen din. 

For at arbeidsgiver skal vurdere å kreve tilbake penger fra arbeidstaker må det være en årsak til dette. Det skilles her mellom de tilfellene hvor man for eksempel ikke har jobbet, og dermed får redusert lønn. Dersom man har fast lønn vil det da trekkes en forholdsmessig andel av dette basert på eventuelt fravær. Slike trekk er unntatt fra de strenge reglene om trekk i lønn i arbeidsmiljøloven § 14-15, og kan gjennomføres uten nevneverdige problemer.  

Et tilfelle hvor arbeidsgiver kan ønske å kreve tilbake lønn er når arbeidstakeren har mottatt høyere lønn enn det som er avtalt, og som heller ikke er å regne som avtalte overtidstillegg. Ofte vil denne feilen skyldes arbeidsgiver, for eksempel ved at de som administrerer lønn ved virksomheten har registrert arbeidstakeren med et høyere lønnstrinn enn den egentlige skulle ha.   

I disse tilfellene, hvor feilen skyldes arbeidsgiver selv, må det vurderes om de i det hele tatt kan kreve pengene tilbake før man vurderer om det kan foretas trekk i lønn. Hvorvidt de kan dette avhenger en konkret vurdering hvor det legges vekt på hva som er rimelig. Hva som er å regne som rimelig avhenger fra sak til sak. Noen ganger vil det rimelige være å legge mer vekt på at feil som er gjort korrigeres, mens det i andre tilfeller vil være rimelig å anse den utbetalingen som er gjort for endelig og at det da ikke er grunnlag for trekk i lønn. Det finnes ingen generell regel for disse situasjonene, og vi anbefaler at du tar kontakt med Forhandlingsavdelingen  hvis du er usikker på om det arbeidsgiver krever er rimelig. 

I andre tilfeller kan feilen skyldes arbeidstaker selv. Dette kan for eksempel skje ved feil føring av overtidstimer, som fører til for høy utbetaling. Andre ganger kan det hende feilen skyldes at arbeidstaker ikke har vært i god tro, og har visst om feilutbetalingene i lengre tid. Manglende varsling til arbeidsgiver om slike forholdene taler for at pengene bør tilbakebetales. 

Tilbakekreving av feilutbetalt lønn 

Selv om det er utbetalt for mye lønn som arbeidsgiver kan kreve inn fra arbeidstaker, er det ingen selvfølge at dette kan gjøres gjennom trekk i lønn. 

For at arbeidsgiver skal kunne trekke i lønnen til en arbeidstaker som har fått for mye utbetalt, må det foreligge en avtale om å gjennomføre et slikt trekk. I mange arbeidskontrakter finner man klausuler som omtaler akkurat disse tilfellene – hvor arbeidsgiver forbeholder seg retten til å trekke arbeidstakeren i lønn dersom det har forekommet feil på forutgående lønnsutbetalinger.  

Dersom du er ansatt i det offentlige (sykehus, kommuner, m.v.) gir slike klausuler som utgangspunkt ikke arbeidsgiver rett til å trekke i lønn. Avtale som gir adgang til trekk i lønn følger av arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c. En slik avtale må avtales «på forhånd». For at en slik avtale skal være gyldig må avtalen være inngått etter at feilutbetalingen er skjedd, men før trekket gjennomføres. Det vil si at den klausulen som står i arbeidskontrakten ikke kan brukes som grunnlag for å trekke i lønn dersom arbeidsgiver tidligere har betalt ut for mye penger. Siden denne tolkningen av loven følger av uttalelser fra Sivilombudsmannen gjelder dette i utgangspunktet kun for arbeidsforhold i offentlig sektor, men det ryddigste er om man følger denne prosedyren også ved private arbeidsplasser, da det sørger for forutsigbarhet for begge parter og kan forebygge konflikter ved arbeidsplassen. 

I enkelte tilfeller kan trekk i lønn likevel gjøres uten avtale dersom arbeidstaker har gjort seg skyldig i økonomisk tap for arbeidsgiver ved forsett (viten og vilje) eller grov uaktsomhet. Akkurat hva som skal til i disse enkelte tilfellene avhenger av situasjonen. I noen tilfeller kan det være snakk om ugyldig fravær fra arbeidet over lengre tid, eller uriktig timeføring i stort omfang.  

Størrelsen på lønnstrekk 

Dersom arbeidsgiver har grunnlag for å foreta trekk i lønn må dette gjøres innenfor rimelighetens grenser. Lovgiver har her lagt en egen minimumsgrense for hvor mye lavere lønn en arbeidstaker kan ha som følge av slike trekk.  

Denne grensen er satt til det arbeidstaker «med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand». Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd, og sikter til det som er kjent som satsene for livsopphold. Disse satsene oppdateres årlig, og vil avhenge noe av hvor i landet arbeidstakeren bor, livssituasjon og forholdene for øvrig. For eksempel vil en arbeidstaker med flere barn kunne trekkes mindre i lønn enn en enslig arbeidstaker uten forsørgeransvar. 

Dersom det er gjort en feilutbetaling som arbeidsgiver kan kreve tilbakebetalt er det uansett ikke gitt at dette må gjøres gjennom trekk i lønn. Arbeidsgiver og arbeidstaker står i alle tilfeller fritt til å inngå en vanlig avtale om tilbakebetaling som ikke berører lønnen direkte. Vi anbefaler å ta kontakt med Skatteetaten angående hvordan dette kan påvirke skattenivået ditt. 

Videre anbefaler vi at du tar kontakt med Forhandlingsavdelingen på  forhandlingsavdelingen@psykologforeningen.no  hvis du har fått  for mye utbetalt og arbeidsgiver mener de har grunnlag for lønnstrekk.  

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.