Det skriver Marit Hermansen, president i Legeforeningen og Rune Frøyland, leder i Akademikerne Helse i Dagens Næringsliv 29. november.

Tidenes lengste sykehusstreik endte med tvungen lønnsnemnd i oktober. En konflikt om kontrollen over legers arbeidstid – som har avdekket og forsterket den grunnleggende mangelen på tillit mellom ledelsen og ansatte i sykehusene. Hard HR, lange beslutningslinjer og pasientnære ledere uten reell beslutningsmyndighet, skaper stadig større frustrasjon. Bekymringene for uforsvarlig arbeidsbelastning, manglende åpenhetskultur og et ensidig økonomifokus, vokser.

På St. Olavs Hospital skrev en lege at årevis med dårlig personalpolitikk har gjort at de har mistet tilliten til at ledelsen vil deres beste.

Den norske modellen en styrke

Den norske modellen har frem til nå vært den kanskje aller største styrken i norsk arbeidsliv. Men vi ser effektene av en modell under press: En fersk AFI-rapport viser at medbestemmelsen i arbeidslivet går nedover. Nesten 50 prosent av de spurte mener at det går i mer autoritær retning. Fafo la i september frem nye tall om varsling og slår fast at det er blitt vanskeligere for ansatte å melde fra om kritikkverdige forhold. Arbeidsminister Anniken Hauglie erkjenner at samarbeid må til for å dempe konfliktnivået – og inviterer partene inn i utvalg som både skal se på alvorlige arbeidstidskonflikter og varslingsbestemmelsene. Situasjonen i sykehusene setter utviklingstrekkene i arbeidslivet på spissen. Som kommentator Aksel Braanen Sterri skrev i Dagbladet i september: «Legeforeningen advarer mot at Spekter vil rasere den norske modellen. Det kan dessverre se ut til at den er rasert allerede».

"

Medbestemmelse og forankring lønner seg

"

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten tar på sin side til orde for enda sterkere styring. Senest i DN 20. november er hennes hovedbudskap at ledere må tørre å lede – på bekostning av konsensus og kompromisser. Bratten hevder at «hvis du som leder blir målt på om alle de tjue fagforeningene i sykehuset er enige i det du mener er rett å gjøre, blir det mye «hit eit steg, og dit eit steg» mellom ulike tillitsvalgte for å finne kompromisser». Hennes forhistoriske budskap står i sterk kontrast til forskning og studier som tydelig slår fast det motsatte: Medbestemmelse og forankring lønner seg.

Pasientnære ledere

Arbeidslivsforskerne Stein Amundsen og Øyvind L. Martinsen skriver i samme avis denne måneden: «Myndiggjørende ledelse vil sannsynligvis fungere meget godt i organisasjoner hvor det er fornuftig at beslutninger blir tatt der jobben faktisk utføres». Få steder er dette mer relevant enn i sykehusene. Gode beslutninger tas best av de som daglig møter pasientene og ser hvor skoen trykker. Men pasientnære ledere lider under manglende myndighet til å utøve ledelse, og deres stemme blir i altfor liten grad hørt.   

Helseminister Bent Høie og Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen er begge tydelige på at tilliten i sykehusene må gjenopprettes. Vi er helt enig, men hvordan får vi dette til i praksis?  

Vi foreslår tre prinsipper for å løse tillitskrisen i sykehusene:

1.  Alle må bli hørt gjennom reelt partssamarbeid
2.  Involvering, medvirkning og medbestemmelse er nøkkelen til suksess
3.  Pasientnære ledere må få større beslutningsmyndighet

Det blir stadig tydeligere hvordan dagens ledelsesideologi i kunnskapsorganisasjoner som sykehus har spilt fallitt. Kontroll og ensidig styring må erstattes av ledelse som fremmer tillit og samarbeid. Sykehusansatte har et genuint ønske om å fornye og forbedre, men blir heller kontrollert og sanksjonert. Det er på høy tid at arbeidsgiver gir pasientnære ledere økt delegasjon av myndighet og ansvar.  

Skal sykehusene våre stå rustet til å møte morgendagens krav og forventninger til behandling og kvalitet, må pyramiden snus. Da må fagmiljøene få reell medbestemmelse og medvirkning. Først da etterlever vi den norske modellens kjerneverdier i praksis.