Stadig flere psykologkvinner i kommunene

Kvinne går forbi veggur

Har psykologkvinner større yrkesdeltakelse enn tidligere? Jobber de redusert – og hvor mye redusert? Og jobber de redusert i et kortere tidsrom enn tidligere?  

Kommunene og fylkeskommunene er et området som sannsynligvis vil ha størst vekst i årene fremover. Det er 80 prosent kvinner blant psykologene i norske kommuner. I 2005 var det 72 prosent kvinner blant psykologene i kommunenorge. Utviklingen ligger her litt foran andre arbeidssektorer for psykologer.

Nærmer seg hverandre

Blant psykologene i kommunene jobber 36 prosent av kvinnene deltid, mens av mennene jobber 29 prosent deltid. Dette har endret seg fra 2005 da 47 prosent av kvinnene jobbet deltid, mens av deres mannlige kollegaer jobbet bare 16 prosent deltid. Det ser altså ut til at de kvinnelige og mannlige psykologene i kommunene nærmer seg hverandre! Tallene her er imidlertid små og det er frivillig deltid vi her snakker om.

Å jobbe deltid rommer fra noen få prosent og opptil 80/90 prosent jobb. Gjennomsnittlig jobber alle psykologer i KS i 90,2 prosent av full arbeidstid. Lærere jobber 84 prosent av full jobb, mens de som jobber i helse og sosialsektoren jobber gjennomsnittlig i 69 prosent av full jobb. 

Vi går litt inn i tallene for kommunene og ser på kjønnsfordelingen blant psykologene i 2015. Kvinnene, som det er mange av, jobber i gjennomsnittet 89,6 prosent, mens mennene jobber 92,8 prosent av full jobb. Endringen siden 2005 har vært markert. Da jobbet kvinnene gjennomsnittlig 83 prosent av full jobb, mens mennene jobbet 94 prosent.

Sykehusene ble flyttet fra fylket (del av KS/PAI-statistikken) og til egne helseforetak ved årsskiftet 2001-2002. Fra 2003 og fremover finner vi bare kommunalt/fylkeskommunalt ansatte utenfor sykehusene. Og den gjennomsnittlig stillingsstørrelse gikk ned fra rundt 93 prosent (1998) til rundt 86 prosent (2005).

Mer deltid i kommunene

Det er de kommunalt ansatte som tar deltid, mens de gjennomgående jobbet full tid på sykehusene. Dette gjelder i all hovedsak psykologkvinnene og det gjaldt også i 2005.

Det begynner å blir interessant når vi ser på om dette varierer med psykologens alder. I 2015 jobbet psykologkvinner 94,5 prosent av full jobb når de var under 30 år. Når de er over 30 år, og de (antagelig) får barn, blir denne jobbprosenten redusert til 90. Så holder den seg relativt konstant på 90 prosent fra og med 30 år og til psykologkvinnen blir 60 år. Kvinnene over 60 år jobber kun 83,2 prosent av full jobb. Man kan spørre seg om de eldre yrkesaktive kvinnene har funnet at lykken ikke er å jobbe så mye? Skal de passe barnebarn?

Eller er de gift med en eldre mann som har gått av med pensjon? De mannlige psykologer jobber gjennomsnittlig 96 prosent når de er over 50 år – en prosent de beholder yrkeslivet ut. Det er bemerkelsesverdig at ikke den yrkesaktive prosenten for kvinnene går opp når barna blir noe større.

Jobber mye

Oppsummert kan vi si at psykologkvinnene er i klart flertall i kommunen, og de jobber mye i forhold til andre yrkesgrupper. Sammenlignet med 2005 jobber nå færre psykologer deltid, og de som jobber deltid, jobber flere timer og/eller de jobber redusert i et kortere tidsrom. Kvinner og menns mønster nærmer seg hverandre. Dette gjelder kommuneansatte psykologer. Men disse jobber derimot mindre enn deres psykologkollegaer i spesialisthelsetjenesten.

Hvorfor jobber de både oftere redusert og når de jobber redusert jobber de i mindre stillingsandel enn i spesialisthelsetjenesten? Se redegjørelse i et senere Medlemsnytt om heltid og deltidsarbeid for kvinner i spesialisthelsetjenesten.  

Kilder: Kommunenes og fylkeskommunenes statistikk, PAI-registeret 2005, KS Hovedpublikasjonen 2015

Emneord: kjønn

Share |
Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.