Psykisk helse på agendaen

Håkon Kongsrud Skard

Håkon Kongsrud Skard, president i Psykologforeningen. (Foto: Fartein Rudjord)

Etter ett år med pandemi begynner de folkevalgte å innse at den også kan ha konsekvenser for den psykiske helsen. Samtidig er responsen for spredt og for svak.

Gjennom hele pandemien har foreningen holdt frem at myndighetene må ta hensyn til psykisk helse i sin håndtering. Både gjennom informasjon om selvivaretagelse og tilgjengelige ressurser, samt gjennom å ruste opp tjenester som var underdimensjonerte fra før.

Særlig det sistnevnte har vært sentralt, fordi det tar tid å bygge opp tjenester i helseforetak og kommuner, gjennom rekruttering, opplæring og implementering. Vi har derfor tilbudt flere løsninger som kan bidra til dette – på kort, eller aller helst lang, sikt. Dessverre har dette i liten grad blitt etterfulgt. Før nå.

Oppmerksomheten har i stor grad kommet av at medlemmer har meldt bekymring gjennom media, både via enkeltrapporter fra tjenestene og via debattinnlegg. Det er flott å se medlemmer bruke sin stemme i samfunnsdebatten på denne måten.

Likevel ser vi at den politiske dynamikken tar overhånd når Stortinget skal forholde seg til bekymringen. Forsvar av etablerte løsninger fra regjeringen møter markeringsbehov fra opposisjonen, noe som resulterer i lite tilfredsstillende løsninger som ikke er i tråd med våre anbefalinger for tjenestene. Stortingets vedtak er av det gode, men ikke av det beste. Regjeringen bevilger 200 millioner til psykisk helsevern. Opposisjonen trumfer gjennom en midlertidig stans i nedleggelse av døgnplasser samt en økning i antall hjemler for avtalespesialister. Begge deler er utviklinger vi ser på som positive, all den tid vi har ment døgnkapasiteten har blitt nedbygd i for stor utstrekning og at helseforetakene ikke har økt antall avtalespesialister i tråd med verken nasjonale føringer eller befolkningens behov.

Disse tiltakene bidrar dog lite til å utvikle tjenestene videre. De tar ikke inn over seg at det knapt finnes en kommune med et psykisk helsetilbud til hele sin befolkning. De tar ikke inn over seg at psykisk helsevern og TSB ikke har fått ressurser som står i samsvar med økte oppgaver. De tar ikke inn over seg at sammenhengen mellom arbeidsrelaterte tiltak og psykisk helsehjelp blir vesentlig i etterkant av pandemien. De forholder seg ikke til den kvalitetsreformen vi mener er vesentlig for tjenestene, eller behovet for sammenhengende og helhetlige tjenester. Aller viktigst: De bidrar lite til et bedre tilbud til barn og unge, den gruppen som det meldes størst bekymring for.

Det er kanskje uunngåelig at resultatet tar en slik form i et valgår, men det er likevel nedslående. Vi bør likevel ta med oss det positive som er å finne. Stortinget har vist en vilje til å styrke tilbudet. Psykisk helse har blitt et tema i valgkampen. De folkevalgte har vist en skepsis til om helseforetakene evner å prioritere psykisk helse i tråd med befolkningens behov og WHO sine anbefalinger.

Vi står støtt i vår politikk, og jeg tror fortsatt at vårt budskap er så faglig solid og så i tråd med befolkningens behov og ønsker at vi til slutt når frem. I mellomtiden får vi ta det vi får, jobbe stødig videre i både tjenestene og foreningen og vente på vår og vaksine.

 

Alt godt,

Håkon Kongsrud Skard

president

Developed by Aplia and ABC Data - Powered by eZ Publish - Om informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.